Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

Under samtalen med familien Art ga Aud mange råd om hvordan Arne kunne håndtere
problemene. Både Astrid og Arne formidlet lite av hva de tenkte om dette, bortsett fra at Arne
ved en anledning sa at han ikke var enig med mor og Aud. Dette kan ha sammenheng med at
Aud i liten grad etterspurte familiens tanker, følelser og opplevelser, slik at deres emosjoner
vanskeligere ble tilgjengelig. Ved at Aud fortalte Arne hva som kunne være hensiktsmessig å
gjøre, sto hun i fare for å sette ham i en objekt – posisjon. Om dette var tilfelle kan en si at
Arne ble forstått utenfra, i motsetning til i en subjekt – posisjon der han ville vært ”ekspert”
på egne opplevelser. Det er samtidig viktig å synliggjøre at Astrid tilsynelatende satte pris på
at Arne fikk råd i forhold til problemene. Følgende utsagn fra Astrid kan underbygge dette;
”Vi kan takke Aud veldig mye (latter). Vi er veldig takknemlig for å ha Aud. Ja, så ho har
gjort noe med Arne, jeg merker at ho får tak på ham liksom. Og at han har tiltro til ho. Ja, så
det er jeg veldig glad for.”Astrid uttrykte både takknemlig og glede over Aud som terapeut,
og det ser ut til at hun også snakket på vegne av Arne. Kanskje ønsket hun i en ”posisjon”
som mor at noen kom med konkrete forslag eller løsninger? Det virker videre som hun var av
den oppfatning at Aud hadde vært til hjelp for sønnen. En skal ikke se bort fra at Astrid var i
en situasjon der hun følte hun ikke maktet å hjelpe, eller at hun var i tvil om hva hun kunne
gjøre? Under nettverkssamtalen snakket de også om at Arne hadde forholdt seg til mange
forskjellige terapeuter i løpet av oppfølgingen ved FUT. Det kom frem at dette hadde medført
lite kontinuitet, noe Arne bekreftet hadde vært vanskelig. Da Astrid sa; ”så er det jo mange
tilbakefall au da, men det går sagte framover”, var det til alt å dømme inneforstått at hun
kunne takke Aud for dette.
Cecilie virket å være opptatt av å lytte til det familien Clive hadde å fortelle. Ved at hun hørte
på historiene og stilte flere åpne spørsmål, inviterte hun familien til å snakke om hva som
opptok dem i øyeblikket. Anderson og Goolishian (1992) beskriver den terapeutiske samtalen
som en sirkel av mening. Terapeutens spørsmål inviterer familien til å fortelle sine historier,
der denne videre kan få plass i terapeutens forståelse. Nye spørsmål kan oppstå ut fra dette
med nye invitasjoner til familien. Ved at Cecilie undret seg over egen forståelse, virket hun
genuint opptatt av å sette seg inn i hvordan Said og foreldrene hadde det. Dette rettet fokus
mot det de uttrykte som sin opplevelse, hvilket åpnet for at en subjekt subjekt posisjon kunne
bli ivaretatt. Gjennom å bli forstått innenfra hadde Said og foreldrene større mulighet til å få
adgang til sin opplevelsesverden utenfor seg selv - i Cecilies forståelse (Schibbye, 1996). En
kan si at det ble lagt til rette for en affektiv inntoning. I henhold til Schibbye er dette vesentlig
57