Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Hvordan skal lærere og lek høyere lønn? – Endring av forhandlingsstrukturen 14 Lektorbladet nr. 4-08 – Det viktigste grepet er å endre forhandlingsstruktur og lønnsstrategi. Det er i Norge en klar positiv sammenheng mellom lønnsvekst og grad av desentralisert og individualisert lønnsdannelse. Det sier professor Geir Høgsnes ved Universitetet i Oslo. – Se f. eks. på funksjonærer i NHOområdet, som stort sett har en høyere lønnsvekst enn arbeidere og offentlig ansatte. Arbeidere med minstelønnskontrakter og lokale forhandlinger har samtidig høyere lønnsvekst enn arbeidere på normallønnskontrakter uten lokale forhandlinger. Etter Høgsnes’ syn burde lærerorganisasjonene legge mer arbeid i å finne fram til kriterier for å begrunne individuelle lønnsforskjeller. – Å akseptere differensierte lønninger for samme type lærere gjør det også mulig å utnytte markedssituasjonen som varierer i ulike deler av landet. Det kunne også åpne for at man utnyttet det faktum at det er større etterspørsel etter realister enn f. eks. humanister. Man burde arbeide for å øke forståelsen av at når noen i første omgang drar fra flertallet, vil det på lengre sikt bidra til å trekke andre opp etter seg. Man får en form for lokomotiveffekt. Lokal lønnsdannelse innebærer at lærere med lik utdanningslengde og ansiennitet blir lønnet ulikt. Motstanden skyldes primært en frykt for at utfall vil bryte med prinsippet om lik lønn for likt arbeid, gitt utdanningslengde og ansiennitet. Det vises ofte til begrepet ”trynetillegg”, som er uttrykk for illegitim ulikebehandling. Med klare kriterier for hva som skal utløse lokale tillegg basert på individuelle ytelser vil ikke dette være et problem. – Differensiering av begynnerlønnene – Det er vanskelig å tenke seg at alle lærergrupper, uansett fag, trinn og skoleslag, skal få økt lønn, sier professor Kjell G. Salvanes ved Norges Handelshøyskole. Etter hans syn er det største og mest presserende problemet uten tvil rekruttering til lektoryrket, og utfordringene er størst innen realfag. Dermed er det vanskelig å tenke seg at en ikke må differensiere begynnerlønnen for ulike fag – Må en satse på lokal lønnsdannelse og mer markedstilpasning? – Jeg vil svare tja. Differensiering ut fra fag er enda viktigere! – Hva kan være grunnen til at mange lærere går imot lokal lønnsdannelse? – Det er ikke noe mysterium. Fagforeninger har ofte som mål at alle medlemmene skal ha samme lønn. Det er nemlig ytterst vanskelig å differensiere innen en forening. Men vi kommer nok ikke utenom realitetene, og de er at realister har langt flere alternativer når det gjelder karriere- og yrkesvalg enn humanister, som stort sett havner i offentlige stillinger. Skal en greie å rekruttere realister til lektoryrket, er det derfor vanskelig å tenke seg at en kan unngå å gi dem relativt høyere lønn. Hvor mye som skal til, er det vel ingen som vet noe eksakt om. Mitt forslag er å tillate forsøk. Dette er et generelt råd når det gjelder utfordringene i utdanningssektoren. Alle vet at noe må gjøres – og bedre rekruttering er opplagt en oppgave som må tas alvorlig, men vi vet ikke helt hvor mye som trengs, og eventuelt hvilke andre tiltak som er nødvendige. Så mitt forslag er å sette i gang mindre og avgrensede forsøk, istedenfor nasjonale virkemidler.
torer oppnå Audun Lysbakken (SV): – Politisk mulig å legge føringer for å løfte bestemte arbeidstakergrupper Audun Lysbakken – Mer lokal lønnsdannelse vil slå ut vilkårlig og urettferdig. Erfaringen viser at det ikke er lokal lønnsdannelse som gir de beste resultater for arbeidstakerne. Det er Audun Lysbakken, nestleder i SV, som sier dette til Lektorbladet. Vi spurte ham hva som etter SVs syn må til for at lærernes lønninger skal øke. – Det er et spørsmål om vilje og evne til å prioritere offentlig sektor og utvikling av velferdsstaten generelt og skolen spesielt. SV mener lærernes status og lønnsnivå må heves, det er ikke minst nødvendig for å sikre rekrutteringen av dyktige lærere. Det er politisk mulig å legge føringer for å løfte bestemte grupper arbeidstakere, og det ønsker SV å gjøre. Likelønnskommisjonens forslag om en statlig likelønnspott for kvinnedominerte yrkesgrupper vil få SVs støtte, og vi ønsker å gjennomføre dette i neste stortingsperiode. – Hva kan være grunnen til en viss skepsis til lokal lønnsdannelse? – Lærerne har historisk sett vært godt organisert med sterke fagforeninger som har representert sine medlemmer og deres interesser på en god måte. Dessuten er det jo en kjensgjerning at det ikke nødvendigvis blir flere lønnsmidler til fordeling i et system med mer lokal lønnsdannelse, men snarere at man bruker tid og krefter på å omfordele lønnsmidler mellom kolleger. Jeg tror det de fleste lærerne ønsker er en generell økning av lærerlønnen, og da vil de beste resultatene oppnås gjennom sentrale forhandlinger. Lønningene må bli mer differensierte Av Kristin Clemet Hvis lærerlønningene skal øke, må de samtidig bli mer differensierte. Dersom alle lærere skal tjene (omtrent) det samme, blir det altfor dyrt å gi lærerne et skikkelig lønnsløft. Det er heller ikke rettferdig at alle lærere skal tjene det samme – helt uavhengig av dyktighet, innsats og resultater. Kristin Clemet Også lærere bør, i likhet med andre arbeidstakere, få anledning til å bli vurdert individuelt. Det kan også være en spore til innsats. Ikke bare på grunn av utsikter til økt lønn, men også på grunn av lønn. Undersøkelser viser at lærere er som andre mennesker: De er glade for å få ros, for å få gå på kurs og for å ha en god sjef. Men de liker også å få mer i lønn. Mer individuell lønnsfastsettelse vil gjøre det mulig å lønne de beste lærerne skikkelig. Andre vil ikke få like mye, men det er da heller ikke rimelig. En lærer som ikke bidrar i lærerkollegiet, som ikke er spesielt dyktig, og som ikke anstrenger seg for å gjøre det bedre, fortjener ikke å få like mye i økt lønn som en lærer som virkelig strekker seg. Det hender at lærere påstår at det ikke finnes dårlige lærere, men det er det ingen som tror på. Vi har alle vært elever, og mange er foreldre. Alle har påtruffet dårlige lærere. Så veien frem til økt lønn og rekruttering av de beste til læreryrket er at en større del av lønnen fastsettes individuelt. Lektorbladet nr. 4-08 15
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21 and 22: - At utdannelse og spesialisering i
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29 and 30: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 31 and 32: Altså står hun overfor press fra
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?