Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

7.0 AVSLUTNING
I denne studien er foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler utforsket og diskutert ut fra
et dialogistisk perspektiv. Alle foreldrene som deltok formidlet mange indre dialoger, både i
sekvenser som ble vurdert til å være preget av monologiske og dialogiske dialoger.
Terapeutisk er dette interessant fordi det kan si noe om at tanker, følelser eller opplevelser
som var viktige kanskje ikke kom frem i den ytre dialogen? En utfordring kan derfor være å
”finne” en terapeutisk praksis som inviterer til at indre dialoger kan komme til uttrykk i den
ytre samtalen.
Ut fra tolkninger som er gjort er det grunn til å se både monologisk dialoger og dialogiske
dialoger som betydningsfulle under en nettverkssamtale. Det kan se ut til at den monologiske
dialogen var med på å skape en dynamikk i den ytre dialogen som var viktig for noen av
foreldrene. Videre at terapeutene under nevnte sekvenser formidlet tanker og forslag til
løsninger, som etter alt å dømme var til hjelp eller støtte for foreldrene. Ut fra dette kunne det
være interessant å utforske betydningen av monologiske dialoger ytterligere. Dette både med
henblikk på indre dialoger og uttrykksformer her, og i hvilke sammenhenger den enkelte
deltaker opplever monologiske dialoger nyttige.
Andre funn i studien tyder på at indre dialoger i større grad er knyttet til tema i den ytre
samtalen ved dialogiske dialoger, sammenlignet med i monologiske dialoger. Det kan også se
ut til at foreldrenes indre dialoger samsvarer mer med både det de selv og andre uttrykker
verbalt i den ytre samtalen i samtaler som preges av dialogiske dialoger. Ut fra gjennomgang
av de spesifikke filmsekvensene og samtalene i sin helhet, gir etter alt å dømme dialogiske
dialoger større rom for polyfoni av både indre og ytre ”stemmer” i samtalen, sett i forhold til
monologiske dialoger.
Det er gjort forsøkt på å synliggjøre at terapeutenes holdninger, perspektiver eller forståelse
kan være vesentlig for å generere dialog mellom deltakerne i en nettverkssamtale. Videre at
dialogisme omhandler en tenke- og handlemåte, og at dialog kan fremmes ved at deltakerne
lytter til hverandre og tenker sammen. Tilstedeværelse og respons på uttrykk er av betydning
for å skape polyfoni, som igjen kan bli en ”kilde” for å gi indre dialoger et uttrykk i den ytre
samtalen.
65