Foreldres indre dialoger under nettverkssamtaler - Sørlandet ...

2.6 ”Posisjon”
Alle uttrykk og historier som blir fortalt i den terapeutiske samtalen involverer en ”posisjon”
og refererer til spørsmålet ”hvor snakker vedkommende fra?” (Hermans og Dimaggio, 2004).
”Posisjon” kan knyttes til en tredimensjonal metafor og refererer til hvilket ståsted verden
eller det aktuelle fenomenet observeres fra. Dette innebærer at den ene ”posisjonen” kan
utelukke andre ”posisjoner”, ved at disse ikke kommer i fokus. Enhver ”posisjon” har derfor
sin begrensning (ibid). Linell (1998) sier at dialoger, både indre og ytre, er et møte der ulike
”posisjoner” som er knyttet til forskjellige ”stemmer” er med på å utvide den enkeltes
perspektiv på det aktuelle fenomenet. I en samtale der det er flere deltakere til stede, kan en
finne ut av hvordan de posisjoner seg i forhold til hverandre ved å se etter hvem som tar
initiativ til tema og hvordan det snakkes om dette. Linell tenker at det kan være interessant å
se hvordan de enkelte deltakere posisjonerer seg til hverandre, og også hvordan dette kan
være i en kontinuerlig endring gjennom en samtale. Terapeutene som er til stede inntar eller
blir invitert til å finne sine posisjoner overfor øvrige deltakere i samtalen. De har derfor en
oppgave i det å ta imot denne invitasjonen, og samtidig reflektere over posisjonen de besitter
(ibid). Rober (2008b) hevder at begrepet ”posisjon” gir en mulighet til å sette søkelys på
forskjellene mellom de ulike ”stemmene” som er til stede hos den enkelte under en samtale.
Det kan være til hjelp for å beskrive det dynamiske i det dialogiske selvet, der en ”stemme”
kommer inn i dialogen sammen med flere.
2.7 ”Stemme”
Begrepet ”stemme” viser til at ethvert uttrykk har en opphavsperson og sier noe om den
”posisjonen” vedkommende snakker ut fra (Seikkula et al., 2009). Ordene kan være
opphavspersonens ord, men personen kan også velge å snakke med andre ”stemmer”, noe som
setter ham/henne i en annen ”posisjon”. En veiledningssamtale kan være et eksempel på dette.
Veilederen beskriver først det som den andre har sagt, for videre å kommentere dette.
Han/hun snakker derved med to forskjellige ”stemmer” ut fra to ulike posisjoner.
Polyfoni viser til flerstemmighet eller flere ”stemmer”. En kan uttrykke seg verbalt i et utsagn
og samtidig ha tanker eller ”stemmer” til stede som en ikke lar komme til uttrykk. Dette
betegnes som indre dialoger/samtaler eller indre ”stemmer”. Det kan for eksempel være
intuisjoner, tidligere erfaringer eller minner som er til stede samtidig, og som er i interaksjon
17