Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

Ironisk holdning til X er neste grad av engasjement. X kunne vært helt annerledes, men nå er
det blitt slik og det er det ikke så mye å gjøre noe med (Hacking 1999). Selv om vi er enige i
at ideen om flerkulturelle elever er resultatet av en sosial konstruksjon og dette ikke er et
uunngåelig fenomen, er det ikke lett å endre skolens klassifisering av elevene.
For å modifisere X må vi se på neste grad av engasjement. Dette nivået består av reformistisk
og demaskerende grad av konstruktivisme. Reformistisk konstruktivisme vil prøve å gjøre X
mindre dårlig. Demaskerende konstruktivisme tar sikte på å undergrave de sosialt konstruerte
ideene ved å få frem hvilke sosial funksjon ideen har og frata ideen autoriteten. De to siste
gradene er opprørsk og revolusjonær konstruktivisme. Dette er en mer radikal tilnærming og
man vil gjerne prøve å endre tingenes tilstand gjennom å være revolusjonær (Hacking 1999).
Ut fra en sosialkonstruktivistisk posisjon vil man gjerne hevde at ting ikke har likheter før
man klassifiserte dem (Fink 2004). Enhver ting ligner på en annen ting dersom man har et
tilstrekkelig liberalt kriterium. Eksempelvis kan fargesirkelen oppdeles på mange ulike måte,
og det er ingen objektive kriterier for hva som er den rette inndelingen. Eksempelvis skilles
det ikke mellom grønn og blå i det walisiske språket. Mens på russisk er det to begreper for
blått. Det er språket som etablerer likhet mellom fenomener (ibid). Slik sett er også språket i
skolekulturen med på å skape klassifiseringen av elever som flerkulturelle. Gjerne i samspill
med ulike sosiale, institusjonelle og materielle kontekster som også vil bestemme innholdet i
kategoriseringen (Hacking 1999).
4. Normativ argumentasjon mot det sosialt konstruerte begrepet
flerkulturelle elever
En klassifisering av et fenomen kan ha uønskede konsekvenser. I analysen av begrepet har vi
sett at flerkulturelle elever ikke er et uunngåelig begrep, og et sentralt spørsmål videre vil da
være hvem er det som konstruerer og klassifiserer? Flerkulturelle elever er et begrep som blir
brukt i skolesammenheng, og er nærliggende å tro at skolen selv som har konstruert begrepet,
skjønt begrepet flerkulturell nok har oppstått i en videre sosial og institusjonell kontekst.
Rasborg (2004:354) bruker betegnelsen ontologisk konstruksjon av den samfunnsmessige
virkelighet gjennom menneskelig praksis. Disse konstruksjonene kan komme til å fremstå
som evige og naturlige, en reificiert form, selv de egentlig er skapt gjennom sosiale og
9