Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

Randi Ropstad, medforsker/kollega ved FUT, og jeg har jobbet tett sammen under hele
forskningsprosessen. Vi har felles utgangspunkt i tre nettverkssamtaler der vi selv ikke har
med- eller behandlingsansvar. Ved at hun har intervjuet ungdom og jeg foreldre i etterkant av
samtaler, har vi spesifikt utforsket indre dialoger i samtalen. Resultatene presenteres i to
mastergradsoppgaver. Oppgavene har store likhetstrekk i teori- og metodedel ut fra at vi har
samme teoretiske innfallsvinkel, samt at vi har jobbet parallelt ved innsamling av data.
Parallelt med våre studier har Per Arne Lidbom, psykolog ved FUT, startet sitt
doktorgradsarbeid med tema ”Nettverksdialoger – et møte på grensen mellom indre og ytre
dialoger.” Han har vært sentral under planlegging av studiene, ved utvelgelse av sekvenser, og
ved analyse og diskusjon av funn. Videre i oppgaven omtaler jeg oss som forskerteamet.
Forskning innen arbeidet med nettverksdialoger har i stor grad vært rettet mot
nettverkssamtalens deltakere, deres uttrykk og ulike responsprosesser som skjer under
samtalen (Seikkula et al., 2009). Dette er forskning som har gitt nyttig kunnskap om hvordan
ulike dialogformer fremstår i terapeutiske samtaler, og den har også vært av betydning for å
utvikle og anvende ulike kvalitative metoder for analyse av dialoger (ibid). Når det gjelder
dette prosjektet, fremstår arbeidet til Peter Rober som sentralt. Hans forskning har i hovedsak
omhandlet hvordan terapeutens indre dialoger påvirker og blir påvirket av den ytre dialogen.
1.2 Ideologi og praksis ved FUT
Sentralt i arbeidet ved FUT er møtet og dialogen med den enkelte ungdom og deres
familie/nettverk. Gjennom undervisning arbeides det mot et felles faglig ståsted og en felles
ideologi. Det viktigste perspektiv og teorigrunnlag er nettverksarbeid, dialog- og
relasjonskunnskap. Et hvert møte innen psykisk helsearbeid er eksistensielt og unikt. Hvordan
vi forholder oss og arbeider i forhold til andre mennesker, blir derfor viktig (Haugsgjerd
2002). I St.meld. nr. 25 (1996-1997), refereres det til at psykiske lidelser skulle løftes ut av
den medisinske modell, og ses på som et allmennmenneskelig fenomen. Et
samfunnsvitenskapelig og humanistisk perspektiv skulle sammen med naturvitenskapen være
grunnlaget. Viktige begrep ble forebygging og tilgjengelighet, og det ble pekt på betydningen
av å integrere brukernes erfaringer i behandlingen.
8