Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

hvilken retning samtalen fortsetter. De som er til stede har rett til å komme med kommentarer
når de ønsker det (Seikkula, 2003). Kommentarene bør ikke avbryte en pågående dialog, og
den som snakker må tilpasse sine ord til det som er tema i samtalen (ibid).
6.2 Refleksjon
Beate og Birte inviterte flere ganger til å benytte refleksjon seg i mellom under
nettverkssamtalen. Andersen (1994b) beskriver en reflekterende prosess som et skifte mellom
deltakerne, eller en veksling mellom å lytte og å snakke. Når en konverserer med andre, er
man i en ytre dialog, og når en lytter har man en pågående dialog med seg selv. Andersen
tenker at skiftingen fra å lytte til å snakke og tilbake igjen kan ses som å fokusere på det som
det snakkes om fra to ulike perspektiv – fra den indre og fra den ytre samtalen. Å snakke,
enten til seg selv eller andre, er en prosess som foregår hele tiden. Denne prosessen er en del
av en pågående søking etter å forstå seg selv og de omstendighetene en lever under, og videre
å forsøke å bli klar over hvordan man skal forholde oss til disse (ibid). Målet for den
reflekterende samtalen er å ivareta de følelsesmessige reaksjonene som familien vekker hos
terapeutene, der håpet er at så mange forskjellige eller motstridende observasjoner som mulig
kommer frem (Seikkula, 2000). ”Det ”riktige” resultatet oppstår i samhandlingen mellom alle
de subjektive sannhetene. På sett og vis oppstår sannheten i samtalen” (ibid, s.121). En
reflekterende samtale kan ut fra dette skape rom for alternative beskrivelser og løsninger, som
igjen kan hjelpe den enkelte i nettverket til å forstå seg selv og de andre bedre. Bruk av
refleksjon i samtalen kan føre til at familien ser noe de ikke har sett før, eller at de ser et
problem forskjellig fra hva de har gjort tidligere (Andersen, 1994b). Og kanskje enda
viktigere er det at denne prosessen kan frembringe flere indre dialoger hos deltakerne
(Andersen, 1994a). Bruken av refleksjon er misforstått i det øyeblikket terapeutene blir
opptatt av å overbevise, eller de har til hensikt å få deltakerne til å tenke i en spesiell retning.
Innledningsvis i filmsekvensen som det ble vist til i forrige avsnitt snakket Birte og Beate
sammen om et spørsmål Bendik stilte. Etter kort tid henvendte Birte seg imidlertid til Bjørn,
hvilket medførte at refleksjonen dem i mellom ble kort. Det er interessant å stille spørsmål om
en videre refleksjon mellom terapeutene ville fått betydning for de øvrige deltakerne? Kunne
deres tanker eller undring over det som ble formidlet utgjort en forskjell for familien? Ville
54