Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

kunne vært spennende å analysere. Det at det later til å være en mer offisiell ”positiv”
definisjon av flerkulturelle som personer med bakgrunn fra flere nasjoner og en mer ”negativ”
oppfatning og bruk av begrepet knyttet til hudfarge og synlige kjennetegn på
minoritetsbakgrunn er også interessant. Jeg har valgt å trekke ut en bestemt gruppe av
flerkulturelle personer; flerkulturelle elever. Jeg har valgt å analysere begrepet flerkulturelle
elever fordi barn er en særlig sårbar gruppe, og kan hende er konsekvensene av
klassifiseringen særlig store for elever i skolen. Å oppdage at et begrep ikke er uunngåelig
kan virke frigjørende både for elevene og for lærerne.
3.1 Analyse av begrepet flerkulturelle elever
En analyse av flerkulturelle elever som sosialt konstruert begrep er en lokal eller spesifikk
tese. Hacking (1999) skriver at de fleste påstander i konstruktivismen ikke er universell
konstruerte med tanke på å være gyldig for alle fenomen, men vil forutsette en spesifikk
påstand om at noe er sosialt konstruert.
For å finne ut om ideen flerkulturelle elever er sosialt konstruert kan vi bruke Hacking (1999)
sine tre teser. Tesene er betingelser for å kunne betegne noe som sosialt konstruert. Den
første tesen er at X ikke trenger å finnes eller hadde ikke behøvd å være som det er. X blir
brukt som en variabel for det som hevdes å være sosialt konstruert. Begrepet og
klassifiseringen flerkulturelle elever er ikke bestemt av barnets natur, og man blir ikke født
flerkulturell. Flerkulturelle elever er ikke qua flerkulturelle bestemt av noe naturgitt og
uunngåelig, tvert i mot er det et begrep som er resultat av en sosial konstruksjon. Hvis X er
konstruert betyr det at X ikke er uunngåelig. Dette vil igjen si at ikke-X er mulig, og det er
mange grader og nyanser av denne muligheten (Kukla 2000). Flerkulturelle elever er ikke et
uunngåelig fenomen. Kultur er lært og er i stadig endring (Eriksen & Sørheim 1999). Man kan
hevde at en elev kan klassifiseres som en flerkulturell elev ut fra de kulturelle kjennetegn
eleven er bærer av, selv om kulturene er i endring. Men samtidig blir dette en lite nyansert
begrepsbruk og klassifisering. Flerkulturelle elever som begrep ble skapt som et mer positivt
ladet begrep enn det tidligere brukte begrepet fremmedkulturelle. Man kan også diskutere
hvilke forståelse man har av begrepet kultur, og om flerkulturell som begrep i det hele tatt kan
gi noen mening ettersom kultur er i stadig endring hos alle mennesker, og defineres som
kommunikasjon og læring. Med begrepet flerkulturelle elever får man frem det elementet at
elevene har mer enn en kulturell bakgrunn. Likevel fører ideen om flerkulturelle elever som
7