Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
100 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. <strong>29</strong> <strong>2011–2012</strong><br />
Samfunnssikkerhet<br />
samarbeidsavtaler. Her etableres rutiner for gjensidig<br />
utveksling av informasjon, utforming av<br />
planverk i samarbeid med Heimevernet for sikring<br />
av forhåndsdefinerte sivile objekter innenfor<br />
politidistriktet.<br />
Det er etablert liasonordning som skal være<br />
bindeledd mellom Forsvaret og politiet i POD og<br />
FOH. Liaisonene har et særlig fokus på samfunnssikkerhet<br />
og beredskap, krisehåndtering og felles<br />
øvelser. Politiets liaison i FOH samarbeider med<br />
ledelsen og avdelingene ved FOH, og deltar på<br />
daglige briefer og månedlige møter som sjefen<br />
ved FOH avholder med sine fagsjefer. Forsvarets<br />
liaison i POD skal legge til rette for god kommunikasjon<br />
mellom direktoratet og Forsvarets strategiske<br />
og operasjonelle nivå. Liaisonen er til en<br />
hver tid godt informert om situasjonen i politiet,<br />
og gir tilbakemeldinger til Forsvaret om saker av<br />
interesse. Det er også fra 1. desember 2011 etablert<br />
en liaison fra Etterretningstjenesten ved<br />
PST.<br />
Etablerte gjensidige liaisonordninger styrker<br />
dialogen mellom etatene. Justis- og beredskapsdepartementet<br />
vil se på hvordan en kan videreutvikle<br />
liaisonordningene mellom politiet og Forsvaret.<br />
Videre vil Justis- og beredskapsdepartementet<br />
og Forsvarsdepartementet sørge for at politiet<br />
og Forsvaret styrker den gjensidige kjennskapen<br />
til hverandres behov og kapasiteter, samt gjennomføre<br />
nødvendige tiltak for å bevisstgjøre politiledere<br />
om hurtig å vurdere behovet for bistand fra<br />
Forsvaret ved større hendelser.<br />
8.4 Masseødeleggelsesmidler<br />
Det er i NATO og i EU stor oppmerksomhet om<br />
faren for terrorisme med bruk av masseødeleggelsesmidler,<br />
for eksempel «skitne» bomber med<br />
kjemiske og biologiske agens eller radioaktivitet<br />
(CBRN). Dersom en større slik hendelse skulle<br />
inntreffe ville det kreve en nasjonal beredskap<br />
med ressurser og planlegging fra en rekke instanser,<br />
både sivile og militære.<br />
Som del av totalforsvarskonseptet skal Forsvarets<br />
kapasiteter kunne bistå sivile myndigheter<br />
ved CBRN-hendelser, samt bistå sivile myndigheter<br />
i utviklingen av deres kapasiteter på områder<br />
der Forsvaret har unik kompetanse. Forsvaret har<br />
nødvendig CBRN-vern for egne styrker og aktiviteter<br />
i Norge og utlandet og et mindre antall spesialister<br />
og spesialmateriell. Forsvaret kan bistå<br />
med kompetansebygging, kapasiteter for påvisning<br />
av C- og R-midler, eksplosivrydding, prøveta-<br />
king og mer generelle kapasiteter som vakthold,<br />
sikring, logistikk, sanitet m.m.<br />
8.5 Samarbeid om IKT-sikkerhet<br />
I følge Etterretningstjenestens åpne vurdering –<br />
Fokus 2012 er den mest omfattende trusselen mot<br />
norske interesser i fredstid tyveri av kommersielle<br />
data og intellektuell eiendom. I samme forbindelse<br />
kan en aktør plante såkalte bakdører som<br />
kan anvendes senere i en krise eller konflikt for å<br />
forstyrre eller ødelegge systemer og prosesser. I<br />
noen tilfeller vil spionasje i fredstid kunne danne<br />
utgangspunkt for etablering av en plattform for<br />
offensive operasjoner ved en senere anledning.<br />
Avdekking av høyskala-truslene som knytter seg<br />
til spionasje, subversjon og sabotasje krever et<br />
omfattende samarbeid mellom sikkerhetsmyndigheter,<br />
politi og etterretningstjenesten. Bare en<br />
moderne utenlandsetterretning har evne til å kartlegge<br />
trusselaktørene, deres motiver, kapasitet og<br />
metoder.<br />
I det nettverksbaserte samfunn er sektorene<br />
gjensidig avhengige av hverandre. Det kan være<br />
utfordrende å slå fast hvem som står bak ulike former<br />
for dataangrep, og om det er et militært eller<br />
sivilt anliggende. Det er derfor viktig med et tett<br />
sivilt-militært samarbeid både når det gjelder forebygging,<br />
avdekking av IKT-hendelser og håndtering.<br />
Spisskompetanse innen fagfeltet er en<br />
begrenset ressurs, og kapasitetene som bygges<br />
opp på militær og sivil side må sees i nær sammenheng<br />
og kunne bistå hverandre både i fredstid<br />
og under konflikter.<br />
Forsvaret kan ved behov bistå sivile myndigheter<br />
ved hendelser, etter de samme prinsipper og<br />
regler som for annen militær bistand til samfunnssikkerhet.<br />
Forsvarets rolle kan blant annet være<br />
faglig rådgivning og støtte fra enheter med særskilt<br />
kompetanse, og det kan omfatte bistand til å<br />
gjenopprette kommunikasjonsnettverk. Det kan<br />
også være behov for annen støtte som vakthold,<br />
sikring og transport, samt bistand i håndtering av<br />
følgeskader av dataangrep.<br />
8.6 Planverk<br />
Det nasjonale planverket består av Sivilt beredskapssystem<br />
(SBS) og Beredskapssystemet for<br />
Forsvaret (BFF). Planverket er bygget opp etter<br />
samme struktur som NATOs krisehåndteringssystem<br />
NATO Crisis Response System, og det er<br />
tilpasset nasjonale forhold og behov.