Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

helse. Helhetstenkning er et sentralt element i rektor Ehrstrands visjon. Tre profilklasser Ved skolestart i 7. klasse drøfter skolens ledelse, sykepleier, sosialkurator, foreldrene og elevene hva slags spesialisering elevene bør satse på. Deretter blir de fordelt på tre profilklasser med ulikt faglig fokus: scienceenheten, europaenheten og idrottsenheten. Allerede fra dag én blir foreldre og foresatte trukket inn. De får som oppgave å kontrollere at hjemmearbeid gjøres, og at reglene blir fulgt. Disiplinen er streng på Rinkebyskolan. Her er det ikke lov å slåss – og det er forbudt å bråke. Brytes disse reglene, gripes det umiddelbart inn. Alle nye elever og foreldre/foresatte må i et møte med nye lærere. Der undertegner de en kontrakt med skolen om kravene som gjelder, og målene som skal oppnås. Stiller ikke foreldrene opp når kontrakten skal signeres, kommer en representant for skolen hjem til dem. Samarbeid med foreldrene er ifølge rektor Ehrstrand svært viktig for å få til et godt skolemiljø. – Vi tilbyr kursing av foreldre, der vi forklarer skolens reglement og gjør det klart for dem hva det innebærer å være elev hos oss. Opplegget er helt frivillig, men oppslutningen er meget høy, sier han. Rinkebyskolan har 46 lærere som alle har som mål å få så god kontakt med 28 Lektorbladet nr. 4-08 hver enkelt elev som mulig. Hver lærer fungerer som mentor for en gruppe på 10-15 elever. Individuelle utviklingsplaner Alle elevene har sin individuelle utviklingsplan – fra de er tre til 16 og går ut av ungdomsskolen. Også på fritiden blir elevene fulgt opp. Bygningene er åpne fra morgen til kveld, sju dager i uken hele året. En nedlagt tannlegeklinikk på skolens område er ombygd til et ungdomshus som drives av skolen og bydelen i fellesskap. En stort flertall av jentene på skolen er muslimer. Foreldrene gir dem ikke lov til å gå ut på kveldstid, men her kan de være sammen med jenter på samme alder. Grunnpilarer Gode kunnskaper, sosial kompetanse og god helse er Rinkebyskolans grunnpilarer. Rinkebyskolan har egen helsesøster og to sosialkuratorer på heltid, som samarbeider med lege og psykolog. Halve dagen er helsesøsteren ute blant elevene og snakker med dem for å danne seg et inntrykk av hvordan de har det. Trivsel er et viktig mål – og mobbing er det nulltoleranse for. At man har tatt slike problemer på alvor, og samtidig lagt vekt på å bygge opp elevenes selvtillit, gjør at skolen de tre siste årene har ligget på topp i trivselsundersøkelser på skolene i Stockholm. – Skolen skal gi kjærlighet og trygghet, samtidig som den må sette grenser. Unger trenger voksne som de kan stole på, og på skolen har ungene voksne rundt seg hele 365 dager i året, dag som kveld, sier rektor Ehrstrand, som understreker betydningen av at ungene har tro på framtiden. – På skolen vår får ungene besøk av mennesker som har lyktes til tross for en vanskelig bakgrunn. Vi har en rød tråd gjennom hele skolehverdagen vår: Det er nytten av å kunne kommunisere gjennom ord. Det er viktig å uttrykke seg med ord og skrift om det man vil, sier Børje Ehrstrand, som sammen med sitt gode lærerteam har greid å omskape Rinkebyskolan til en mønsterskole. – Men alt som er bra, kan bli enda bedre, understreker han. lektorbladet@norsklektorlag.no
Debatt Skolepolitikk på en gylden middelvei Av lektor Trine Lise Gressløs Statsminister Jens Stoltenberg har som kjent sagt at regjeringen jobber for at norsk skole skal bli verdens beste. Jeg tviler ikke på at Jens Stoltenberg, eller andre politikere, har et reelt ønske om å få dette til. Men jeg tror partienes ideologiske forpliktelser står i veien på den måten at ideologi, mer enn skolens reelle utfordringer, styrer skolepolitikken. Dermed glipper det som bør være skolepolitikkens hovedfokus, nemlig å finne løsninger som fremmer mest mulig læring for alle elever. Politikere burde derfor begrave sine ideologiske kjepphester og gå sammen i et tverrpolitisk skoleforlik for å sikre et skikkelig løft for norsk skole. For verdens beste skole er ikke foranket i én ideologi, den er forankret i flere. Ideologiske kjepphester – to eksempler Det må være det sosialistiske prinsippet om likhet, og ikke målet om verdens beste skole, som ligger til grunn for at den rød-grønne regjeringen velger å gi alle elever i den videregående skole muligheten til å låne skolebøker. Det er ikke noe galt med et prinsipp om likhet, tvert imot, men hovedproblemet i norsk skole i dag er jo på ingen måte at elever og foreldre flest ikke har råd til å kjøpe skolebøker. Reform 94 var preget av detaljerte og omfattende læreplanmål. Disse skulle bidra til at elevene lærte det samme og var således en viktig del av enhetsskolen. Anført av de ikke-sosialistiske partiene blir læreplanene i Kunnskapsløftet utformet med motsatt fortegn; de blir vidåpne. Ja, de blir så åpne at Henrik Ibsen ikke nevnes eksplisitt i læreplanen i norsk. Med tanke på at Kunnskapsløftet skulle være, ja nettopp, et kunnskapsløft for norsk skole, er dette en merkelig ting å gjøre. For det er jo ikke kunnskapsorientert å fjerne omfattende kunnskapskrav. Kan det tenkes at disse vidåpne læreplanene handler mer om å fjerne seg fra enhetsskolen enn om å sikre kunnskap i skolen? Stimulere til innsats Jenter gjør det bedre i norsk skole enn gutter. i gjennomsnitt er forskjellen på 0,37 karakterpoeng, mens den i norsk er på hele 0,56. Det er rimelig å tro at det henger sammen med at jenter, jevnt over, jobber hardere med skolen enn guttene. Vi er her inne på noe vesentlig, nemlig at elevenes egen innsats er avgjørende for skoleprestasjoner. Dette viser at liberalismen er uunnværlig i skolepolitikken. For her møter vi en stor tro på menneskets egen skaperevne og ansvarsfølelse, og sentralt i den liberalistiske politikken står arbeidet for et system som stimulerer individets egeninnsats. Dette handler blant annet om det Thomas Hylland Eriksen har påpekt, nemlig at vi må ha et samfunn der det å gjøre noe vanskelig blir anerkjent og verdsatt. Slik må det være i skolen også. Derfor er tellende karakterer gjennom hele skoleåret viktig. Derfor må lærernes faglige og pedagogiske kompetanse være høy – slik at det lønner seg for elevene å møte til timen. Og derfor må vi ha et samfunn som verdsetter kunnskap. Prioritering av de svakeste 22 % av dagens 15-åringer har så dårlige leseferdigheter at de faller ut når teksten blir kom- Lektorbladet nr. 4-08 29
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21 and 22: - At utdannelse og spesialisering i
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 31 and 32: Altså står hun overfor press fra
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?