nøt_199504
nøt_199504
nøt_199504
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
234<br />
Den etterfølgende diskusjonen legger hovedvekt på å studere årsaker til<br />
tap av landbaserte biologiske ressurser. Denne analysen følger i avsnitt 3.<br />
Men som et utgangspunkt for denne modellen, starter vi med en kort gjennomgang<br />
av Clarks (1973) modell. Både i avsnitt 2 og 3 ser vi på én-bestandsmodeller<br />
og diskuterer ikke biologisk mangfold eksplisitt. I avsnitt<br />
4 gir vi imidlertid en smakebit på en modellformulering som direkte knytter<br />
omfang av biologisk mangfold til arealbruken. Modellen som presenteres<br />
trekker på teorien diskutert i Krutilla (1967), hvor irreversible prosesser<br />
står sentralt. Den institusjonelle rammen i alle modellene er nokså generell<br />
i den forstand at hosting og salg foregår for et marked og at målet<br />
hele tiden er å maksimere det samfunnsøkonomiske overskuddet.<br />
2. Colin Clarks modell for marine ressurser<br />
Som nevnt har økonomenens diskusjon av faktorer som kan lede til utryddelse<br />
av bioressurser tatt utgangspunkt i Colin Clarks klassiske artikkel<br />
fra 1973. Modellen ble reformulert av Clark og Munro (1975) og er i dag<br />
standardmodellen for analysen av optimal investering i en fornybar ressurs<br />
når det er en veldefinert eier av ressursen. Modellen har en biologisk<br />
blokk som gir ressursens populasjonsdynamikk og en økonomisk blokk<br />
som gir kostnader og priser ved høstingen. Disse to blokkene knyttes så<br />
sammen gjennom modellens optimeringskriterium, vanligvis representert<br />
ved maksimering av profitt eller nytte.<br />
Populasjonsdynamikken for ressursen er gitt som<br />
(1) dX/dt =F(X) - y<br />
hvor X er bestandsstørrelsen på tidspunkt t (tidsnotasjonen er utelatt),<br />
dX/dt er bestandsveksten og y er høstingen. F(X) er den naturlige vekstfunksjonen<br />
og er positiv for alle bestandsstørrelser over en nedre grense<br />
som ofte antas d være null, og mindre en enn øvre grense som betegnes for<br />
ressursens bærekapasitet. Vekstfunksjonen er videre stigende for en «lav»<br />
bestand og fallende for en «høy» bestand. I tillegg antas funksjonen (av<br />
matematiske bekvemlighetshensyn) vanligvis å være såkalt kompensatorisk<br />
slik at den er strengt konkav, F"
Change language