Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Venstres nestleder Trine Skei Grande: – Også lektorutdanningen vil bli drøftet – I forbindelse med en utvidelse og endring av allmennlærerutdanningen må vi også se på hvordan den nåværende lektorutdanningen er innrettet, samt hvilke justeringer som eventuelt trengs. Dette er noe vi forventer vil bli grundig drøftet i stortingsmeldingen om lærerutdanning som er varslet rundt årsskiftet. Det sier Venstres nestleder Trine Skei Grande i et intervju med Lektorbladet. Fordypning – Selv om vårt forslag om femårig allmennlærerutdanning blir vedtatt, mener vi at lektorutdanningen fremdeles vil være svært attraktiv og viktig, ikke minst for studenter som ønsker større faglig fordypning enn det en femårig allmennlærerutdanning vil kunne tilby. Slik lektorutdanningen er nå, gir den større faglig dybde og dermed en unik kompetanse som en generell allmennlærerutdanning – selv om den er femårig – vanskelig kan konkurrere med. En ny femårig allmennlærerutdanning vil nødvendigvis måtte skille seg fra lektorutdanningen når det gjelder fordypning, antall fag osv. Adjunktutdanning – Universitetet i Oslo (og de andre universitetene som tilbyr lektorutdanning) utdanner også adjunkter. Der tar fire år å bli adjunkt – og fem år å bli lektor i UiOs lektor- og adjunktprogram (LAP). Vil Venstre opprettholde fireårig adjunktutdanning? – Det følger av vårt forslag om femårig allmennlærerutdanning at vi ønsker at alle nye lærere i grunnskolen skal ha minimum fem års utdanning. Samtidig har vi foreslått å innføre en systematisk videreutdanningsordning – et lærerløft 22 Lektorbladet nr. 4-08 – for lærere som allerede er i skolen. På generelt grunnlag vil vi understreke at det er svært viktig å styrke kompetanseoppbyggingen i skolen. – Hva mener Venstre må til for at skolen skal konkurrere med andre sektorer om medarbeidere med høy kompetanse? – Venstre ønsker å gjenreise respekten for læreren som kunnskapsformidler og sjef i klasserommet. Vi politikere skal legge de ytre rammene, men det er læreren – som profesjonell fagperson – som skal styre det som skjer i det enkelte klasserom, og den tilliten skal vi gi den enkelte lærer. Vi skal også sørge for at lærerne har en solid grunnutdanning – uansett hvilke(t) trinn de underviser på, og vi skal sørge for at de får en jevnlig og systematisk kompetanseheving. At økt kompetanse i form av dokumentert utdanning m.v. gir høyere lønn, ser vi på som naturlig. Lønnsdannelse er imidlertid et spørsmål som avgjøres mellom partene i arbeidslivet og ikke noe vi som politikere er involvert i. For Venstre er det viktig å understreke at vi ønsker mest mulig kompetanse i skolen. I vårt skolepolitiske manifest er vi tydelige på at vi vil bidra til fortsatt å sikre et kompetanselønnssystem for lærere. I sum mener vi at dette vil gjøre det mer attraktivt for høyt utdannede å søke seg til skolen, slik det nok i større grad var tidligere. Trine Skei Grande – Noen hevder at det er sutring blant skolens folk. Er Venstre enige i det? – Nei, det er flåsete sagt. Som tidligere lærer har jeg forståelse for frustrasjonen mange lærere til tider føler. Det er vår oppgave som politikere å ta denne frustrasjonen på alvor, lytte til den og forsøke å bidra med konstruktive løsninger. Når vi som samfunn stiller krav til lærerne, kan også lærerne stille krav tilbake. Så får vi ta diskusjonene som de kommer. Det handler om gjensidig respekt og demokratiske prosesser.
i stortingsmeldingen om lærerutdanning Oslo Filharmoniske Orkester – I Lektorbladet nr. 3-08 sier den kjente dirigenten Herbert Blomstedt: ”I lys av at Oslo Filharmoniske Orkester gjennom en lang årrekke har holdt en internasjonalt høy standard, burde både Staten og Oslo kommune i større grad bidra til at orkesteret får den økonomiske friheten til å fortsette den kvalitative veksten det har hatt.” Hva er din kommentar til det synet? – Et økonomisk handlingsrom er selvsagt viktig for at Oslo-Filharmonien kan utvikle seg videre, og er et spørsmål som naturlig nok henger sammen med de årlige budsjettprosessene. Med status som nasjonalorkester er finansieringen hovedsaklig statlig, og det er viktig at bevilgningene er tilstrekkelig. Når det er sagt, mener jeg nok at Oslo- Filharmonien i større grad kunne vært mer inkluderende og hatt et nærmere samarbeid med Oslo by, og på den måten skapt ytterligere entusiasme rundt orkesteret lokalt. Jeg synes det har vært klar bedring i forhold til dette nå i den senere tid, og tror at en slik strategi er avgjørende for å ha et publikum med hjerte for sitt orkester. – Herbert Blomstedt kommer også med denne kraftsalven: ”Det er bra at det satses på kulturtiltak i distriktene, men kultur-Norge vil skjemme seg ut internasjonalt om det ikke tar vare på institusjoner som over lang tid har opparbeidet seg et internasjonalt kvalitetsstempel.” Han rister på hodet når han får vite at Oslo by ikke bidrar med en eneste krone til et orkester som har byens navn i seg, og som i årevis har promotert byen på ”Jeg valgte å bli medlem av Norsk Lektorlag fordi det er fagforeningen som taler lektorenes sak best. I tillegg er det et veldig bra lokallag på Strinda videregående skole, der jeg er ansatt. Jeg har hovedfag i idrett, pluss matematikk og geografi, og er for tiden engasjert i Rosenborg som hovedtrener for juniorlaget, med permisjon fra lektorjobben. I november blir jeg for øvrig fysisk trener for Rosenborg! Jeg mener det er veldig viktig at lærere har solid faglig tyngde. Det er med på å sikre kvalitet i skolen, som ikke skal være en oppbevaringsplass, men et sted der man skal lære!” Geir Håvard Hjelde Norsk Lektorlag organiserer akademikere i mange yrker. en så positiv måte over hele verden. Han kan simpelthen ikke tro det. Hva er din kommentar? – Jeg er ikke helt enig i at Oslo kommune ikke bidrar med en eneste krone til orkesteret. Kommunen stiller tross alt med et tilpasset bygg der orkesteret er hovedleietaker, og det mener jeg er et relativt omfattende bidrag. I den grad det er snakk om ytterligere bevilgninger, vil dette være opp til lokale folkevalgte, og da må det også bli byens orkester. Blomstedts utsagn tror jeg ikke fører til mer velvilje lokalt. Lektorbladet nr. 4-08 23
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21: - At utdannelse og spesialisering i
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29 and 30: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 31 and 32: Altså står hun overfor press fra
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?