Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

et randomisert utvalg. Imidlertid viste det seg åtte måneder senere at de utplukkde tjue prosent
av elevene hadde oppnådd signifikant høyere skåre i en IQ-test enn kontrollgruppen. Har
læreren høye forventninger, er muligheten stor for at eleven klarer å prestere bedre enn om
lærerens forventninger til eleven hadde vært lavere (ibid).
Lærerens syn på eleven er altså viktig for elevens læring og prestasjoner. Det er nærliggende å
tenke at lærerens syn på eleven har sammenheng med hvordan eleven blir klassifisert, og det
avgjørende vil være hvilke innholdsforståelse læreren legger i de ulike kategoriene. En elev
som læreren ser på som litt umoden, som har en annen hudfarge, eller hvor familien er
trygdebrukere, vil læreren kanskje ha andre forventninger til enn en moden elev med
bakgrunn fra middelklassen (Rosenthal & Jacobson 1968). Allerede fra første møte danner
læreren seg et inntrykk av eleven. Har eleven bakgrunn fra lavere sosiale klasser vet han eller
hun at arbeidet vil være vanskeligere enn om eleven har middelklassebakgrunn (Rosenthal &
Jacobson 1968). Inntrykket vil kunne modifiseres ettersom en elev fra arbeiderklassen viser
seg å lære raskt eller en elev fra middelklassen er treg. Men stort sett vil lærerens predikering
holde stand (ibid). I den forbindelse er det interessant å se på klassifiseringen av elever som er
flerkulturelle. Hvilket syn på eleven ligger i begrepet flerkulturell elev? Er det en forståelse av
at denne elevgruppen kan man ha høye forventninger til, eller er det en forståelse av at dette
er en elevgruppe som kan ha behov for ekstra hjelp og som man har lave forventninger til?
Hvis det er en klassifisering som det er lave forventninger til – en elevgruppe som læreren
tenker at det vil medføre mer arbeid og energi til å få gode karakterer på eksamen, vil det
kunne bety noe for lærerens forventninger til eleven. Knyttet til Bourdieus & Passaron sin
teori om habitus er det et poeng at læreren er med på å forme elevenes individuelle habitus.
Demaskering av begrepet flerkulturelle elever kan frigjøre lærerens forståelse av elevene, og
dette kan igjen påvirke elevenes utvikling av habitus.
4.4 Er begrepet flerkulturelle elever hensiktsmessig å bruke i
skolen?
Konsekvensene av begrepet og ideen om å klassifisere en elevgruppe som flerkulturelle kan
være store. Gjennom å bruke vitenskapsteori om sosial konstruktivisme kan vi frigjøre oss fra
begrepet, og se at dette er ikke en uunngåelig klassifisering. Målsettingen med dette essayet
var å demaskere begrepet flerkulturelle elever for å kunne frigjøre seg. En revolusjonær
tilnærming ville være å hevde at begrepet bør bort – en noe svakere grad vil være å
bevisstgjøre skolen om at dette er et sosialt konstruert begrep. Kanskje bør klassifisering av
14