nøt_199504

246
gende eksempel er kanskje regnskog som hugges ned og konverteres til
jordbruksarealer. I motsetning til den foregående modellen er det imidlertid
ikke populasjonsdynamikken for enkeltbestander, men grad av biodiversitet
som knyttes til størrelsen på de ikke-utnyttete arealer. Hvis habitatsområdet
reduseres, reduseres biodiversiteten. Dette er den eneste måten
biologiske ressurser kan tapes på i den etterfølgende modell idet effekten
av hosting neglisjeres.
For å forenkle analysen skal vi anta at ingen biologiske arter eksisterer på
den utviklete delen av området. Her er det følgelig pr. definisjon ingen biodiversitet.
Videre forutsettes det at når arealer først har blitt konvertert til
produktive formål kan de ikke bringes tilbake til sin naturgitte tilstand. Vi
antar m.a.o. at når regnskog først har blitt ryddet og omformet til jordbruksarealer,
kan ikke arealene bringes tilbake til regnskog. I motsetning til modellen
i foregående avsnitt, er derfor arealbruken nå irreversibel. Irreversibiliteten
har stor betydning for de resultater vi kommer fram til. De
prinsippielle sider ved modellen trekker primært på Fisher et al.(1972) og
Barrett(1993). Et viktig tidligere bidrag som diskuterer bevaring versus utvikling
av landområder hvor irreversibilitet står sentralt er Krutilla (1967).
I tråd med Barrett (1993), gir vi biodiversitet-habitatsområde sammenhengen
som
(23) S t =S(Ht)
hvor Ht, som ovenfor, angir størrelsen på habitatsområdet på tidpunkt t,
mens St er en indeks som uttrykker grad av biodiversitet, her representert
ved antall arter 12. Funksjonssammenhengen forutsettes å være fast over
tid, men fordi effekten av skift i nytte og profitt vil stå sentralt i analyser)
har variablene nå tidsnotasjon. Det antas at >0 og S"