Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

More documents

Recommendations

Info

et randomisert utvalg. Imidlertid viste det seg åtte måneder senere at de utplukkde tjue prosent av elevene hadde oppnådd signifikant høyere skåre i en IQ-test enn kontrollgruppen. Har læreren høye forventninger, er muligheten stor for at eleven klarer å prestere bedre enn om lærerens forventninger til eleven hadde vært lavere (ibid). Lærerens syn på eleven er altså viktig for elevens læring og prestasjoner. Det er nærliggende å tenke at lærerens syn på eleven har sammenheng med hvordan eleven blir klassifisert, og det avgjørende vil være hvilke innholdsforståelse læreren legger i de ulike kategoriene. En elev som læreren ser på som litt umoden, som har en annen hudfarge, eller hvor familien er trygdebrukere, vil læreren kanskje ha andre forventninger til enn en moden elev med bakgrunn fra middelklassen (Rosenthal & Jacobson 1968). Allerede fra første møte danner læreren seg et inntrykk av eleven. Har eleven bakgrunn fra lavere sosiale klasser vet han eller hun at arbeidet vil være vanskeligere enn om eleven har middelklassebakgrunn (Rosenthal & Jacobson 1968). Inntrykket vil kunne modifiseres ettersom en elev fra arbeiderklassen viser seg å lære raskt eller en elev fra middelklassen er treg. Men stort sett vil lærerens predikering holde stand (ibid). I den forbindelse er det interessant å se på klassifiseringen av elever som er flerkulturelle. Hvilket syn på eleven ligger i begrepet flerkulturell elev? Er det en forståelse av at denne elevgruppen kan man ha høye forventninger til, eller er det en forståelse av at dette er en elevgruppe som kan ha behov for ekstra hjelp og som man har lave forventninger til? Hvis det er en klassifisering som det er lave forventninger til – en elevgruppe som læreren tenker at det vil medføre mer arbeid og energi til å få gode karakterer på eksamen, vil det kunne bety noe for lærerens forventninger til eleven. Knyttet til Bourdieus & Passaron sin teori om habitus er det et poeng at læreren er med på å forme elevenes individuelle habitus. Demaskering av begrepet flerkulturelle elever kan frigjøre lærerens forståelse av elevene, og dette kan igjen påvirke elevenes utvikling av habitus. 4.4 Er begrepet flerkulturelle elever hensiktsmessig å bruke i skolen? Konsekvensene av begrepet og ideen om å klassifisere en elevgruppe som flerkulturelle kan være store. Gjennom å bruke vitenskapsteori om sosial konstruktivisme kan vi frigjøre oss fra begrepet, og se at dette er ikke en uunngåelig klassifisering. Målsettingen med dette essayet var å demaskere begrepet flerkulturelle elever for å kunne frigjøre seg. En revolusjonær tilnærming ville være å hevde at begrepet bør bort – en noe svakere grad vil være å bevisstgjøre skolen om at dette er et sosialt konstruert begrep. Kanskje bør klassifisering av 14
elever generelt diskuteres? Begrepsparet norsk/flerkulturell viser gjerne maktfordelingen i skolen, og det er en fare for polarisering (Otterstad 2008). På sikt vil dette kunne skape avstand mellom elevene, og motvirke skolens inkluderingsideologi. Forskjellene konstrueres i elevgruppene, og det generelle og ”normale” blir det majoritetselevene står for. Hvis vi ikke skal bruke begrepet flerkulturelle elever, hvordan skal vi da sikre at elevene får den oppfølgingen de eventuelt trenger? Nøkkelbegrepet vil gjerne være tilpasset opplæring. Tilpasset opplæring er et lovbestemt prinsipp – og betyr at alle elever skal ha en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger (KD 2006). Gjennomsyrer dette prinsippet skolen er det kanskje ikke behov for å klassifisere elevene som flerkulturelle. Analysen av begrepet flerkulturelle elever vil her gå over i en revolusjonær kategori, mens min målsetting med essayet er å demaskere begrepet for å frigjøre. Selv om Bourdieu sin teori om reproduksjon i skolen viser hvordan strukturelle maktforhold oppstår og avdekkes, så er han også opptatt av at disse strukturene kan endres (Rasborg 2004). I den siste stortingsmeldingen (KD 2008) om kvalitet i skolen står det at den viktigste faktoren i skolen i forhold til elevenes læring er lærerens kompetanse og samspill med elevene. Hvis lærerens kompetanse om konsekvensene av klassifiseringen av elever som flerkulturelle økes, og det skjer en bevisstgjøring, vil skolens arbitrære kultur kunne endres slik at elever med flere kulturelle bakgrunner vil kjenne seg mer hjemme på skolen. Da vil bruk av sosial konstruktivistisk vitenskapsteori virke frigjørende og kunne bedre elevens skolehverdag. 5. Oppsummering I dette essayet har jeg analysert og demaskert begrepet flerkulturelle elever gjennom å bruke vitenskapsteori om sosial konstruktivisme. Med Hacking (1999) sitt analyseverktøy har jeg sett på hvordan begrepet er konstruert, og at det ikke er et uunngåelig fenomen. Videre har konsekvensene av klassifiseringen blitt drøftet. Teori om skolens symbolske vold gjennom bruk av arbitrær makt, og teori om skolens sosial reproduksjon har vist mulige konsekvenser. Lærerens forventning til elevene er også et viktig perspektiv. Tilslutt i essayet har jeg kort drøftet om man skulle gå videre fra demaskering til en mer revolusjonær grad av sosial konstruktivisme – og stilt spørsmål om man kanskje burde fjerne hele begrepet til fordel for en skole hvor prinsippet om tilpasset opplæring gjennomsyrer all aktivitet. 15
Page 1 and 2: Essay i vitenskapsteori Vestnorsk N
Page 3 and 4: 1. Innledning Dagens samfunn er pre
Page 5 and 6: Hva som legges i begrepet sosial ko
Page 7 and 8: kunne vært spennende å analysere.
Page 9 and 10: Ironisk holdning til X er neste gra
Page 11 and 12: etegnelsen kapitalmengde. Kapital e
Page 13: likheten. Sterk sjanselikhet vil si
Page 17: KD (2006) St. meld. 16 …og ingen

Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?