Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Norsk Lektorlag mener 2 Lektorbladet nr. 4-08 Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder Elevrettigheter uten plikter? Mot slutten av forrige skoleår fikk Norsk Lektorlag en del henvendelser i forbindelse med karakteroppgjørene i videregående skole. Det viser seg at det ved ganske mange skoler er stor forvirring omkring elevenes rettigheter til faglig vurdering. Det diskuteres om eleven har rett til å få vitnemål for gjennomført videregående skole, uansett stort og ureglementert fravær. Det finnes tilsynelatende ingen formelle grenser for hvor stort fravær en elev kan ha før elevrettighetene går tapt. Det vil si: Enkelte skoler prøver å håndheve slike grenser, men opplever at naboskolene tar meget lett på elevfravær. Slik oppstår en gradvis utglidning. Faglærere for elever som kun sporadisk har deltatt i undervisningen og knapt har deltatt på felles prøver i klassen, settes under sterkt press mot slutten av skoleåret: Det skal uansett settes standpunktkarakter for disse elevene. Faglærere presses ikke bare av elevene, men også av egen skoleledelse, og føler at de må sette karakterer selv om det faglige grunnlaget er uforsvarlig tynt. Standpunktkarakteren er som kjent en sluttvurdering basert på de faglige kunnskaper og ferdigheter eleven viser ved avsluttet opplæring, altså ved skoleårets slutt. Dette betyr at elevenes prestasjoner – og innsats – i løpet av skoleåret ikke skal ha direkte innvirkning på sluttkarakteren. Kunnskapsløftet legger vekt på faglige læringsresultater – og det er et godt prinsipp. For de fleste elever vil det være en positiv og klar sammenheng mellom jevn arbeidsinnsats i løpet av skoleåret og sluttresultatet i juni. Verden er imidlertid urettferdig, og det finnes nok av eksempler på at talentfulle og late elever kan vise atskillig bedre prestasjoner i et gitt fag, enn mer pliktoppfyllende, men faglig svake medelever. At en elev deltar i samtlige timer i faget, utfører samtlige arbeidsoppgaver og deltar på samtlige prøver, er ingen garanti for godt resultat. De fleste er enige i at slik må et redelig faglig vurderingssystem virke. For elevene er det en fordel at i Kunnskapsløftet skal holdningsmål og atferdsmessige forhold ikke blandes inn i den faglige sluttvurderingen. Men prinsippet om at standpunktkarakteren skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes, innebærer i sin ytterste konsekvens at elever kan skulke gjennom hele året for så å kreve at faglærer foretar en faglig vurdering de siste par ukene. Både elever, foreldre og skoleeiere tolker elevenes rettigheter til tilpasset opplæring dit hen at skolen skal arrangere nye prøver i slutten av skoleåret for slike elever. Faglærere får valget mellom å lage grundige og tidkrevende vurderingsopplegg som ubetalt overtid, eller å sette karakter som de egentlig mener er uforsvarlig. Skolens tidsressurser er ikke tilpasset et økende antall elever med sterke rettigheter til spesialbehandling. Man bør derfor diskutere hvordan elevenes rettigheter til standpunktkarakter kan knyttes til klarere plikter til å delta i undervisning og på prøver. Den gamle ordningen med hospitantstatus som alternativ til elevstatus, bør vurderes som løsning for elever som ikke vil forplikte seg til fellesløsninger. Hospitanter hadde rett til å delta i undervisningen når de selv ville, men ikke rett til standpunktvurdering. Alternativet var da å gå opp som privatist; altså en grundig vurdering av sluttkompetansen i faget. Både skolesystemet og vurderingssystemet mister legitimitet dersom rettighetsbevisste elever kan skaffe seg gode vitnemål fordi faglærere ikke våger sette grenser for hva som er faglig forsvarlig.
