Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

Norsk Lektorlag mener
2 Lektorbladet nr. 4-08
Av Gro Elisabeth Paulsen, NLLs leder
Elevrettigheter uten plikter?
Mot slutten av forrige skoleår fikk Norsk
Lektorlag en del henvendelser i forbindelse
med karakteroppgjørene i videregående
skole. Det viser seg at det ved ganske mange
skoler er stor forvirring omkring elevenes
rettigheter til faglig vurdering. Det diskuteres
om eleven har rett til å få vitnemål for gjennomført
videregående skole, uansett stort og
ureglementert fravær.
Det finnes tilsynelatende ingen formelle
grenser for hvor stort fravær en elev kan
ha før elevrettighetene går tapt. Det vil si:
Enkelte skoler prøver å håndheve slike grenser,
men opplever at naboskolene tar meget
lett på elevfravær. Slik oppstår en gradvis
utglidning. Faglærere for elever som kun sporadisk
har deltatt i undervisningen og knapt
har deltatt på felles prøver i klassen, settes
under sterkt press mot slutten av skoleåret:
Det skal uansett settes standpunktkarakter for
disse elevene. Faglærere presses ikke bare av
elevene, men også av egen skoleledelse, og
føler at de må sette karakterer selv om det
faglige grunnlaget er uforsvarlig tynt.
Standpunktkarakteren er som kjent en sluttvurdering
basert på de faglige kunnskaper og
ferdigheter eleven viser ved avsluttet opplæring,
altså ved skoleårets slutt. Dette betyr at
elevenes prestasjoner – og innsats – i løpet
av skoleåret ikke skal ha direkte innvirkning
på sluttkarakteren. Kunnskapsløftet legger
vekt på faglige læringsresultater – og det er
et godt prinsipp. For de fleste elever vil det
være en positiv og klar sammenheng mellom
jevn arbeidsinnsats i løpet av skoleåret
og sluttresultatet i juni. Verden er imidlertid
urettferdig, og det finnes nok av eksempler på
at talentfulle og late elever kan vise atskillig
bedre prestasjoner i et gitt fag, enn mer pliktoppfyllende,
men faglig svake medelever. At
en elev deltar i samtlige timer i faget, utfører
samtlige arbeidsoppgaver og deltar på samtlige
prøver, er ingen garanti for godt resultat.
De fleste er enige i at slik må et redelig faglig
vurderingssystem virke. For elevene er det en
fordel at i Kunnskapsløftet skal holdningsmål
og atferdsmessige forhold ikke blandes
inn i den faglige sluttvurderingen.
Men prinsippet om at standpunktkarakteren
skal relateres til elevens kompetanse i faget
på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes,
innebærer i sin ytterste konsekvens at
elever kan skulke gjennom hele året for så å
kreve at faglærer foretar en faglig vurdering
de siste par ukene. Både elever, foreldre
og skoleeiere tolker elevenes rettigheter til
tilpasset opplæring dit hen at skolen skal
arrangere nye prøver i slutten av skoleåret
for slike elever. Faglærere får valget mellom
å lage grundige og tidkrevende vurderingsopplegg
som ubetalt overtid, eller å sette
karakter som de egentlig mener er uforsvarlig.
Skolens tidsressurser er ikke tilpasset et
økende antall elever med sterke rettigheter til
spesialbehandling.
Man bør derfor diskutere hvordan elevenes
rettigheter til standpunktkarakter kan knyttes
til klarere plikter til å delta i undervisning og
på prøver. Den gamle ordningen med hospitantstatus
som alternativ til elevstatus, bør
vurderes som løsning for elever som ikke vil
forplikte seg til fellesløsninger. Hospitanter
hadde rett til å delta i undervisningen når
de selv ville, men ikke rett til standpunktvurdering.
Alternativet var da å gå opp som
privatist; altså en grundig vurdering av sluttkompetansen
i faget. Både skolesystemet og
vurderingssystemet mister legitimitet dersom
rettighetsbevisste elever kan skaffe seg gode
vitnemål fordi faglærere ikke våger sette
grenser for hva som er faglig forsvarlig.