Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

1.0 INTRODUKSJON
1.1 Bakgrunn for studien og valg av tema
Denne studien er gjennomført ved Familie- og Ungdomsteam (FUT), Avdeling for barn og
unges psykiske helse (Abup), Sørlandet sykehus helse foretak. Den er basert på Jaakko
Seikkula og Peter Rober sin anvendelse av Mikahil Bakhtins teorier om dialog og dialogisme,
anvendt i en terapeutisk praksis. Det grunnleggende ved Bakhtins forståelse er at mennesket
er født dialogisk, at enhver språklig uttalelse er en ytring og at språket i sin natur er dialogisk
(Bakhtin, 1986).
Life by its very nature is dialogic. To live means to participate in dialogue: to ask
questions, to heed, to respond, to agree, and so forth. In this dialogue a person
participates wholly and throughout his whole life: with his eyes, lips, hands, soul,
spirit, with his whole body and deeds. He invests his entire self in discourse, and this
discourse enters into the dialogic fabric of human life, into the world symposium
(Bakhtin, 1984, s. 293).
Studien har som hovedmål å utforske og beskrive foreldres tanker, følelser og opplevelser,
også benevnt som indre dialoger, under nettverkssamtaler. Data er innhentet ved at foreldre
ble intervjuet i etterkant av samtaler. Ønsket er at studien kan gi økt forståelse og kunnskap
om dialogiske prosesser i møte mellom ungdom, foresatte og deres terapeuter. Videre at den
kan være et bidrag i arbeidet med å kvalitets- og videreutvikle egen praksis ved enheten.
Dialog kommer av det greske ordet dialogos som betyr samtale (Cappelens leksikon, 1983). I
vår tid benyttes ordet gjerne for kontakt eller drøftelser mellom parter som forsøker å forstå
hverandres synspunkter (ibid). Dialog kan knyttes helt tilbake til Sokrates. Kjernen i Sokrates`
liv og livsverk var kanskje tanken om at det enkelte menneske har de viktigste sannheter inne
i seg – som et skattekammer (Steigen, 1972). Sokrates så det som sin oppgave å hjelpe den
enkelte til å oppdage skattene, og å gjøre bruk av dem. Dette kunne han bidra til ved å være
”jordmor” for andres tanker, gjennom samtalen - dialogen (ibid). Den filosofiske dialog, også
kalt den sokratiske samtale, kjennetegnes ved at det ikke finnes fasitsvar. Dennes oppgave er
å gi hjelp til at ny innsikt og forståelse kan skapes gjennom samtalens åpne karakter eller
dialogiske utsagn. Ut fra denne forståelsen er dialog mer enn å snakke sammen, utveksle
meninger og synspunkter eller skape enighet.
7