Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 115 Samfunnssikkerhet FN har også et vidtrekkende internasjonalt samarbeid innen forebyggende og beredskapsmessige tiltak, mot industriulykker med grenseoverskridende konsekvenser. I FN sin ekspertkomité for transport av farlig gods diskuterer og vedtas kravene til blant annet klassifisering, merking og emballering, som de ulike internasjonale komiteene for transport av farlig gods siden tar inn i sine regelverk for henholdsvis vei-, jernbane-, sjø- og lufttransport av farlig gods. Gjennom internasjonale konvensjoner og EØS-avtalen blir disse regelverkene nasjonale forskrifter. På området farlig gods er det viktig at regelverkene for sjø-, luft- og landtransport er harmonisert. 10.6 Operativt samarbeid om sivil beredskap og krisehåndtering Hvert år blir millioner av mennesker rammet av katastrofer. Internasjonalt finnes det flere ordninger som legger til rette for at naboland skal kunne bistå med ressurser når katastrofen rammer. Hvis en større krise skulle ramme Norge kan også vi nytte godt av dette samarbeidet. Disse ordningene er således med på å styrke Norges nasjonale beredskap. 10.6.1 Operativt samarbeid i NATO I 1998 ble koordineringssenteret Euro-Atlantic Disaster Coordination Center (EADRCC) etablert. Dette ble gjort for å sikre en best mulig koordinert sivil innsats fra allierte så vel som partnere ved naturkatastrofer eller andre uønskede hendelser. EADRCC har ved flere anledninger vist å kunne gi merverdi til komplekse, multinasjonale kriseinnsatser. I 2010 formidlet EADRCC slike anmodninger i forbindelse med naturkatastrofer i Albania, Ungarn, Israel, Moldova, Montenegro, Tadsjikistan og Ukraina. På anmodning fra pakistanske myndigheter etablerte NATO i august 2010 en 90 dagers sjø- og luftbro for å hjelpe FN og andre humanitære aktører med å få hjelpesendinger inn i det flomrammede landet. Gjensidig støtte mellom landene er nyttig i katastrofesituasjoner og utfyller andre instrumenter og aktører som FN og EU. EADRCC er også hovedansvarlig for en årlig sivil feltøvelse, der innsatsressurser fra mange medlems- og partnerland øver på responsaktiviteter i et større ulykke- eller katastrofescenario. Øvelsene har de senere år foregått i partnerland og Norge har bidratt med stabspersonell til øvelsene. Norske myndigheter vurderer fortløpende, avhengig av scenario og øvelsesopplegg, om eventuelle norske redningsressurser skal delta. 10.6.2 Operativt samarbeid i EU Europakommisjonen forvalter et døgnbemannet krisekoordineringssenter (MIC). Senteret har kontinuerlig kontakt med de deltakende stater gjennom et eget krisekommunikasjonssystem. Samordningsmekanismen kan aktiveres ved alle typer ekstraordinære hendelser som skjer i eller utenfor Europa. Systemet og ressursene er ment å supplere og støtte den nasjonale håndteringen enten det er naturutløste hendelser, ulike typer ulykker eller terrorhandlinger. Gjennom finansieringsordningen åpnes det også for delfinansiering av ulike transportmiddel for å støtte og effektivisere de nasjonale innsatsene. Det er særlig oppmerksomhet på fire områder av operativt samarbeid: EUs evne til innsats i kriser, MIC sin analytiske og koordinerende kapasitet, evnen til å hjelpe EU-borgere også utenfor EU og forbedret koordinering med andre internasjonale organisasjoner som eksempelvis FN. Det nye regelverksforslaget for Samordningsmekanismen 2014 – 2020 legger opp til et nytt European Emergency Respons Center (EERC) som vil erstatte dagens MIC og det tidligere operasjonsrommet til generaldirektoratet for Humanitært bistandsarbeid (DG ECHO). I tillegg har Europakommisjonen i nytt regelverk ambisjoner om å kunne tilby medlemslandene egne EU- kapasiteter. Slike eksisterer til en viss grad allerede under Samordningsmekanismen. 10.6.3 Operativt samarbeid i FN FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) har en ledende rolle ved internasjonal katastrofehåndtering. Norge har tradisjonelt vært en stor bidragsyter til FN OCHA. For å sikre rask respons ved katastrofer, har FN OCHA sammen med ulike regjeringer opprettet mobiliseringsteam. Teamene består av personell med erfaring og kompetanse innenfor katastrofehåndtering som er i stand til å reise ut på kort varsel. DSB har siden 2010 forvaltet det norske kontaktpunktet for UNDAC-systemet. DSB forvalter også den norske oppfølgingen av INSARAG (International Search and Rescue Advisory Group). INSARAG er et nettverk for katastrofeutsatte land, bidragsytende land og ulike søk og redningsorganisasjoner og har blant annet som oppgave å fremme koordinering og effektivitet i internasjonalt søk og redningsarbeid.
