Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

plisert. Når disse elevene når videregående skole, blir de svake i alle fag fordi de ikke leser godt nok. Dermed er det riktig som Finn Bergersen jr. skriver i Aftenposten 21.02.08: ”Vi er i ferd med å skape en ny generasjon tapere”. Det heter seg at stikkprøven på om et samfunn er sivilisert handler om hvordan de svakeste blir behandlet. Skal skolen bestå den moralske lakmustesten må derfor de svakeste elevene, blant annet de som ikke leser godt nok, bli prioritert i skolesystemet. Skolen må derfor også forankres i sosialismen. For denne ideologien bygger på et virkelighetssyn som vi lærere opplever daglig, nemlig at dårlige skoleprestasjoner ofte handler om andre ting enn latskap og dårlige evner. Og med et slikt virkelighetssyn det blir det forpliktende, ikke bare samfunnsnyttig, å prioritere de ”svakeste”. Derfor er satsningen på tilpasset opplæring som er lovet med Kunnskapsløftet, positivt. Men dette forutsetter økt kompetanse og bedre rammevilkår, og så langt har vi i videregående skole sett lite av dette. Endring og stabilitet Skolen har i takt med den teknologiske revolusjonen endret seg radikalt de Hva slags rektorer ønsker vi? Rekruttere de beste Kristiansand kommune har begynt å tilby interesserte lærere rektorkurs på den greske øya Lesbos. Grunnen er at kommunen sliter med å få søkere til de mange ledige skolelederstillingene. Hovedhensikten med en slik rektorutdanning er å rekruttere og å kvalifisere nye rektorer. Det er etter min 30 Lektorbladet nr. 4-08 seneste årene. De fleste er i dag enige i at pc-en gir mulighet for økt læringsutbytte. Uansett vil hverdagen i framtiden være digital, og således må elevene lære å beherske denne virkeligheten. Dette viser at skolen må endre seg og faktisk være åpen for å være radikal. Men det finnes grenser for hvor mye skolen kan endres i et jafs. Det er derfor uheldig at politikere, med ulike ideologiske utgangspunkt, bidrar til store omveltninger og pendelbevegelser, slik tilfellet har vært i norsk skole. Blant annet har vi sett hvordan læreplanene har gått fra å være detaljerte til å bli vidåpne. Det er fordeler og ulemper med både åpne og detaljerte læreplaner. Men det er jo nettopp det som er problemet – at man tror at et sett med nye læreplaner løfter kunnskap fram i skolen. Lærere bruker nå nevneverdig mye tid på å forstå hva som skal kreves av kunnskapsløftsbarna. Skal de kunne sin Ibsen? Skolen finner nok ut av det, men jeg tror det ville vært mer effektivt å endre eksisterende læreplaner framfor å lage en helt ny reform. Ikke minst fordi mye av tolkningsarbeidet med Kunnskapsløftet handler om å finne veien hjem igjen. Slik må det være, men det er å sløse med ressurser! mening en stor og viktig oppgave! En dyktig person En rektor skal være en organisator for et skolesamfunn som er i stadig endring. En ny reform blir innført hver gang en ny minister inntar Kunnskapsdepartementet, og Norge er en del av det globale arbeidsmarkedet. Og mens man i en årrekke har flagget elevorientert aktivitetspedagogikk, har flere politikere nå tatt til orde for at vi skal tilbake igjen, tilbake til tradisjonell lærerstyrt kunnskapsformidling. Vi må da passe på at vi ikke gjør samme feil som sist og dytter pendelen like kraftig tilbake. For vi trenger både elevaktivitet og kunnskapsformidling i skolen. Dette viser at også konservatismen, retningen som forsvarer det eksisterende og maner til sakte forandringer, har noe å tilføre norsk skolepolitikk. Skolens utfordringer krever løsninger forankret i ulike ideologier. Vi trenger derfor et tverrpolitisk skoleforlik i Norge der det er skolehverdagens behov og hovedutfordringer, og ikke ideologiske målsettinger, som styrer politikken. Selvsagt, sier kanskje noen. Men om det hadde vært tilfellet, tror jeg at man hadde prioritert tilpasset opplæring framfor gratis skolebøker i videregående skole, og man hadde endret eksisterende læreplaner framfor å iverksette en hel ny reform. Trine Lise Gressløs er lektor ved Frederiik II videregående skole i Fredrikstad. Verken persilleblad eller pusekatt Av lektor cand. philol. Hege Annette Fredriksen Rektorer bør kvalitetssikres. De trenger noen å snakke med som ikke har baktanker eller agendaer, skriver Hege Annette Fredriksen. Hege Annette Fredriksen
