Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...
Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...
Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
afraid of bad thinking.” Noors utsagn kan forstås dit hen at hun var så opptatt av egne tanker<br />
og følelser samt å formidle dette, at hun hørte lite av hva de andre snakket om. Hun valgte<br />
etter hvert å ta initiativ til å fortelle hva som opptok henne, noe som kan vitne om at det var<br />
trygghet og åpenhet i samtalen til å kunne gjøre det.<br />
Under filmsekvens tre sa Noor: “In this moment I was aggressive, but exactly what I want to<br />
say I can`t say. I`m not concentrate.” og videre: I look to Said. He`s big now, and he`s . . .eh.<br />
. .up to ages now, not teenager, between. . .he`s be a man and teenager. I think of him, that he<br />
has right to think of his future. He has to . .he have to think of his study, what he. . . he can`t<br />
decide what he want. These things make me sad. That`s what I want to say in this moment.”<br />
Hun uttalte også:“You know in my case now . . .eh . . and all family . . eh .. Children have lost<br />
a little bit respect of their parents. Because everything we do say, you can`t be said anything,<br />
you can`t do anything, you are not. I cannot give advice to my children.” Noor formidlet ikke<br />
<strong>indre</strong> <strong>dialoger</strong> knyttet til Said og hans opplevelser <strong>under</strong> samtalen, til tross for at hun ønsket<br />
det. Det kan se ut til at hun selv relaterte dette til at hun var ukonsentrert. Når en ser intervjuet<br />
fra denne filmsekvensen <strong>under</strong> ett, kan man tenke at Noors <strong>indre</strong> <strong>dialoger</strong> også kan ses som en<br />
polyfoni av de ulike ”stemmene” hun har, noe som kan beskrive det dynamiske i hennes<br />
dialogiske ”selv” (Rober, 2008b). Den enkelte stemme kan forsås ut fra ulike ”posisjoner”<br />
hun innehar, hvilket kan være en bekymret, fortvilet, og forståelsesfull mamma, samt en<br />
kvinne med bekymringer for egen psykisk helse.<br />
Noen av ”stemmene” til Noor kommer frem i samtalen, mens andre ikke. Seikkula og Arnkil<br />
(2007) mener at om flere stemmer i klientens liv er til stede <strong>under</strong> en samtale, kan ikke en<br />
deltaker styre hele interaksjonen. I stedet bør målet være økt felles forståelse. Og kanskje var<br />
det nettopp ønsket om å støtte eller vise forståelse for Noor som var gjeldende, da Theo <strong>under</strong><br />
nettverkssamtalen <strong>under</strong>bygget hennes ord? I intervjuet uttalte han følgende om det han selv<br />
sa: “I’m lying, not telling the true at this moment. I don’t believe her. But I know she`s<br />
talking. Just to say I’m here, I <strong>under</strong>stand. I’m live. . She is an afraid mama, but… eh. . She<br />
is not aggressive.”<br />
Når en familie har kontakt med FUT eller andre hjelpeinstanser, kan de være de er i en<br />
vanskelig situasjon, eller de har kommet til et punkt der de ikke greier å håndtere problemene<br />
på egen hånd. Disse kan oppleves strevsomme og smertefulle, og foreldrene kan ha følelse av<br />
oppgitthet eller nederlag. Det er viktig å være oppmerksom på at familier som søker hjelp kan<br />
61