Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

– Skolen er en mislykket merkevare! – Tenk om det å være en del av skoleverket var prestisjefullt og gjorde dem som jobbet der, virkelig stolte! Det sier Lene Thowsen i en samtale med Lektorbladet. Hun er utdannet cand. philol. og har arbeidet i skolen, men er nå redaksjonell rådgiver i web–byrået Digitroll AS. Bevisst karrierevalg – Tenk om det å gå inn i skolen ikke ble betraktet som et kall, men som et bevisst karrierevalg! Tenk om assosiasjonene ordet skole vakte, utelukkende var positive og forbundet med kvalitet! Tenk om skolen var en vellykket merkevare – en virksomhet som lærerne uten forklaringsbehov ønsket å vise sin tilknytning til: ”Jeg er lærer og stolt av det!” fortsetter hun. Etter hennes syn mangler skolen en tydelig og gjennomtenkt kommunikasjonsstrategi. – Skolen som institusjon skal være et sted å være, men først og fremst et sted å lære. Skolen skal representere trygge omgivelser, kompetente lærekrefter, moderne utstyr og tilstrekkelig med ressurser. Den skal være en arena for god læring og oppvekst. Slik ønsker skolen å fremstå, men møter på store utfordringer i sin strategi. – Og det skyldes? – Det skjer noe med en merkevare som 20 Lektorbladet nr. 4-08 Rådgiver Lene Thowsen nærmest utelukkende får negativ omtale. Mediene forteller om skolereformen som står til stryk, lærerskolestudentenes manglende kompetanse, om lektorer som forlater yrket, skolebygg i forfall, manglende vikarressurser, norske elevers nedslående skolefaglige resultater og lærere som kjemper om oppmerksomheten i konkurranse med PC–er, MP3–spillere og mobiltelefoner. Det er trist at ordet skole rommer for mange negative beskrivelser. Å være en del av det og å knytte egen identitet opp mot skolen, blir belastende. Dessverre satses det for lite på å gjøre skolen til meningsfull og viktig merkevare. En konsekvens av dette er at mange kompetente lærere søker seg bort. Manglende faglig kompetanse – Kan det ha sammenheng med at mange settes til å undervise i fag uten den nødvendige faglige og didaktiske grunnlaget?
– At utdannelse og spesialisering ikke er en forutsetning for å undervise, bidrar til å undergrave viktigheten av faglig kompetanse. Tro det eller ei – men det var fritidssysselen min, og ikke hovedfaget mitt i nordisk språk og litteratur, som førte meg inn i skolen! En basketballkarriere, hvis mine 12 år som aktiv basketballspiller kan legitimere karrierebegrepet, gjorde meg i stand til å undervise ungdom i kroppsøving. Nå i ettertid forstår jeg skepsisen og motviljen jeg møtte blant de andre gymlærerne på skolen. Jeg ser at jeg med min manglende faglige kompetanse trampet på deres faglige integritet. I min glanstid var jeg god til å putte ballen i kurven, men jeg var ikke kompetent nok til å undervise ungdomsskoleelever i crawl, forlengs og baklengs rulle, orientering eller lengdehopp. I tillegg måtte jeg undervise i samfunnsfag – et fag jeg ikke har utdannelse i, som ikke er «mitt» nettopp fordi jeg ikke har den faglige kompetansen. Igjen opplevde jeg det ubehagelige med å tråkke i andres bed. Samfunnsfag er sammensatt av geografi, historie og samfunnskunnskap. Min formelle kompetanse manglet, og gjorde meg til en samfunnsfaglærer på gyngende grunn. Det gjør noe med læreren og lærerens faglige integritet og yrkesstolthet når den faglige kompetansen ikke utnyttes riktig. Merkevarebygging Nå arbeider Lene Thowsen bl.a. med merkevarebygging og kommunikasjon på internett. Hun bidrar med tekstkompetanse og forståelse, tenker navigasjon og strukturerer nettsider, utformer tekster og gir veiledning og råd om hvordan man kommuniserer et budskap. – Det er viktige kompetanseområder som har dominert min utdannelse. Som