I 2003 frarådet Utdannings- og forskningsdepartementet universitetene å bruke ordet lektor i betegnelser på den nye femårige lektorutdanningen. Nasjonalt råd for lærerutdanning var uenig og vedtok i 2007 at tittelen lektor tvert om bør stå på vitnemålene. NTNU vil nå følge dette rådet. I sin begrunnelse viser ledelsen til at studiet har behov for et navn og en identitet som skiller det fra allmennlærerutdanningen. Når departementet godtar betegnelsen master i teknologi/sivilingeniør, burde det være fullt mulig å anvende ordet lektor på samme måte, skriver ledelsen i et notat. Også andre universiteter bruker nå ordet lektor i gradsbetegnelsen. Vi konstaterer at tittelen er i full bruk igjen, noe som ikke minst skyldes Norsk Lektorlags arbeid for å gi lektorene den identitet mange lenge bevisst har villet ødelegge. LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 4, september 2008 • 7. årgang ISSN: 1503 – 027X Keysers gate 5, O165 Oslo Tlf.: 23327994, faks: 23327990 E-post: lektorbladet@norsklektorlag.no Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag Desk/red.: Svein Magne Sirnes, Tlf.: 48263310 Norsk Lektorlag mener Elevrettigheter uten plikter? ......................................................................side 2 Fra generalsekretæren Stor medlemsvekst og entusiasme .............................................................side 4 Lønnsoppgjøret i havn for NLL-medlemmer i Oslo-Filharmonien ..............side 5 Fra sentralstyret Treffsikker og nedslående rapport ..............................................................side 6 Innspill En ny strategi for lærerstanden .................................................................side 8 Aktuelt Elevene får ikke de timene de har krav på ..............................................side 10 – Ingen overraskelse ................................................................................side 11 – Unge mennesker må motiveres for realfag ...........................................side 12 Foreslår egne realfagsklasser ...................................................................side 13 Hvordan skal lærere og lektorer oppnå høyere lønn? ..............................side 14 Over og ut for mappevurdering? .............................................................side 16 Fortsatt mulig å bruke mappevurdering ...................................................side 17 Styrking av utdanningssamarbeidet mellom Norge og USA og Canada ..side 18 – Skolen er en mislykket merkevare! .......................................................side 20 Også lektorutdanningen vil bli drøftet i stortingsmeldingen om lærerutdanning ..................................................................................side 22 Intervjuet KS har ikke tatt dårlig imot lærerne! ........................................................side24 Fra fagutvalgene Ny eksamensordning i engelsk, ikke ny læreplan ....................................side 25 Håndtering av feil i matematikkeksamen ................................................side 26 Utsyn Sveriges største skolesuksess ...................................................................side 27 Debatt Skolepolitikk på en gylden middelvei .......................................................side 29 Verken persilleblad eller pusekatt ............................................................side 30 Individtilpasset opplæring eller ufrivillig drukning ...................................side 32 Juridisk talt Kontradiksjon og anonymitet i saker om mobbing og trakassering ........side 33 Forfatterne vil ha mer av fortjenesten .....................................................side 34 Wenche Bakkebråten Rasen ny kommunikasjonsrådgiver i Norsk Lektorlag ....................................................................................side 36 Forside: Union University, Jackson, Tennessee, USA (Sara Moses) Årsabonnement: kr. 280,– Annonser: Marit Sola Cox Bergen AS C. Sundts gate 51, 5004 Bergen Tlf.: 55 54 08 00 Faks: 55 54 08 40 E-post: marit.sola@cox.no Design & trykk: Flisa Trykkeri AS ane.marte@flisatrykkeri.no www.flisatrykkeri.no Utgivelsesplan høsten 2008: 31/10 og 12/12. Materiellfrist: 1 måned før utgivelsesdato Redaksjonen av dette nummer avsluttet 25. august 2008. Fra innholdet Lektorbladet nr. 2-08 3
Page 1: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21 and 22: - At utdannelse og spesialisering i
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29 and 30: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 31 and 32: Altså står hun overfor press fra
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?