Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

More documents

Recommendations

Info

noe spesielt til en klassifisering av en elevgruppe. Om ideen flerkulturelle elever kan sies å være sosialt konstruert, så er betyr ikke det at elevene i seg selv er konstruerte. Andre tese er at X er ganske dårlig som det er. Å klassifisere elever etter kulturell bakgrunn i skolen er ikke positivt. Ideen om at en elevgruppe er annerledes basert på en forståelse av at det er forskjell på elever med en monokulturell bakgrunn og en flerkulturell bakgrunn vil kunne være stigmatiserende, og føre til en forskjellsbehandling av elevene. Tredje tese er at vi hadde hatt det bedre uten X eller ved å radikalt endre X. Det betyr ikke at vi ikke ønsker elever med ulik kulturell bakgrunn i skolen, men at skolen hadde vært et bedre sted for elevene dersom man ikke hadde en forestilling om at flerkulturelle elever var en spesiell elevgruppe. I stedet for klassifisering av elevene kunne skolen møte alle elevene som unike individer med behov for ulik opplæring og oppfølging. Det er ideen om at det finnes en spesiell elevgruppe som er flerkulturelle som er sosialt konstruert, og som det kan virke frigjørende å analysere. Hacking (1999) skriver at man skal ikke spørre om hva som er meningen, men heller spørre om hva som er poenget. Et viktig poeng i analysen av flerkulturelle elever som sosialt konstruert ide er bevisstgjøring av at noe slett ikke er uunngåelig. Hacking sine tre teser viser hvilke omstendigheter som gjør at man hevder at noe er sosialt konstruert. X er konstruert hvis det er produsert av en intensjonell menneskelig aktivitet (Kukla 2000). Forestillingen om at noen personer er flerkulturelle vil ikke være fakta om vi ikke brukte begrepet flerkulturelle, eller hadde en ide om at flerkulturelle var et begrep. Analysen av begrepet flerkulturelle elever viser at dette er et sosialt konstruert begrep, og et sosialt konstruert begrep kan endres. 3.2 Grader av sosial konstruktivistisk engasjement Hacking (1999) mener det er ulike grader av konstruktivistisk engasjement. Han har delt det inn i seks grader, hvor den minst krevende graden er historisk konstruktivisme. Den historiske konstruktivismen viser ar X er konstruert av sosiale prosesser. Flerkulturelle elever er en ide som har oppstått som følge av en økt globalisering. Fra skoleåret 92/93 til skoleåret 07/08 har antall elever med morsmålsopplæring blitt mer enn doblet fra 10 045 til 22 084 (SSB 2008). Dette er elever som har kommet fra andre land, har et annet morsmål, kanskje en annen religion og andre erfaringer. 8
Ironisk holdning til X er neste grad av engasjement. X kunne vært helt annerledes, men nå er det blitt slik og det er det ikke så mye å gjøre noe med (Hacking 1999). Selv om vi er enige i at ideen om flerkulturelle elever er resultatet av en sosial konstruksjon og dette ikke er et uunngåelig fenomen, er det ikke lett å endre skolens klassifisering av elevene. For å modifisere X må vi se på neste grad av engasjement. Dette nivået består av reformistisk og demaskerende grad av konstruktivisme. Reformistisk konstruktivisme vil prøve å gjøre X mindre dårlig. Demaskerende konstruktivisme tar sikte på å undergrave de sosialt konstruerte ideene ved å få frem hvilke sosial funksjon ideen har og frata ideen autoriteten. De to siste gradene er opprørsk og revolusjonær konstruktivisme. Dette er en mer radikal tilnærming og man vil gjerne prøve å endre tingenes tilstand gjennom å være revolusjonær (Hacking 1999). Ut fra en sosialkonstruktivistisk posisjon vil man gjerne hevde at ting ikke har likheter før man klassifiserte dem (Fink 2004). Enhver ting ligner på en annen ting dersom man har et tilstrekkelig liberalt kriterium. Eksempelvis kan fargesirkelen oppdeles på mange ulike måte, og det er ingen objektive kriterier for hva som er den rette inndelingen. Eksempelvis skilles det ikke mellom grønn og blå i det walisiske språket. Mens på russisk er det to begreper for blått. Det er språket som etablerer likhet mellom fenomener (ibid). Slik sett er også språket i skolekulturen med på å skape klassifiseringen av elever som flerkulturelle. Gjerne i samspill med ulike sosiale, institusjonelle og materielle kontekster som også vil bestemme innholdet i kategoriseringen (Hacking 1999). 4. Normativ argumentasjon mot det sosialt konstruerte begrepet flerkulturelle elever En klassifisering av et fenomen kan ha uønskede konsekvenser. I analysen av begrepet har vi sett at flerkulturelle elever ikke er et uunngåelig begrep, og et sentralt spørsmål videre vil da være hvem er det som konstruerer og klassifiserer? Flerkulturelle elever er et begrep som blir brukt i skolesammenheng, og er nærliggende å tro at skolen selv som har konstruert begrepet, skjønt begrepet flerkulturell nok har oppstått i en videre sosial og institusjonell kontekst. Rasborg (2004:354) bruker betegnelsen ontologisk konstruksjon av den samfunnsmessige virkelighet gjennom menneskelig praksis. Disse konstruksjonene kan komme til å fremstå som evige og naturlige, en reificiert form, selv de egentlig er skapt gjennom sosiale og 9
Page 1 and 2: Essay i vitenskapsteori Vestnorsk N
Page 3 and 4: 1. Innledning Dagens samfunn er pre
Page 5 and 6: Hva som legges i begrepet sosial ko
Page 7: kunne vært spennende å analysere.
Page 11 and 12: etegnelsen kapitalmengde. Kapital e
Page 13 and 14: likheten. Sterk sjanselikhet vil si
Page 15 and 16: elever generelt diskuteres? Begreps
Page 17: KD (2006) St. meld. 16 …og ingen

Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?