Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

More documents

Recommendations

Info

Sosialkonstruktivisme er en oppfattelse av at større eller mindre deler av det vi kaller virkeligheten er resultat av sosiale konstruksjoner. Dette omfatter også det vi oppfatter som vitenskap (Widell 2004). Å ta et slik sosialkonstruktivistisk perspektiv kan være utfordrende, for hva er da sannhet? Men det kan også være frigjørende gjennom at man kan få en forståelse av at noe ikke er uunngåelige og en biologisk nødvendighet, men snarere en menneskelig konstruksjon (Hacking 1999). Eksempelvis kan morsrollen oppfattes som en mer biologisk naturgitt rolle, men ved hjelp av teori om sosial konstruktivisme kan det føre til en frigjøring fra den tradisjonelle rollen ved at man sier at rollen er konstruert sosialt, og den kan derfor endres. Med utgangspunkt i denne frigjørende forståelsen har jeg utarbeidet følgende problemstilling: Hvilke innsikt kan en sosialkonstruktivistisk analyse av begrepet flerkulturelle elever i skolen gi, og hvilke normativ argumentasjon kan knyttes til klassifisering av flerkulturelle elever? Analysen vil ta for seg en demaskerende posisjon i sosialkonstruktivismen. Demaskering vil si å avdekke ideer og vise hvilken sosiale funksjon ideene har. Gjennom å avdekke at et fenomen ikke er uunngåelig, vil fenomenets autoritet forsvinne (Hacking 1999). I eksempelet om morsrolla vil en demaskering kunne føre til at en ser at det er mange ulike måter å være mor på, og at det ikke er bare en ”riktig” måte. Slik vil en sosialkonstruktivistisk analyse kunne føre til endring – det er sosiale og historiske prosesser som har ført fenomenet, og det igjen betyr at ideen er historisk foranderlig (Rasborg 2004:349). Tilslutt vil jeg peke på de normative konsekvensene det sosialt konstruerte begrepet får for eleven som demaskeringen kan føre til endring av. 2. Sosialkonstruktivisme i vitenskapsteorien Hellesnes skriver at ”vitskapleg kunnskap blir til gjennom ein kompleks sosial praksis” (Hellesnes 2001;132). Han setter med dette utsagnet søkelyset på det skifte som det har vært i vitenskapsteorien fra positivistenes tro på naturvitenskap og objektivitet, til det han kaller vitenskapssosiologenes studier av alle forholdene som er rundt forskningsarbeidet og deres påvirkning. Sosial konstruktivisme er et mangetydig begrep, og Hacking (1999) viser dette gjennom en oppramsing av et stort mangfold av karakteristikker av ting som hevdes å være sosialt konstruerte, blant annet kjønn, følelser, Japan og kvarker. 4
Hva som legges i begrepet sosial konstruktivisme er ikke entydig. Det er ulike former for sosial konstruktivisme. Kjørup (2001) skriver at det er et skille mellom sosialkonstruksjonisme og sosialkonstruktivisme. Konstruksjonisme beskjeftiger seg spesielt med kjønn, identitet og nasjonaltenkning, og har gjerne radikale skeptiske standpunkter. En representant for sosialkonstruksjonismen er Vivien Burr (1995) mens Kjørup (2001:7-8) selv holder et konstruktivistisk synspunkt som mest fruktbart. 2.1 Ulike typer sosial konstruktivisme To sentrale begreper som har sammenheng med sosial konstruktivisme er relativisme og realisme. Realismen er motvekten til sosialkonstruktivisme og står for at det finnes en objektiv virkelighet som eksisterer uavhengig av vår erkjennelse av den (Rasborg 2004). En relativist vil mene at det finnes ikke noen absolutte, kulturuavhengige standarder for rett og galt, sant og falskt. Alt er kulturspesifikt (Gilje & Grimen1993). Burr (1995:81) hevder at: Because there can be no truth, all perspectives must be equally valid. Den sterke graden av sosial konstruktivisme hevder at naturvitenskaplige fakta har bare en sosial eksistens, og naturvitenskaplige fakta ikke ville eksistert uten menneskene og deres forskning på fenomenet (Bloor 1976). Vitenskapen oppdager ikke nye fenomen, den konstruerer dem (Berger & Luckman 1987). Det innebærer en frigjøring fra ideen om at vitenskaplige teorier handler om realiteter, hvis fenomen er skapt av mennesker, så kan de også endres av mennesker. Men en sterk grad av relativismen problematiseres med at den likestiller eksempelvis overgripere og offer, med begrunnelse i at det finnes ingen sannhet, og alle perspektiv har derfor samme verdi (Rasborg 2004). Et nøkkelbegrep vil gjerne være refleksivitet, eller selvanalyse. Ingen forskning er verdifri, og selv om vitenskap er konstruert kan den ikke reduseres til kun være en konstruksjon av sosiale faktorer (Bourdieu 2001). En svakere versjon av sosial konstruktivisme er lettere å forsvare, fordi det er viktig å se på hvordan vi har konstruert samfunnet og vår forståelse av dette, men den blir gjerne lite konsekvensrik (Hellesnes 2001). Da er det ingen tese som kan være korrekt, heller ikke den epistemologiske relativismen. Han hevder videre at ”Tesen om at ein vitskapleg teori er kulturavhengig og perspektivbunden, er berre meningsfull i den monn den gjer krav på å vere fornuftig.” (Hellesnes, 2001;147). Merton (1973:268) mener at vitenskapen blir påvirket av 5
Page 1 and 2: Essay i vitenskapsteori Vestnorsk N
Page 3: 1. Innledning Dagens samfunn er pre
Page 7 and 8: kunne vært spennende å analysere.
Page 9 and 10: Ironisk holdning til X er neste gra
Page 11 and 12: etegnelsen kapitalmengde. Kapital e
Page 13 and 14: likheten. Sterk sjanselikhet vil si
Page 15 and 16: elever generelt diskuteres? Begreps
Page 17: KD (2006) St. meld. 16 …og ingen

Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?