Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag
Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag
Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
I det nasjonale tilsynet ble det kontrollert<br />
om fylkeskommunene har et<br />
forsvarlig system for å sikre elevenes<br />
rett til et minste årstimetall. Samtlige<br />
fylkeskommuner hadde avvik etter dette<br />
kravet i opplæringsloven § 13-10 og<br />
læreplanverket.<br />
Behov for bedre systemer som sikrer<br />
elevenes rettigheter<br />
– <strong>Norsk</strong> Skolelederforbund (NSLF) er<br />
glad for at fylkesmennene har fokus på<br />
denne problemstillingen i norsk skole og<br />
oppfordrer skoleeiere til snarest å gjøre<br />
sitt ytterste for å følge opp påleggene og<br />
lukke avvikene.<br />
Det sier leder i NSLF Solveig Hvidsten<br />
Dahl i en kommentar til <strong>Lektorbladet</strong>.<br />
Hun understreker at NSLF mener det<br />
er svært viktig at det i de forskjellige<br />
kommuner og fylkeskommuner etableres<br />
systemer som sikrer elevenes rettigheter.<br />
NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen:<br />
– Ingen overraskelse<br />
– Funnene i denne rapporten kommer ikke<br />
som en overraskelse på <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong>,<br />
sier NLL-leder Gro Elisabeth Paulsen i en<br />
kommentar. – Særlig i fylkeskommunene<br />
har vi sett sterke ønsker om å spare inn<br />
på budsjettene ved å kutte ned på undervisningstimer<br />
i fag. Slagordet har vært at<br />
undervisning skulle erstattes av ”læring”<br />
– og at elevene skulle arbeide på egen<br />
hånd uten undervisning. I en del fylkeskommuner<br />
blir det regnet som progressiv<br />
skoleutvikling når undervisningstimer<br />
reduseres. <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong> er glad for<br />
at Utdanningsdirektoratet gjør det klinkende<br />
klart at minstetimetallet gjelder. Det<br />
er også meget positivt at direktør Petter<br />
Skarheim lover å følge opp fylkeskommunene<br />
slik at elevene heretter får det<br />
timetallet de har krav på. <strong>Norsk</strong> <strong>Lektorlag</strong><br />
har fått henvendelser som tyder på at flere<br />
skoler planlegger redusert undervisningstid<br />
i fagene også i dette skoleåret.<br />
Konsentrer undervisningen<br />
Det vanlige i dagens videregående skole er<br />
at elevenes timeplaner legges fra kl.08.00<br />
til kl.15.00. Det fører til at elevene tilbringer<br />
35 klokketimer i uken på skolen. Tiden<br />
inkluderer lunsjpause og andre pauser,<br />
anslagsvis en klokketime pr. dag. Da gjenstår<br />
30 klokketimer per uke til disposisjon<br />
for undervisning, totalt 1140 timer per år.<br />
Totalt over 38 skoleuker tilbringer disse<br />
elevene 1330 klokketimer på skolen, men<br />
190 timer går bort til pauser.<br />
Kunnskapsløftet krever 841 timer per år<br />
– i gjennomsnitt 22,13 timer per skoleuke.<br />
Dermed tilbringer elevene nesten 13 timer<br />
uten undervisning per uke på skolen. Selv<br />
med nødvendig pause på en time per dag<br />
gjenstår 8 timer per uke.<br />
– Det er ikke tvil om at det er fullt mulig å<br />
konsentrere undervisningen mer for disse<br />
elevene. På årsbasis er det snakk om 299<br />
fritimer. Bare ved å tette rundt en tredjedel<br />
av disse hullene i elevenes timeplaner<br />
vil man kunne rydde plass til 4 ukers<br />
undervisning, sier Paulsen. – De lange<br />
skoledagene for elevene ved allmennfag-<br />
– Vi vil likevel minne om at tilsynet<br />
som er foretatt i mange kommuner og<br />
i fylkeskommunene, avdekker avvik i<br />
forhold til lovverket når det gjelder skoleeiers<br />
system for å sikre at elevene får<br />
oppfylt sine rettigheter. Tilsynet gjelder<br />
ikke hver enkelt skole, og sier således<br />
ikke noe om hvorvidt elevene faktisk får<br />
oppfylt sine rettigheter, det er jo nettopp<br />
det systemet skal gi svar på.<br />
lig studieretning kom med R94. Tidligere<br />
hadde disse elevene mye mer konsentrerte<br />
skoledager, med timeplan lagt fra<br />
kl. 08.30 – 14.00, altså 5,5 klokketimer<br />
per dag. Forlengelsen av skoledagene har<br />
ikke betydd noen kvalitetsheving for disse<br />
elevene, snarere mange fritimer som somles<br />
bort. Skoleeierne hevder ofte at det er<br />
lærernes arbeidstidsavtaler som står i veien<br />
for mer effektive organisasjonsmåter. Jeg<br />
vil hevde at problemet sitter hos skoleeierne<br />
– som velger å la undervisningen<br />
”falle bort” i stedet for å bruke den tiden<br />
og de mulighetene som finnes innenfor<br />
gjeldende rammer.<br />
Her er et eksempel som viser at det er mulig å organisere undervisningen i<br />
studiespesialiserende program slik at den fordeles på 34 uker / 170 undervisningsdager.<br />
De resterende 4 uker / 20 skoledager disponeres til studiedager,<br />
kulturaktiviteter, avvikling av eksamen osv.<br />
Fellesfag<br />
Fag Krav 34 uker Sum<br />
Religion 84 timer 2,5 t/u 85<br />
<strong>Norsk</strong> 168 timer 5 t/u 170<br />
Historie 113 timer 3 t/u 102<br />
Kroppsøving 56 timer 1,5 t/u 51<br />
Programfag I, II og III<br />
Fag Krav 34 uker Sum<br />
140 timer 4 t/u 136 x 3<br />
Sum etter 34 uker: 816<br />
<strong>Lektorbladet</strong> <strong>nr</strong>. 4-08 11