Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

More documents

Recommendations

Info

sosiale faktorer, men selv om ideenes form vil bli påvirket, vil ikke innholdet påvirkes. Eksempelvis vil tidspunktet kvarkene ble oppdaget og hvordan de blir uttrykt vil kunne påvirkes, men ikke selve kvarken. For begrepet flerkulturelle elever betyr det at elevene eksisterer og er reelle elever, men at tidspunktet begrepet flerkulturelle elever oppsto og hvordan det har blitt uttrykt er konstruert. Et sosialkonstruktivistisk syn vil være at det vi regner som vitenskap er ikke er uunngåelig, men snarere et resultat av at noen (forskere) har foretatt et valg, og valget kunne vært gjort annerledes (Kukla 2000). Det er ikke gitt at alle konstruktivister er relativister. Man kan ha tro på at fakta er sosialt konstruerte og samtidig tro at de kan være sanne eller usanne. Kukla (2000) bruker penger som eksempel på noe som er konstruert, men som samtidig har en klar makt og verdi. Motsatt kan man ha tro på en uavhengig virkelighet, men samtidig tro på at ting er relative. I essayet er det sosial konstruksjon av samfunnsmessige forhold som er fokus, og jeg vil videre ta utgangspunkt i Hacking (1999). 3. Flerkulturelle elever som et sosialt konstruert begrep I august 2007 utgav Arbeids- og inkluderingsdepartementet veilederen Et inkluderende språk. I denne veilederen beskrives flerkulturell på følgende måte: Flerkulturell (om personer) Flerkulturell, eller tokulturell, beskriver mennesker som har bakgrunn fra flere nasjoner, for eksempel barn av innvandrere eller flyktninger eller barn som har foreldre fra ulike land. Begrepet brukes og forstås nok som regel med positivt fortegn. Det brukes imidlertid oftere om personer som har en synlig minoritetsbakgrunn enn om f.eks. svensker eller tyskere som bor i Norge. Dette kan bidra til å skape skiller (AID 2007: 5). Det later til at departementet vet at begrepet flerkulturell kan være problematisk fordi det knyttes mer til personer med en synlig minoritetsbakgrunn, det vil si en person med en annen hudfarge enn hvit. Dette viser at det er knyttet forestillinger til hvem som er flerkulturelle, at det er personer som har en synlig minoritetsbakgrunn og som skiller seg relativt klart fra andre. Hvis det er hudfarge som avgjør om en person klassifiseres som flerkulturell eller ikke, blir det et kriterium i tillegg til bakgrunn fra flere nasjoner. Sett ut fra et sosialkonstruktivistisk perspektiv er det flere begrep (innvandrer, flyktning, nasjon) som 6
kunne vært spennende å analysere. Det at det later til å være en mer offisiell ”positiv” definisjon av flerkulturelle som personer med bakgrunn fra flere nasjoner og en mer ”negativ” oppfatning og bruk av begrepet knyttet til hudfarge og synlige kjennetegn på minoritetsbakgrunn er også interessant. Jeg har valgt å trekke ut en bestemt gruppe av flerkulturelle personer; flerkulturelle elever. Jeg har valgt å analysere begrepet flerkulturelle elever fordi barn er en særlig sårbar gruppe, og kan hende er konsekvensene av klassifiseringen særlig store for elever i skolen. Å oppdage at et begrep ikke er uunngåelig kan virke frigjørende både for elevene og for lærerne. 3.1 Analyse av begrepet flerkulturelle elever En analyse av flerkulturelle elever som sosialt konstruert begrep er en lokal eller spesifikk tese. Hacking (1999) skriver at de fleste påstander i konstruktivismen ikke er universell konstruerte med tanke på å være gyldig for alle fenomen, men vil forutsette en spesifikk påstand om at noe er sosialt konstruert. For å finne ut om ideen flerkulturelle elever er sosialt konstruert kan vi bruke Hacking (1999) sine tre teser. Tesene er betingelser for å kunne betegne noe som sosialt konstruert. Den første tesen er at X ikke trenger å finnes eller hadde ikke behøvd å være som det er. X blir brukt som en variabel for det som hevdes å være sosialt konstruert. Begrepet og klassifiseringen flerkulturelle elever er ikke bestemt av barnets natur, og man blir ikke født flerkulturell. Flerkulturelle elever er ikke qua flerkulturelle bestemt av noe naturgitt og uunngåelig, tvert i mot er det et begrep som er resultat av en sosial konstruksjon. Hvis X er konstruert betyr det at X ikke er uunngåelig. Dette vil igjen si at ikke-X er mulig, og det er mange grader og nyanser av denne muligheten (Kukla 2000). Flerkulturelle elever er ikke et uunngåelig fenomen. Kultur er lært og er i stadig endring (Eriksen & Sørheim 1999). Man kan hevde at en elev kan klassifiseres som en flerkulturell elev ut fra de kulturelle kjennetegn eleven er bærer av, selv om kulturene er i endring. Men samtidig blir dette en lite nyansert begrepsbruk og klassifisering. Flerkulturelle elever som begrep ble skapt som et mer positivt ladet begrep enn det tidligere brukte begrepet fremmedkulturelle. Man kan også diskutere hvilke forståelse man har av begrepet kultur, og om flerkulturell som begrep i det hele tatt kan gi noen mening ettersom kultur er i stadig endring hos alle mennesker, og defineres som kommunikasjon og læring. Med begrepet flerkulturelle elever får man frem det elementet at elevene har mer enn en kulturell bakgrunn. Likevel fører ideen om flerkulturelle elever som 7
Page 1 and 2: Essay i vitenskapsteori Vestnorsk N
Page 3 and 4: 1. Innledning Dagens samfunn er pre
Page 5: Hva som legges i begrepet sosial ko
Page 9 and 10: Ironisk holdning til X er neste gra
Page 11 and 12: etegnelsen kapitalmengde. Kapital e
Page 13 and 14: likheten. Sterk sjanselikhet vil si
Page 15 and 16: elever generelt diskuteres? Begreps
Page 17: KD (2006) St. meld. 16 …og ingen

Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?