Sosialkonstruktivistiske perspektiver på flerkulturelle elever.

1. Innledning
Dagens samfunn er preget av mobilitet og mangfold. Det gjenspeiles også i skolen, og
skoleåret 2007/2008 var det registrert nesten 40 000 minoritetsspråklige elever i den norske
grunnskolen. Skolen er en viktig møteplass for barn og unge, og den er preget av et kulturelt
og språklig mangfold. Elever med en annen bakgrunn enn den etnisk norske blir ofte kalt
flerkulturelle elever. I dette essayet vil jeg bruke vitenskapsteori om sosial konstruktivisme
for å få frem perspektiver på begrepet flerkulturelle elever i skolen. Jeg vil først se på hva
sosial konstruktivisme er, deretter vil jeg analysere ideen flerkulturelle elever ved hjelp av
Hacking (1999) sitt analyseverktøy. Til slutt i essayet vil jeg se på mulige holdninger og
konsekvenser som bruk av begrepet flerkulturelle elever kan gi gjennom å bruke en normativ
argumentasjon. Den normative argumentasjonen vil ta utgangspunkt i teori om skolens
symbolske vold og sosial reproduksjon (Bourdieu & Passaron 2006; Hernes 1974; Rosenthal
& Jacobson 1968).
Tema i essayet er teoretiske perspektiver på sosialkonstruktivisme og begrepet flerkulturelle
elever. Å anvende Hacking sitt analyseverktøy vil kunne belyse hvilke historiske og sosiale
prosesser som har gått forut for klassifiseringen av fenomenet. Hacking sitt analyseverktøy
består av ulike posisjoner, og disse kan graderes ut ifra konsekvenser av klassifiseringen og
ønske om å endre fenomenet som er i fokus (Hacking 1999). Analysen av begrepet
flerkulturelle elever vil følges av en normativ argumentasjon om skolen. En normativ
argumentasjon begrunnes gjerne ut i fra sinnelag, dvs. holdninger, hensikter og følelser,
konsekvenser av det vi gjør, normer og analogier, dvs. hva som gjøres i lignende tilfeller
(Grimen 2000). I dette essayet vil den normative argumentasjonen omhandle holdninger og
konsekvenser. Bourdieu og Passaron (2006) sin teori om reproduksjon i skolen vil her drøftes
i forhold til begrepet flerkulturelle elever. Skolens kultur og elevenes kulturelle kapital vil
være sentralt i denne normative argumentasjonen. Den sosial reproduksjon er også tema i
Hernes artikkel (1974). De viktigste personene i skolen er elevene og lærerne. Den normative
argumentasjonen vil tilslutt ta for seg lærerrollen og hvordan lærerens forventninger til eleven
vil påvirke elevens utvikling gjennom å se på Rosenthal & Jacobsens (1968) studie om
pygmalion i klasserommet. Hvilke konsekvenser vil lærerens holdning og forventninger ha
sett i forhold til begrepet flerkulturelle elever?
3