26.07.2013 Views

Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

afraid of bad thinking.” Noors utsagn kan forstås dit hen at hun var så opptatt av egne tanker<br />

og følelser samt å formidle dette, at hun hørte lite av hva de andre snakket om. Hun valgte<br />

etter hvert å ta initiativ til å fortelle hva som opptok henne, noe som kan vitne om at det var<br />

trygghet og åpenhet i samtalen til å kunne gjøre det.<br />

Under filmsekvens tre sa Noor: “In this moment I was aggressive, but exactly what I want to<br />

say I can`t say. I`m not concentrate.” og videre: I look to Said. He`s big now, and he`s . . .eh.<br />

. .up to ages now, not teenager, between. . .he`s be a man and teenager. I think of him, that he<br />

has right to think of his future. He has to . .he have to think of his study, what he. . . he can`t<br />

decide what he want. These things make me sad. That`s what I want to say in this moment.”<br />

Hun uttalte også:“You know in my case now . . .eh . . and all family . . eh .. Children have lost<br />

a little bit respect of their parents. Because everything we do say, you can`t be said anything,<br />

you can`t do anything, you are not. I cannot give advice to my children.” Noor formidlet ikke<br />

<strong>indre</strong> <strong>dialoger</strong> knyttet til Said og hans opplevelser <strong>under</strong> samtalen, til tross for at hun ønsket<br />

det. Det kan se ut til at hun selv relaterte dette til at hun var ukonsentrert. Når en ser intervjuet<br />

fra denne filmsekvensen <strong>under</strong> ett, kan man tenke at Noors <strong>indre</strong> <strong>dialoger</strong> også kan ses som en<br />

polyfoni av de ulike ”stemmene” hun har, noe som kan beskrive det dynamiske i hennes<br />

dialogiske ”selv” (Rober, 2008b). Den enkelte stemme kan forsås ut fra ulike ”posisjoner”<br />

hun innehar, hvilket kan være en bekymret, fortvilet, og forståelsesfull mamma, samt en<br />

kvinne med bekymringer for egen psykisk helse.<br />

Noen av ”stemmene” til Noor kommer frem i samtalen, mens andre ikke. Seikkula og Arnkil<br />

(2007) mener at om flere stemmer i klientens liv er til stede <strong>under</strong> en samtale, kan ikke en<br />

deltaker styre hele interaksjonen. I stedet bør målet være økt felles forståelse. Og kanskje var<br />

det nettopp ønsket om å støtte eller vise forståelse for Noor som var gjeldende, da Theo <strong>under</strong><br />

nettverkssamtalen <strong>under</strong>bygget hennes ord? I intervjuet uttalte han følgende om det han selv<br />

sa: “I’m lying, not telling the true at this moment. I don’t believe her. But I know she`s<br />

talking. Just to say I’m here, I <strong>under</strong>stand. I’m live. . She is an afraid mama, but… eh. . She<br />

is not aggressive.”<br />

Når en familie har kontakt med FUT eller andre hjelpeinstanser, kan de være de er i en<br />

vanskelig situasjon, eller de har kommet til et punkt der de ikke greier å håndtere problemene<br />

på egen hånd. Disse kan oppleves strevsomme og smertefulle, og foreldrene kan ha følelse av<br />

oppgitthet eller nederlag. Det er viktig å være oppmerksom på at familier som søker hjelp kan<br />

61

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!