Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

snakker om dette. Mor vet ikke, men hun tror søsken hadde hatt det verre i dag om de ikke
hadde hatt en beskyttelsesmur. Hun ser at de sliter med mange ting, men tror det er viktig å
beskytte seg.
Aud er den som snakker mest, og det er hun som tar initiativ til tema. Hun undrer seg over
tankene Arne har om beskyttelsesmur, og inviterer Astrid til å dele sine tanker om dette.
Dialogen om samtaleemnet stopper opp ved at Aud stiller et spørsmål som dreier fokus over
på et annet tema. Astrid og Arne sier tilnærmet like mye.
KUNSTIG SITAT FRA ASTRID I INTERVJUET:
”Jeg har mange tanker om tema vi snakker om. Jeg får også nye tanker ut fra det Aud sier
som jeg reflekterer over. Det er bekymringsfullt hvis beskyttelsesmuren blir for høy. Det kan
ødelegge for Arne, for eksempel når han skal bygge relasjoner til andre mennesker. Jeg
skjønte ikke hva Arne mente med at det ikke nytter å ha mur til far, men han har sikkert
tanker om det selv.”
5.1.5 Filmsekvens 4
Fjerde sekvens ble vurdert til å være er preget av monologisk dialog. Det er Aud som tar
initiativ til alle tre tema. Det første omhandler at Arne har hatt en positiv utvikling, slik hun
ser det. Videre snakker Aud om at det er nødvendig at han våger å møte vonde og såre ting –
at dette kan føre til endring. I siste del av sekvensen fokuseres det på situasjonen her-og-nå i
samtalen. Arne får spørsmål om han opplever den håpløs, eller om det er tomhet inni ham?
Arne rister på hodet. Aud tror at filming kanskje ikke var noen god ting, og at det er forståelig
at han synes samtalen er vanskelig. Arne sitter med bøyd hode gjennom hele sekvensen.
Bortsett fra at han sier ”mmm” to ganger uttrykker han ingen ting verbalt. Mor sier tre ord.
Helt mot slutten stiller Aud flere spørsmål som Arne ikke besvarer. Det er tre pauser i
tilknytning til disse.
KUNSTIG SITAT FRA ASTRID I INTERVJUET:
”Jeg er veldig takknemlig overfor Aud. Hun har gjort noe med Arne – får liksom tak på ham.
Vi har stor tillit til henne. Selv om det oppleves håpløst for Arne, ser både Aud og jeg små
fremskritt. Det gjør meg glad. Det skaper noe i meg når jeg ser at Aud har tro på dette. Til
tross for tilbakefall går det sakte fremover. Jeg har tro på dette.”
36