Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

5.3.3 Filmsekvens 2
Andre sekvens ble vurdert til å være preget av dialogisk dialog. Det er Said som tar initiativ til
tema. Dette handler om hvordan han har hatt det i forhold til skole og venner de siste årene.
Said forteller at han ikke har det som andre på samme alder, og at han alltid er redd for å
miste vennene sine. Cecilie ønsker å høre hva Noor tenker om det som blir sagt. Noor sier at
dette er problem alle i familien har - at alle er redde og utrygge. Hun utdyper videre sine
opplevelser i forhold til dette. Theo forteller at familien har flyttet 23 ganger i løpet av de siste
fire årene, og at de har bodd syv ulike steder i Norge.
Cecilie stiller mange åpne spørsmål og sjekker ut at hun har forstått det som blir sagt. Det er
stor deltakelse av alle i denne sekvensen, og det er Noor som snakker mest av foreldrene.
KUNSTIG SITAT FRA INTERVJUENE:
Noor Det jeg ønsker å si sier jeg ikke. Jeg skulle ønske jeg kunne si det jeg tenker på. At jeg
ser barna mine vokse opp, bli større. Se på Said. Han er stor nå, tenåring. Han har
rett til å leve et liv som andre på samme alder, rett til å forelske seg. Det er normalt.
Men han er redd for å gjøre det. Han kan ikke. Det var dette jeg ønsket å si i
samtalen. Barna har mistet respekten for oss voksne. Jeg kan ikke gi dem råd. Jeg er
bekymret for fremtiden til Said. At han skal få problemer når han får sin egen familie.
Han lever ikke et normalt liv. Vi er ikke ansvarlig for dette. Jeg forsøker å være sterk,
men jeg er dømt til å være svak. Jeg greier ikke skjule min svakhet overfor barna. Alle
sier jeg er sterk, men jeg er veldig svak.”
Theo “Her er jeg skamfull fordi vi er i denne situasjonen. Vi er som en trebit i vannet, som
i en sjø med bøler. Vi vet ikke hvor den fører oss. Det er så vanskelig. Vi har ingen
frihet. Jeg er skamfull overfor familien min, spesielt overfor sønnen min. Jeg hørte
hva Said sa, og jeg tror jeg forstår. Jeg vet at han er sliten, og jeg synes synd på ham.
Han forteller om skolen og vennene sine, og at han er redd for å ta kontakt med
andre. Han er i en vanskelig situasjon. Jeg føler meg veldig, veldig svak. Dette er
overgrep. Vi har ingen frihet. Vi har ikke frihet til å velge. Det er vanskelig for oss.
Hvor må vi reise neste gang?
5.3.4 Filmsekvens 3
Tredje sekvens ble vurdert til å være preget av dialogisk dialog. Det er Said som tar initiativ
til tema. Dette dreier seg i hovedsak om at han opplever foreldrenes bekymring stressende og
belastende. Han forteller at mor ringer ham mange ganger om dagen, både når han er på
skolen og i fritiden. Theo sier at det er fordi de er så redde, fordi de har mistet så mye. De kan
ikke miste barna. Cecilie spør foreldrene om de er redde fordi de ikke vet hva som kan skje
når barna er ute? Theo bekrefter at det er riktig. Noor forteller at et av barna slo av mobilen da
43