filolog er jeg en viktig og annerledes del av byråets forretningskonsept. Kompetansen min blir verdsatt! Det gjør meg stolt – og får meg til å spørre: Hvorfor er jeg mer stolt over å si at jeg jobber som redaksjonell rådgiver i et web–byrå, enn å si at jeg jobber som lærer i ungdomsskolen? "Hva jobber du med?" Lene Thowsen legger ikke skjul på at spørsmålet ”hva jobber du med?” dukker opp i ulike sammenhenger og er sterkt knyttet opp mot identiteten vår. Det gjør derfor godt når man gjennom sitt yrkesvalg får brukt kompetansen sin på riktig måte. Det er også fint å være en del av en virksomhet som vekker gode assosiasjoner. Da hun jobbet i skolen, følte hun et sterkt behov for å legitimere yrkesvalget sitt. Hvorfor var hun ikke stolt? – Jeg vil besvare spørsmålet med å gjøre et tankeeksperiment, nemlig å se på skolen som en merkevare. Det er spennende, ikke minst fordi det kan lede til en viktig verdidebatt. Samtidig er eksperimentet skremmende avslørende. Skolen fremstår nemlig som en feilslått merkevare! Merkevarebygging handler først og fremst om følelser, om å finne veien til folks hoder og hjerter. I tillegg handler suksessrike merkevarer om penger – et viktig moment som dessverre er mye av grunnen til at skolen som institusjon ikke helt fungerer slik den burde og kunne. Felles forankring – I alle yrker må man forholde seg til noe overordnet en selv. Lærerne forholder seg til reformer og bestemmelser for hvordan skolen skal fremstå og agere. I næringslivet snakker man om at en visjon må ligge i ryggmargen til hver enkelt ansatt i bedriften. Det er viktig å ha en felles forankring og en eierskapsfølelse i forhold til målene man sikter mot, forklarer hun. – Skal lokale eller sentrale myndigheter fastsette slike mål? – De spiller en viktig rolle, men det beste er å la kompetente og faglig sterke medarbeidere selv få være med på å formulere og definere virksomhetens mål. At ryggmargsfølelsen er svak hos lærerne, er ingen overraskelse. Ei heller er det en kritikk. Det er imidlertid et faktum at lærernes manglende innvirkning på egen arbeidssituasjon får alvorlige konsekvenser. Først når lærerne blir hørt, vil skolen utvikle seg positivt. Lærerne vil ha faglig fokus og spesialisering, ikke uklare styringsverktøy og byråkratiske retningslinjer. Det å jobbe som lærer er meningsfullt. Lærerne har et stort faglig og sosialt ansvar. "Jeg ser at jeg er viktig for skolen. Jeg vet at skolen taper på å miste meg og andre lærere." Men det å være nødvendig og ønsket er ikke tilstrekkelig. Å bli brukt riktig og verdsatt for det man bidrar med, gjør noe med selvfølelse, identitet, faglig integritet og yrkesstolthet. – Føler du at du er ”viktigere” for samfunnet som medarbeider i et reklamebyrå enn da du var lektor i skolen? – I et samfunnsperspektiv er nok min nåværende jobb mindre meningsfull. Men jeg mener noe er alvorlig galt når skolen ikke klarer å fremstå som et attraktivt yrkesvalg for folk som meg. Skyldspørsmålet er komplekst. Vi er mange som må ta ansvar for skolen som en mislykket merkevare. Som lektordesertør kan jeg like godt være den første til å påta meg en del av skylden. Lærerflukten vil fortsette dersom ikke skolens og lærernes status oppgraderes. Å tenke merkevarebygging i den forbindelse er kanskje ingen dårlig begynnelse. En forutsetning for å lykkes er imidlertid at mediene bidrar positivt i byggeprosessen. Skolen som merkevare trenger god og konstruktiv omtale. Lektorbladet nr. 4-08 21
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29 and 30: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 31 and 32: Altså står hun overfor press fra
Page 33 and 34: Juridisk talt Kontradiksjon og anon
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?