116 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet INSARAG har utviklet internasjonale retningslinjer for innsatspersonell for effektiv opptreden i katastrofeområder, da spesielt ved søk og redningsoperasjoner. 10.6.4 Nasjonale innsatsressurser for internasjonal katastrofebistand DSB har utviklet konsepter for internasjonal operativ virksomhet. Mange av DSB sine konsepter er nært knyttet til Sivilforsvaret og samarbeidet i International Humanitarian Partnership, som er en uformell sammenslutning av statlige beredskapsorganisasjoner i Nord- Europa. Det meste av ressursene tilknyttet konseptene er finansiert av Utenriksdepartementet, og er et ikke-konkurrerende supplement til norske frivillige organisasjoners arbeid. DSB gir støtte til FNs internasjonale krisevurderingsteam (UNDAC) både i form av regulært personell til teamene og i form av IKT-ekspertise som støtter teamene i deres feltarbeid. DSB forvalter også et logistisk støttekonsept (Norwegian Support Team – NST) som på kort tid kan reise til et katastrofeområde og etablere støtte til internasjonalt hjelpearbeid i form av forpleining, forlegning, transport, samband og kontor- og helsetjenester. Hensikten er å sette andre hjelpearbeidere best mulig i stand til å konsentrere seg om sin direkte hjelp til katastroferammede. Støtten er med på å danne erfaringsgrunnlag for nye operative nasjonale konsepter innen feltet nasjonale støtteressurser ved store katastrofer. Disse erfaringene blir på en systematisk måte benyttet i den løpende utviklingen av Sivilforsvaret. Felles anskaffelser og opplæring kan gi mer effektiv katastrofebistand både ute og hjemme. 10.7 Internasjonalt helseberedskapssamarbeid Norge deltar i Verdens helseorganisasjon (WHO) og Det internasjonale atomenergibyråets globale samarbeid om overvåking, analyse, varsling og reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme sykdommer og strålingsrelaterte hendelser. WHOs internasjonale helsereglement (IHR 2005) gir retningslinjer for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser av betydning for internasjonal folkehelse, som pandemier og kjemikaliehendelser. Norge har gjennomført deler av reglementet i norsk rett og arbeider med resterende implementering. Ny folkehelselov gir hjemmelsgrunnlag for implementering av de resterende delene av reglementet. Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt IHRkontaktpunkt i Norge. Norges deltakelse i WHO/ Unece-protokollen om vann og helse kan videre bidra til bedre beredskap på drikkevannsområdet, gjennom fastsettelse av nasjonale mål. Norge samarbeider også med EU og NATO på helse- og mattrygghetsområdet, blant annet i EUs Health Security Committee, EUs senter for forebygging og kontroll av sykdommer (ECDC) og EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet (Efsa). Nordisk helseberedskapsavtale omfatter gjensidig informasjonsutveksling og assistanse ved kriser og katastrofer.
Page 1 and 2:
Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5:
1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7:
Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9:
2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11:
2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13:
2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67: 2011-2012 Meld. St. 29 65 Samfunnss
Page 102 and 103: 2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?