Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>2011–2012</strong> <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. <strong>29</strong> 57<br />
Samfunnssikkerhet<br />
sembetene for å sikre god kvalitet i arbeidet på<br />
kommunalt nivå<br />
I tillegg har DSB allerede utarbeidet en veileder til<br />
forskrift om kommunal beredskapsplikt som skal<br />
lette kommunens arbeid. Justis- og beredskapsdepartementet<br />
forventer at fylkesmennene bruker<br />
resultatet fra kommuneundersøkelsen aktivt i sin<br />
dialog og gjennom tilsyn med kommunene.<br />
Videre vil det bli foretatt en gjennomgang av hvordan<br />
relevante offentlige og private aktører involveres<br />
og bidrar i det sektorovergripende arbeidet<br />
som den kommunale beredskapsplikten pålegger<br />
kommunen. Behovet for nye virkemidler som kan<br />
sikre/styrke oppfølgingen av kommunenes helhetlige<br />
ROS-analyse med sikte på å forebygge<br />
uønskede hendelser vil også bli vurdert fortløpende.<br />
Her er blant annet krav til oppdatert kartgrunnlag,<br />
posisjon og GIS-analyser viktige verktøy.<br />
4.6.2 Plan- og bygningslov<br />
Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling<br />
(plan- og bygningsloven) trådte i<br />
kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivaretakelse<br />
av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er<br />
en intensjon at all planlegging etter loven skal<br />
fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles<br />
krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides<br />
planer for utbygging. Det fremgår av loven<br />
at alle nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en<br />
kommunal planstrategi for kommunestyreperioden.<br />
Dette innebærer at det gjennom alle nye<br />
kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke samfunnssikkerhetsspørsmål<br />
som bør utredes og innarbeides<br />
i relevante prosesser og plandokumenter.<br />
Klimatilpasning i planprosessen<br />
Kommunene har, gjennom sin planlegging etter<br />
plan- og bygningsloven, en viktig rolle i arbeidet<br />
med tilpasning til fremtidens klima. Klimaendringene<br />
utfordrer arealbruken blant annet på grunn<br />
av stigende havnivå, økt skred- og flomfare og problemer<br />
med overvann i bebygde områder. Samtidig<br />
gir plan- og bygningsloven kommunen mulighet<br />
til å styre ny utbygging og sentral infrastruktur<br />
til områder som er mindre sårbare for klimaendringer<br />
eller hvor man kan gjennomføre tiltak i<br />
forkant som gjør området mindre sårbart.<br />
Krav om risiko- og sårbarhetsanalyser ved alle<br />
utbyggingsplaner<br />
Kommunens arealplan skal blant annet angi<br />
hovedtrekkene i hvordan arealene skal brukes og<br />
vernes, og hvilke viktige hensyn som må ivaretas<br />
ved disponering av arealene. I dette arbeidet er<br />
det særdeles viktig å ha oversikt over risiko- og<br />
sårbarhetsforhold for å unngå at utbygging skjer i<br />
fareutsatte områder. Arealplanlegging er det viktigste<br />
virkemiddelet vi har for å redusere fremtidige<br />
tap i forhold til naturfarer som flom, skred,<br />
sterk vind, stormflo (havnivåstigning) og ekstrem<br />
nedbør, og en rekke farer som utløses av menneskelig<br />
aktivitet, som industriulykker, ulykker med<br />
transport av farlig gods mv. Forhold som har<br />
betydning for brann- og redning er også viktig å<br />
vurdere i arealplanleggingen.<br />
Ved utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalyser<br />
i tilknytning til utbyggingsplaner vil det kunne<br />
avdekkes en restrisiko som ikke kan håndteres<br />
gjennom forebygging. Selv om for eksempel et<br />
areal sikres ved skredsikringstiltak for å oppnå tilstrekkelig<br />
sikkerhet etter Byggteknisk forskrift,<br />
betyr ikke dette at skredfaren er eliminert i området.<br />
Det kan derfor i tillegg være nødvendig med<br />
utarbeidelse av beredskap for overvåking og evakuering<br />
av befolkningen i det utsatte området som<br />
et tilleggstiltak for å redusere risikoen ytterligere.<br />
Det er da naturlig at slike planer og tiltak fanges<br />
opp i kommunenes beredskapsplanlegging.<br />
Hensynssoner i arealplaner<br />
Kommunen kan benytte hensynssoner for å gi<br />
bestemmelser om bruken av et område som er<br />
utsatt for fare eller er spesielt sårbart. Det er flere<br />
typer hensynssoner, men de viktigste i et samfunnssikkerhetsperspektiv,<br />
er sikrings-, støy- og<br />
faresoner. For eksempel vil sikkerheten i omgivelsene<br />
til virksomheter som håndterer farlig stoff<br />
være en utfordring, spesielt når det er press på<br />
arealer.<br />
Erfaring viser at arealer rundt virksomheter<br />
som håndterer farlig stoff i økende grad benyttes<br />
til formål som ikke er forenlig med den virksomheten<br />
som finner sted. For å sikre at dette ikke<br />
skjer, er det viktig at kommunen som tillater etablering<br />
av virksomheten er bevisste på de arealmessige<br />
konsekvensene en slik etablering kan<br />
medføre. Etablering av hensynssoner vil være et<br />
egnet virkemiddel for å synliggjøre hvilke hensyn<br />
som må tas i betraktning rundt virksomheter som<br />
håndterer farlig stoff, herunder vise hvilke former<br />
for annen aktivitet som senere kan tillates etablert
Change language