Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

Gjennom å analysere begrepet flerkulturelle elever med kan man frigjøres fra begrepet
(Hacking 1999). Det er i skolen man har mulighet til å motvirke undertrykkelse og sosial
konservering (Bourdieu & Passeron 2006). Utdanning er nøkkelen til sosial utjevning, og
derfor er det særlig viktig å demaskere klassifiseringen flerkulturelle elever slik at det
elevenes muligheter i skolen blir mest mulig likestilte. Konsekvensene av det sosialt
konstruerte begrepet flerkulturelle elever vil, i følge teori om kulturell kapital og skolens
symbolske vold, være at elevene ikke føler seg hjemme i skolens arbitrære kultur. Avstanden
mellom skolens kultur og elevenes hjemmekultur er viktig for barnas oppfattelse av skolen.
Dette kan føre til at elevene dropper ut av skolen, og frafall av elever har vist seg å være et
problem. Grenfell (2004) skriver at vi må rope et varsku om hva som skjer i skolen, og få
frem i lyset de virkelige prosessene i utdanningssystemet som legitimerer et system gjennom å
appellere til rettferdighet og likhet. Gjennom demaskering av begrepet flerkulturelle elever
kan Bourdieu gi oss et nytt perspektiv til å forstå pedagogiske prosesser i klasserommet.
4.2 Skolens sosiale reproduksjon
Kategoriseringen av flerkulturelle elever i skolen kan også knyttes til Hernes (1974) artikkel
om ulikhetens reproduksjon og skolens rolle. Han beskriver hvordan skolen, som har som
oppgave å fremme likhet i samfunnet, er en av de viktigste produsentene av ulikhet.
Likhetsbegrepet i skolen ble inndelt i fire: formallikhet, ressurslikhet, kompetanselikhet og
resultatlikhet. Formallikhet handler om at alle har formelt sett lik rett til utdanning.
Ressurslikhet har med at foreldrenes økonomiske mulighet ikke skulle avgjøre om man kunne
ta utdanning, og her har Statens lånekasse vært viktig for å gi flere en reell mulighet til å ta
utdanning. Kompetanselikhet betyr at det settes inn ressurser proporsjonalt med elevens
ferdighet. Det som kan føre til ulikhet her kan kobles til Mattheuseffekten: de som har mye får
mer. Hernes (1974) skriver at lærere ofte er særlig interessert i de elevene som ligner på dem
selv. Elever med en minoritetsbakgrunn vil gjerne ikke ligne mye på den gjennomsnittlige
norske læreren, og kan ha andre erfaringer enn de andre elevene i klassen (Hauge 2007).
Skolen er ikke nøytral – den vektlegger majoritetskulturens middelklasseverdier. Hva skjer da
med de elevene som ikke klarer seg så godt? Hvordan vil ideen om flerkulturelle elever bli
brukt? Ettersom alle elevene har samme rett til utdanning, og kan få offentlig støtte, har
elevene ansvar for seg selv, og kan kun anklage seg selv (Hernes 1974). Slik blir elevene
taperne. Skolesystemet opptrer som rettferdig og åpent, men i realiteten bidrar det til å
opprettholde ulikheter og legitimerer ulikheter i samfunnet generelt. Sjanselikhet er den siste
12