Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Fra sentralstyret 6 Lektorbladet nr. 4-08 Treffsikker og ne Etter to år med Kunnskapsløftet får vi de første rapporter om reformen. Også under R94 og L97 hadde skolepolitikerne høye ambisjoner om en bedre skole, og skuffelsen har vært desto større ved hver rapport om resultatene. Gapet mellom intensjon og effekt ble pinlig stort, og større for hvert år som gikk etter 90-tallserformene. Det store spørsmålet er nå om Kunnskapsløftet lykkes med å snu trenden. God nok start? Har Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og de kommunale skoleeiere gitt reformen en god nok start? Den første rapporten som nå foreligger, er dessverre nedslående lesning 1. Rapporten søker å analysere sammenhengen mellom de ulike strategidokumenter som kom fra øverste nivå med de operasjonaliseringene som blir gjort på neste nivå i styringslinjen, altså i kommuner og fylkeskommuner. Rapporten peker på flere svakheter. Blant annet oppviser læreplanverket tre - fire, delvis motstridende kunnskapssyn. Den inkonsistens og manglende logikk som dette medfører, er pakket inn i uttrykket ”et bredt kunnskapssyn”, altså i tåketale. Som rapporten påpe- ker, kan læreplanverkets vaklende kunnskapssyn ”begrunne nesten ethvert pedagogisk standpunkt og nesten enhver form for opplæringspraksis”. Tre fagplaner er analysert, og det viser seg at kompetansemålene ikke alltid er entydige eller retter oppmerksomheten mot sluttprestasjonen. Alle mål ser like viktige ut, enten det dreier seg om faktakunnskap eller avansert bruk av sådan. Rapporten peker også på den manglende sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter og allmenndanning. Ren retorikk Et gjennomgående trekk ved styringsdokumentene er bruken av mange store ord – og til dels ren retorikk – som så gjentas og gjentas i de lokale dokumentene. De store ordene handler gjerne om ”tilpasset opplæring”, ”sosial kompetanse”, ”skolen som lærende organisasjon” – og forblir mangetydige og diffuse også i de lokale ”strategidokumenter”. Forfatteren, professor Britt Ulstrup Engelsen, peker på at slike store ord tilhører sjangerkarakteristika ved politiske utdanningsdokumenter. Men man kunne forvente at dokumentene videre nedover i systemet blir mer presise og konkrete. Dette skjer i liten grad. Gjennomgang av tekstene viser at når Utdanningsdirektoratet informerer om Kunnskapsløftet, gjøres det i stor grad som parafrasering av sentrale tekster. Utdanningsdirektoratet synes ikke å ville – eller kunne – komme med mer konkret rettledning om hvordan intensjonene kan oppfylles. Frustrasjon Norsk Lektorlag har registrert at det skapes mye frustrasjon i skolen når man fra sentralt hold kun gir diffuse svar på hvordan Kunnskapsløftet skal virkeliggjøres. Norsk Lektorlag pekte allerede under opptakten til reformen på at tydeligere faglige vurderingskriterier, og ikke minst gode eksamensordninger, vil være avgjørende for å få til et kunnskapsløft. Gang på gang har vi etterlyst klarere nasjonale faglige standarder. Utdanningsdirektoratet
dslående rapport har ikke vært villig til å gå inn på dette, og har i stedet skjøvet ansvaret over på lokalt utviklingsarbeid. Rapporten omtaler ”erfaringsspredning” eller ”erfaringsdeling” som Utdanningsdirektoratets hovedgrep. Dette kan ha sine positive sider – i form av tillit til lokale krefter. Det kan imidlertid også oppfattes som ansvarsfraskrivelse og styringsvegring. Desto verre er dette når de dokumenter som produseres lokalt, bære preg av å være etterplapring av sentrale dokumenter. Erfaringsspredning er ingen garanti for at intensjonene i Kunnskapsløftet iverksettes – man kan like gjerne risikere at misforståelser og uheldig praksis legitimeres og spres. Rapporten peker da også på at man lokalt like gjerne kan unngå å tilpasse seg reformen og i stedet tilpasser reformen til seg og den måten man tradisjonelt har drevet sin skole. Da er det ikke gitt at man oppnår forbedringer. Det er dessuten en tungvint og uøkonomisk arbeidsform når alle skoler og alle lærere skal utarbeide egne, lokale læreplaner. Byråkratisk Norsk Lektorlag fikk flere henvendelser om håpløst tidkrevende, byråkratisk og lite fruktbart lokalt utviklingsarbeid i forrige skoleår. Mange var også skuffet over skoleeiernes tilbud om kompetanseheving. Rapporten viser at både Utdanningsdirektoratet og lokale skoleeiere forveksler begrepene læringsstrategi og læringsstil. Mange lærere ble sendt på kurs i læringsstiler – lansert som et satsningsområde i Kunnskapsløftet. Etter min mening er dette et eksempel på hvordan sentral uklarhet fører til lokale misforståelser som igjen fører til feilsatsning. Mange har tenkt at kun små kommuner med få ressurser har problemer med Kunnskapsløftet. Fylkeskommunene har gjerne store opplæringsavdelinger, og man bør kunne forvente høyere kvalitet på de pedagogiske styringsdokumentene derfra. Rapporten sier at ingen tydelig forskjell kan påvises, parafraseringen og klisjeene er de samme. En forklaring kan være at de lokale strategidokumentene ikke adresseres til dem som arbeider i skolene, men er innrettet på å tilfredsstille utdanningsmyndighetene. De er eksempler på fenomenet ”fabrication”: Organisasjoner og institusjoner gir en beskrivelse av seg selv som ikke stemmer helt med den reelle virksomheten, men beskrivelsen er fabrikert for å bli tildelt midler fra det offentlige. Dette fenomenet er velkjent i skolen, og bidrar nok til at reformer strander. Klare svakheter Mange av Norsk Lektorlags medlemmer er kritiske til det lokale reformarbeidet. Det er derfor interessant å gjenkjenne den samme kritikken i rapporten fra professor Engelsen. Hennes omfattende og systematiske tekstanalyse avslører at de problemer som våre medlemmer opplever i hverdagen, handler om klare svakheter i styringssystemet. Det er ingen grunn til å dempe denne systemkritikken, selv om vi nå fra politisk hold blir oppfordret til å ikke svartmale situasjonen i skolen. 1. KUNNSKAPSLØFTET, SENTRALE STYRINGSSIGNALER OG LOKALE STRATEGIDOKUMENTER. Rapport nr. 1: Reformens forutsetninger. Professor Britt Ulstrup Engelsen, Universitetet i Oslo, Pedagogisk forskningsinstitutt, juni 2008. Medlemsfordeler på bank- og forsikring. Alt på et sted! Ring oss på telefon 04700 eller se www.medlemsradgiveren.no Lektorbladet nr. 4-08 7
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21 and 22: - At utdannelse og spesialisering i
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29 and 30: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 31 and 32: Altså står hun overfor press fra
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?