Altså står hun overfor press fra mange kanter. I tillegg skal hun vise til bedring i faglige resultater fordi norske elever sakker akterut i basisferdighetene lesing, skriving og regning i forhold til resten av Europa. Hun bør også være et godt forbilde, en inspirator for dem som har ambisjoner om å klatre i systemet. Dette er krevende, derfor må rektor være en dyktig person. Mangfold av lederstiler Selv er jeg lektor i videregående skole med erfaring fra ungdomsskole, folkehøgskole og videregående skole (allmennfag, landbruks- og yrkesfag). Jeg har også undervist på mange ulike steder i landet, både i bygd og i by. Av den grunn har jeg opplevd et mangfold av lederstiler på godt og vondt: Den motiverende, forståelsesfulle med gjennomslagskraft, den som er forståelsesfull, følsom og utydelig (persilleblad og pusekatt) og den diktatoriske som bruker splitt- og herskteknikker i sitt daglige virke (med fare for å bli kalt en pusekatt). Krystallklare krav Enhver leser av Lektorbladet vet hvilken av disse tre ”prototypene” folk foretrekker og respekterer som rektor, ikke sant? Nettopp, det er ett av mine hovedpoeng: Man må forvente at en rektor som skal lede en skole, er egnet til jobben! Det må derfor være krystallklare krav til hvilke kunnskaper og egenskaper denne personen må ha. Det minste jeg forventer som pedagogisk ansatt med en lang akademisk utdanning i sekken er at rektor setter seg inn i og prøver å forstå verdien av denne utdanningen, og deretter bruker mine kvalifikasjoner der de kommer mest til nytte. Felles mål Å ha kunnskap om ulike typer utdanning, og ha en god utdanning selv, er derfor en forutsetning for en rektor. Som nummer to, vil jeg si at menneskekunnskap og evne til å forstå hvordan andre tenker og opplever ulike situasjoner, er helt nødvendig. For det tredje må rektor være en samspiller. Hun må ha evne til å samle menneskene på alle nivåene i skolen om felles mål. Av disse grunner må derfor en rektor være synlig både fysisk og strategisk. Hvis dette ikke er tilfellet, kan man ikke forvente at elevene, staben og pedagogene yter sitt beste. Da ønsker man seg i grunnen til et annet sted, hvor det er bedre vilkår for faglig og menneskelig utvikling. Jeg tror nemlig at hvis en rektor ser og verdsetter det pedagogiske personalet, vil det spre arbeidsglede til hele organisasjonen. Mentor Agder Så tilbake til rekrutteringen. Jeg er så heldig å være engasjert i noe som heter Mentor Agder. En mentor er en erfaren person som skal hjelpe en mindre erfaren (i mitt tilfelle nyutdannede pedagoger) til å gjøre jobben som lærer på best mulig måte. Det har til nå vært svært tilfeldig hvordan nyansatte og nyutdannede blir tatt imot i skolen. Nå blir dette forsøkt satt i system. Penger er tilført til kommuner og fylkeskommuner, men mange skoler glimrer med sitt fravær. Har rektorene noe med dette å gjøre? Forstår de ikke verdien av å ha mentorordning ved skolen sin? Er det ikke lurt å kvalitetssikre nye lærere, på samme måte som man har opplæringsprogrammer i private bedrifter og læretid i legeyrket? Kvalitetssikring av rektor Man bør også kunne kvalitetssikre en rektor. Av den grunn tror jeg at også rektor trenger en mentor. Hun trenger noen å samsnakke med som ikke har baktanker eller agendaer. Disse mentorene bør ha inngående kjennskap til skoleverket, i tillegg til den menneskelige ballasten. Jeg vet at skoleledere bruker ulike eksterne firmaer til slik kvalitetssikring, men dette er jeg skeptisk til. Like lite som jeg ønsker meg en rektor som ikke selv har undervist ulike elevgrupper, ønsker jeg at rektor skal ha en mentor uten disse erfaringene. Skoledirektøren og fylkesskolesjefen må gjerne invitere meg og andre pedagoger til Lesbos. Men det skal mer til enn nydelige aristoteliske omgivelser for å få meg til å vurdere en slik stilling – som for eksempel konkurransedyktig lønn, gode rammebetingelser og frihet til å markedsføre skolen. Lykke til med rekrutteringen! Lektorbladet nr. 4-08 31
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21 and 22: - At utdannelse og spesialisering i
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?