Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

etegnelsen kapitalmengde. Kapital er noe det er knappe ressurser på og som gir makt.
Kapitalen er ulikt fordelt mellom mennesker, og de som har mye kapital kan bruke denne til å
dominere andre. Kampen om mer kapital vil prege alt samfunnsliv. Bourdieu deler videre inn
kapital i tre: økonomisk kapital, kulturell kapital og sosial kapital (ibid). Det er den kulturelle
kapitalen som er viktig i klasserommet. Kulturell kapital er i hvilke grad man har tilegnet seg
og kan mestre den kulturelle koden som dominerer i samfunnet (Aakvaag 2008). Sosiale felt
er strukturer innenfor det sosiale rommet, og består av ulike sosiale posisjoner en aktør kan ha
(Aakvaag 2008). De sosiale posisjonene er hierarkisk organisert, eksempelvis at en lærer
befinner seg over elevene. Mens det er mengden og sammensettingen av kapital som avgjør
plassering i det sosiale rommet, er det en feltspesifikk kapital som avgjør plassering i sosiale
felt (ibid). Kulturell kapital hos elever som er flerkulturelle vil selvsagt variere, men ettersom
det er den dominerende kulturen i samfunnet som avgjør, er det grunn til å tro at mange
flerkulturelle elever har lav kulturell kapital. For elever som har lav kulturelle kapital vil det
kunne føre til at de kjenner seg liten hjemme i klasserommets arbitrære kultur. Selv om
elevene har ulik kulturell kapital forventer skolen at alle elevene skal ha den kapitalen skolen
er ute etter.
Den kulturelle kapitalen er som regel forankret i aktørens habitus. Habitus defineres som: et
integrert system av varige og kroppsliggjorte disposisjoner som regulerer hvordan vi
oppfatter, vurderer og handler i den fysiske og sosiale verden (Aakvaag 2008;160). Med
kroppsliggjort mener Bourdieu at vår handling og vår væremåte ikke er basert på refleksjon,
men på en mer instinktiv forståelse av hva vi må gjøre i en situasjon. Habitus er kjernen i vår
personlighet og identitet, og gjør oss mer forutsigbare og muliggjør vår deltakelse i sosiale
situasjoner. Habitus har et sosialt opphav gjennom at vi inkorporerer de sosiale betingelser fra
oppveksten. Habitus er klassespesifikk og viser posisjon i det sosiale rom. Derfor fungerer vi
ulikt i ulike sosiale miljøer (Aakvaag 2008). I skolen vil dette bety at noen har en habitus som
gjør at de vil lett finne sin plass i skolens sosiale miljø, mens andre ikke vil føle tilhørighet
der. Elevenes habitus er klassespesifikk, og regulerer hvordan vi oppfatter og handler i
verden. Her kan bakgrunn fra flere kulturer både være positiv og negativ. Ettersom deres
kulturelle kapitalen ikke er den læreren etterspør i klasserommet, vil det kunne være negativt,
men samtidig vil bakgrunnen fra flere kulturer ofte gi et bredere handlingsrepertoar i den grad
elevene klarer å bruke sin bakgrunn eklektisk. Eksempelvis har funksjonell tospråklighet vist
seg å ha visse metakognitive fordeler (Cummins 2001).
11