15.10.2013 Views

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

100 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. <strong>29</strong> <strong>2011–2012</strong><br />

Samfunnssikkerhet<br />

samarbeidsavtaler. Her etableres rutiner for gjensidig<br />

utveksling av informasjon, utforming av<br />

planverk i samarbeid med Heimevernet for sikring<br />

av forhåndsdefinerte sivile objekter innenfor<br />

politidistriktet.<br />

Det er etablert liasonordning som skal være<br />

bindeledd mellom Forsvaret og politiet i POD og<br />

FOH. Liaisonene har et særlig fokus på samfunnssikkerhet<br />

og beredskap, krisehåndtering og felles<br />

øvelser. Politiets liaison i FOH samarbeider med<br />

ledelsen og avdelingene ved FOH, og deltar på<br />

daglige briefer og månedlige møter som sjefen<br />

ved FOH avholder med sine fagsjefer. Forsvarets<br />

liaison i POD skal legge til rette for god kommunikasjon<br />

mellom direktoratet og Forsvarets strategiske<br />

og operasjonelle nivå. Liaisonen er til en<br />

hver tid godt informert om situasjonen i politiet,<br />

og gir tilbakemeldinger til Forsvaret om saker av<br />

interesse. Det er også fra 1. desember 2011 etablert<br />

en liaison fra Etterretningstjenesten ved<br />

PST.<br />

Etablerte gjensidige liaisonordninger styrker<br />

dialogen mellom etatene. Justis- og beredskapsdepartementet<br />

vil se på hvordan en kan videreutvikle<br />

liaisonordningene mellom politiet og Forsvaret.<br />

Videre vil Justis- og beredskapsdepartementet<br />

og Forsvarsdepartementet sørge for at politiet<br />

og Forsvaret styrker den gjensidige kjennskapen<br />

til hverandres behov og kapasiteter, samt gjennomføre<br />

nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere<br />

om hurtig å vurdere behovet for bistand fra<br />

Forsvaret ved større hendelser.<br />

8.4 Masseødeleggelsesmidler<br />

Det er i NATO og i EU stor oppmerksomhet om<br />

faren for terrorisme med bruk av masseødeleggelsesmidler,<br />

for eksempel «skitne» bomber med<br />

kjemiske og biologiske agens eller radioaktivitet<br />

(CBRN). Dersom en større slik hendelse skulle<br />

inntreffe ville det kreve en nasjonal beredskap<br />

med ressurser og planlegging fra en rekke instanser,<br />

både sivile og militære.<br />

Som del av totalforsvarskonseptet skal Forsvarets<br />

kapasiteter kunne bistå sivile myndigheter<br />

ved CBRN-hendelser, samt bistå sivile myndigheter<br />

i utviklingen av deres kapasiteter på områder<br />

der Forsvaret har unik kompetanse. Forsvaret har<br />

nødvendig CBRN-vern for egne styrker og aktiviteter<br />

i Norge og utlandet og et mindre antall spesialister<br />

og spesialmateriell. Forsvaret kan bistå<br />

med kompetansebygging, kapasiteter for påvisning<br />

av C- og R-midler, eksplosivrydding, prøveta-<br />

king og mer generelle kapasiteter som vakthold,<br />

sikring, logistikk, sanitet m.m.<br />

8.5 Samarbeid om IKT-sikkerhet<br />

I følge Etterretningstjenestens åpne vurdering –<br />

Fokus 2012 er den mest omfattende trusselen mot<br />

norske interesser i fredstid tyveri av kommersielle<br />

data og intellektuell eiendom. I samme forbindelse<br />

kan en aktør plante såkalte bakdører som<br />

kan anvendes senere i en krise eller konflikt for å<br />

forstyrre eller ødelegge systemer og prosesser. I<br />

noen tilfeller vil spionasje i fredstid kunne danne<br />

utgangspunkt for etablering av en plattform for<br />

offensive operasjoner ved en senere anledning.<br />

Avdekking av høyskala-truslene som knytter seg<br />

til spionasje, subversjon og sabotasje krever et<br />

omfattende samarbeid mellom sikkerhetsmyndigheter,<br />

politi og etterretningstjenesten. Bare en<br />

moderne utenlandsetterretning har evne til å kartlegge<br />

trusselaktørene, deres motiver, kapasitet og<br />

metoder.<br />

I det nettverksbaserte samfunn er sektorene<br />

gjensidig avhengige av hverandre. Det kan være<br />

utfordrende å slå fast hvem som står bak ulike former<br />

for dataangrep, og om det er et militært eller<br />

sivilt anliggende. Det er derfor viktig med et tett<br />

sivilt-militært samarbeid både når det gjelder forebygging,<br />

avdekking av IKT-hendelser og håndtering.<br />

Spisskompetanse innen fagfeltet er en<br />

begrenset ressurs, og kapasitetene som bygges<br />

opp på militær og sivil side må sees i nær sammenheng<br />

og kunne bistå hverandre både i fredstid<br />

og under konflikter.<br />

Forsvaret kan ved behov bistå sivile myndigheter<br />

ved hendelser, etter de samme prinsipper og<br />

regler som for annen militær bistand til samfunnssikkerhet.<br />

Forsvarets rolle kan blant annet være<br />

faglig rådgivning og støtte fra enheter med særskilt<br />

kompetanse, og det kan omfatte bistand til å<br />

gjenopprette kommunikasjonsnettverk. Det kan<br />

også være behov for annen støtte som vakthold,<br />

sikring og transport, samt bistand i håndtering av<br />

følgeskader av dataangrep.<br />

8.6 Planverk<br />

Det nasjonale planverket består av Sivilt beredskapssystem<br />

(SBS) og Beredskapssystemet for<br />

Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter<br />

samme struktur som NATOs krisehåndteringssystem<br />

NATO Crisis Response System, og det er<br />

tilpasset nasjonale forhold og behov.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!