04.09.2013 Views

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

I det nasjonale tilsynet ble det kontrollert<br />

om fylkeskommunene har et<br />

forsvarlig system for å sikre elevenes<br />

rett til et minste årstimetall. Samtlige<br />

fylkeskommuner hadde avvik etter dette<br />

kravet i opplæringsloven § 13-10 og<br />

læreplanverket.<br />

Behov for bedre systemer som sikrer<br />

elevenes rettigheter<br />

– <strong>Norsk</strong> Skolelederforbund (NSLF) er<br />

glad for at fylkesmennene har fokus på<br />

denne problemstillingen i norsk skole og<br />

oppfordrer skoleeiere til snarest å gjøre<br />

sitt ytterste for å følge opp påleggene og<br />

lukke avvikene.<br />

Det sier leder i NSLF Solveig Hvidsten<br />

Dahl i en kommentar til <strong>Lektorbladet</strong>.<br />

Hun understreker at NSLF mener det<br />

er svært viktig at det i de forskjellige<br />

kommuner og fylkeskommuner etableres<br />

systemer som sikrer elevenes rettigheter.<br />

NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen:<br />

– Ingen overraskelse<br />

– Funnene i denne rapporten kommer ikke<br />

som en overraskelse på <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong>,<br />

sier NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen i en<br />

kommentar. – Særlig i fylkeskommunene<br />

har vi sett sterke ønsker om å spare inn<br />

på budsjettene ved å kutte ned på undervisningstimer<br />

i fag. Slagordet har vært at<br />

undervisning skulle erstattes av ”læring”<br />

– og at elevene skulle arbeide på egen<br />

hånd uten undervisning. I en del fylkeskommuner<br />

blir det regnet som progressiv<br />

skoleutvikling når undervisningstimer<br />

reduseres. <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong> er glad for<br />

at Utdanningsdirektoratet gjør det klinkende<br />

klart at minstetimetallet gjelder. Det<br />

er også meget positivt at direktør Petter<br />

Skarheim lover å følge opp fylkeskommunene<br />

slik at elevene heretter får det<br />

timetallet de har krav på. <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong><br />

har fått henvendelser som tyder på at flere<br />

skoler planlegger redusert undervisningstid<br />

i fagene også i dette skoleåret.<br />

Konsentrer undervisningen<br />

Det vanlige i dagens videregående skole er<br />

at elevenes timeplaner legges fra kl.08.00<br />

til kl.15.00. Det fører til at elevene tilbringer<br />

35 klokketimer i uken på skolen. Tiden<br />

inkluderer lunsjpause og andre pauser,<br />

anslagsvis en klokketime pr. dag. Da gjenstår<br />

30 klokketimer per uke til disposisjon<br />

for undervisning, totalt 1140 timer per år.<br />

Totalt over 38 skoleuker tilbringer disse<br />

elevene 1330 klokketimer på skolen, men<br />

190 timer går bort til pauser.<br />

Kunnskapsløftet krever 841 timer per år<br />

– i gjennomsnitt 22,13 timer per skoleuke.<br />

Dermed tilbringer elevene nesten 13 timer<br />

uten undervisning per uke på skolen. Selv<br />

med nødvendig pause på en time per dag<br />

gjenstår 8 timer per uke.<br />

– Det er ikke tvil om at det er fullt mulig å<br />

konsentrere undervisningen mer for disse<br />

elevene. På årsbasis er det snakk om 299<br />

fritimer. Bare ved å tette rundt en tredjedel<br />

av disse hullene i elevenes timeplaner<br />

vil man kunne rydde plass til 4 ukers<br />

undervisning, sier Paulsen. – De lange<br />

skoledagene for elevene ved allmennfag-<br />

– Vi vil likevel minne om at tilsynet<br />

som er foretatt i mange kommuner og<br />

i fylkeskommunene, avdekker avvik i<br />

forhold til lovverket når det gjelder skoleeiers<br />

system for å sikre at elevene får<br />

oppfylt sine rettigheter. Tilsynet gjelder<br />

ikke hver enkelt skole, og sier således<br />

ikke noe om hvorvidt elevene faktisk får<br />

oppfylt sine rettigheter, det er jo nettopp<br />

det systemet skal gi svar på.<br />

lig studieretning kom med R94. Tidligere<br />

hadde disse elevene mye mer konsentrerte<br />

skoledager, med timeplan lagt fra<br />

kl. 08.30 – 14.00, altså 5,5 klokketimer<br />

per dag. Forlengelsen av skoledagene har<br />

ikke betydd noen kvalitetsheving for disse<br />

elevene, snarere mange fritimer som somles<br />

bort. Skoleeierne hevder ofte at det er<br />

lærernes arbeidstidsavtaler som står i veien<br />

for mer effektive organisasjonsmåter. Jeg<br />

vil hevde at problemet sitter hos skoleeierne<br />

– som velger å la undervisningen<br />

”falle bort” i stedet for å bruke den tiden<br />

og de mulighetene som finnes innenfor<br />

gjeldende rammer.<br />

Her er et eksempel som viser at det er mulig å organisere undervisningen i<br />

studiespesialiserende program slik at den fordeles på 34 uker / 170 undervisningsdager.<br />

De resterende 4 uker / 20 skoledager disponeres til studiedager,<br />

kulturaktiviteter, avvikling av eksamen osv.<br />

Fellesfag<br />

Fag Krav 34 uker Sum<br />

Religion 84 timer 2,5 t/u 85<br />

<strong>Norsk</strong> 168 timer 5 t/u 170<br />

Historie 113 timer 3 t/u 102<br />

Kroppsøving 56 timer 1,5 t/u 51<br />

Programfag I, II og III<br />

Fag Krav 34 uker Sum<br />

140 timer 4 t/u 136 x 3<br />

Sum etter 34 uker: 816<br />

<strong>Lektorbladet</strong> <strong>nr</strong>. 4-08 11

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!