nøt_199504

250
Figur 3b illustrerer denne situasjonen hvor D * gir den optimale arealbruken.
Ved en relativ økning av verdsettingen av biodiversitet over tiden reduseres
følgelig ikke habitatsområdet mellom tidspunkt 1 og 2 og det er
ikke optimalt å redusere det biologiske mangfold. Men fordi det er utviklet
for lite produktive arealer i utgangspunktet vil habitatsområdet reduseres
mellom tidspunkt 0 og 1. I dette tilfellet vil diskonteringsfaktoren påvirke
arealbruksendringen og omfang av biodiversitet, og det kan vises at
3p*/a6 >0. Grunnen til dette resultatet er at D * kan oppfattes som et kompromiss
mellom den arealbruken som ville ha funnet sted ved fravær av irreversibilitet,
D+ og D-, med D+ >D - (se figuren). Større 8 betyr at periode
2 får mindre vekt, slik at D * endres i retning av D+, dvs. D * øker.
Hovedkonklusjonen fra denne modellen er derfor at hvis lønnsomheten
av den produktive aktivitet stiger over tiden som følge av for eks. økt produktpris
eller forbedret teknologi, vil resultatet bli mindre uberørte arealer
og redusert artsmangfold. Jo større lønnsomhetsvekst, jo sterkere tap i
biodiversitet. Det konvensjonelle synet er imidlertid at fordi uberørt natur
og biodiversitet er et knapt gode i absolutt forstand, vil verdsettingen av
dette godet øke relativt over tiden. Det modellen sier om denne situasjonen
er at det da ikke er optimalt å ta i bruk mer uberørt natur for å redusere
habitatsområdet og artsmangfoldet. I dette tilfellet viser modellen også det
klare samfunnsøkonomiske tapet en nærsynt ressursforvaltning gir. En
myopisk politikk ville konkludert med at marginal nytte av de to aktiviteter
skulle vært lik i periode 1. Arealbruken til produktive formål ville da
ha ekspandert til D+ i stedenfor til D * denne perioden. Dette ville gitt et
udiskontert samfunnsøkonomisk tap svarende til det skraverte areal i
Figur 3b.
5. Oppsummerende merknader
Artikkelen har gitt noen smakebiter på hva bioøkonomisk teori sier om
faktorer som truer bioressurser og biologisk mangfold. Framstillingen er
begrenset til å analysere virkninger av samfunnsøkonomisk optimal investering
i bioressurser. Eksternaliteter som følge av at mange høster den
samme ressursen eller at det finner sted en ukontrollert hosting er derfor
ikke diskutert. I artikkelen har vi videre sett bort fra alle typer usikkerhet
som vil være tilstede. Dette kommer bl.a. til uttrykk ved at de biologiske