Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

More documents

Recommendations

Info

Individtilpasset opplæring eller ufrivillig drukning Av lektor Finn Rønnebu Individtilpasset opplæring har vært et av de siste årenes store slagord i skolepolitiske debatter. Det har funnet klangbunn både på høyre- og venstresiden i politikken. Rent ideologisk er dette en pussighet og neppe basert på en felles forståelse av hva problemet egentlig er. Venstresidens tiljubling Det er relativt lettere å forstå høyresidens argumentasjon: en tradisjonell plassering av individet i sentrum som kan ta egne valg og konsekvensene av valgene. Det er her underforstått at private løsninger også er en del av pakken. Mye verre er det å begripe venstresidens tiljubling av individtilpasningen. Vi kan trygt slå fast at individtilpasset opplæring neppe er basert på en grundig marxistisk analyse av hvorfor det går så dårlig i norsk skole. Nå er det likevel sånn at analyser ikke trenger å ha et marxistisk utgangspunkt for å ha validitet, men for venstresiden må det tross alt fortone seg underlig at Høyre så hemningsløst bruker samme sjargong i skolepolitikken som SV. Men det er kanskje sånn at politisk populisme i sitt vesen er preget av bevisst prinsippløshet? Individualisme Det er grunn til å tro at unger i skolealder (og det er en lang periode: 6-19) er i ferd med å drukne i sin egen individualisme. De er etter hvert blitt så individuelle at lærere nesten jobber livet av seg med rapporter om hver enkelts skjebne i 32 Lektorbladet nr. 4-08 det lange skoleløpet. Noen elever klarer riktignok å få med andre størrelser enn seg selv, noe som i stor grad skyldes foreldres sosiale og økonomiske posisjon, og bare i liten grad skolen. Elever har gjennom diverse politiske vedtak fått et utall rettigheter, sikkert flere enn både de selv, foreldre og lærere er klar over. Ingen av disse rettighetene har hatt noen positiv innflytelse på læringsutbyttet, snarere tvert imot, viser alle målinger. I samme tidsrom, og helt parallelt, har pliktene, dvs. krav til faglige prestasjoner til elevene, blitt redusert. Kollektivet Det ville ha betydelig troverdighet hvis også venstresiden tok fatt i kollektivet som læringsarena, der felles undervisning og felles standarder blir retningsgivende, i stedet for å stimulere til enkeltindividets umettelige behov for oppmerksomhet. Det er grunn til å tro at det store flertall av norske skoleunger får betydelig mulighet til å dyrke seg selv utenfor skolen. Både mediene, ikke minst internett, og samfunnet for øvrig er veldig fokusert på å stimulere den narsissisten som bor i oss alle, spesielt i de yngre årsklasser. Finn Rønnebu er lektor ved Fauske videregående skole og konservator ved Salten Museum.
Juridisk talt Kontradiksjon og anonymitet i saker om mobbing og trakassering Av Nina Sandborg, leder for NLLs juridiske avdeling I en tidligere artikkel har jeg skrevet om forståelsen av begrepene mobbing og trakassering. I denne artikkelen skal vi se nærmere på hva som kreves av kontradiksjon og anonymitet i slike saker. Kontradiksjon Det kontradiktoriske prinsipp er et juridisk prinsipp som ivaretar partenes rettssikkerhet og sikrer at avgjørelser fattes på et tilstrekkelig fundert grunnlag. Kontradiksjon er partenes rett til å få komme med sine anførsler og til å få imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning. Arbeidsgiver skal ifølge arbeidsmiljøloven § 4-3 (3) sørge for at arbeidstaker ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden. Leder har et ansvar for å gripe fatt i og følge opp meldinger om mobbing og annen utilbørlig opptreden. Dersom en arbeidsgiver ser eller får melding om at noen opple- ver seg mobbet eller trakassert i virksomheten, bør arbeidsgiver undersøke om påstandene om mobbing eller trakassering er riktige. Stemmer det at det foreligger mobbing eller trakassering slik dette er definert i arbeidsmiljøloven? Er det hold i påstandene? Påstander om mobbing og trakassering bør altså undersøkes, på linje med den undersøkelsen virksomheten foretar i andre personalsaker. Hensynet til kontradiksjon må veies mot hensynet til en rask og effektiv saksgang. Eventuelle tiltak må baseres på undersøkelse av fakta, og begge involverte parter må få anledning til å uttale seg og gi sin versjon av saken. Dette er viktig både for at beslutninger skal tas på et tilstrekkelig balan- serte og korrekte opplysninger, og for at partene skal føle seg rettferdig behandlet. Samtidig skal personvernet for alle parter ivaretas. Anonymitet En ansatt kan ønske å samtale i fortrolighet med sin leder om forhold han/hun finner belastende på arbeidsplassen. Det er da meget viktig at lederen passer på og ikke blander kortene. Lederen er lovpålagt en plikt til å gripe fatt i konflikter som kan føre til uheldige psykiske belastninger for en eller flere medarbeidere, jf. arbeidsmiljøloven § 4-1 andre ledd andre punktum og § 3-1 andre ledd og internkontrollforskriften. Det vil være umulig å ta fatt i situasjonen på en hensiktsmessig måte og samtidig la Lektorbladet nr. 4-08 33
Page 1 and 2: Lektorbladet Magasin for fag, kultu
Page 3 and 4: I 2003 frarådet Utdannings- og for
Page 5 and 6: tillegg til våre medlemmer. KS-omr
Page 7 and 8: dslående rapport har ikke vært vi
Page 9 and 10: Tenk nytt! Lærerne, både i seg se
Page 11 and 12: I det nasjonale tilsynet ble det ko
Page 13 and 14: Foreslår egne realfagsklasser Egne
Page 15 and 16: torer oppnå Audun Lysbakken (SV):
Page 17 and 18: Fortsatt mulig å bruke mappevurder
Page 19 and 20: mellom Norge og USA og Canada satsi
Page 21 and 22: - At utdannelse og spesialisering i
Page 23 and 24: i stortingsmeldingen om lærerutdan
Page 25 and 26: Fra fagutvalgene Ny eksamensordning
Page 27 and 28: Utsyn Rinkebyskolan Sveriges størs
Page 29 and 30: Debatt Skolepolitikk på en gylden
Page 31: Altså står hun overfor press fra
Page 35 and 36: Norsk Lektorlag Keysers gate 5, 016

Lektorbladet nr 4 - Norsk Lektorlag

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?