Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 27 Samfunnssikkerhet pen og bombegruppen, ble varslet og benyttet 22. juli og de påfølgende dagene. Oslo politidistrikt mottok langt flere nødsamtaler enn det man bemanningsmessig hadde kapasitet til å besvare. Varsling av interne og eksterne styrker ble gjort via telefon, og dette tok tid. Politidistriktet har ikke noe system for massevarsling av egne styrker eller samvirkeaktører. Distriktet har imidlertid en løsning for massevarsling av stabsmedarbeidere, men denne ble ikke benyttet. Det vises i denne forbindelse til nærmere omtale under punkt 3.3.3 om Varsling og alarmmelding. I forbindelse med mobiliseringen av politiets ressurser var det vanskelig for nabodistrikter og øvrige politidistrikter å få kontakt med operasjonssentralen i de berørte politidistriktene. Enkelte politidistrikter og særorganer kartla egne styrker og forsøkte å kontakte de involverte distriktene for å tilby mannskaper, mens andre ventet på en eventuell bistandsanmodning. Det ble tidlig etablert kontakt mellom stabene i Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud politidistrikt, som avtalte hvilke politidistrikter og særorganer man skulle henvende seg til for å be om bistand. Evalueringsutvalget viser i denne forbindelse til at man likevel er kjent med at det var uklart hvem som styrte ressursanmodningene. Politidistriktene og særorganer måtte forholde seg til både Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud politidistrikt, i tillegg til POD. Det må kunne konstateres at informasjonstilfanget både i meldings- og aksjonsfasen den 22. juli var så stort at de respektive operasjonsledere og staber fant det vanskelig å ha en fullstendig oversikt over situasjonen, og derav behovet for ressurser. Det var manglende kontroll i aksjonsfasen på alle tilgjengelig innsatte ressurser, både med hensyn til bemanning, kompetanse og materiell. Departementet understreker viktigheten av at politidistriktene og særorganene kartlegger sine ressurser, slik at man hurtig kan bistå ved behov. I forkant bør politidistriktene ha avklart hva man selv kan ivareta ved ekstraordinære hendelser, og hva man kan forvente av bistand fra blant annet nærliggende politidistrikter. Departementet mener, i likhet med evalueringsutvalget, at nabohjelp-konseptet bør videreutvikles. Departementet vil følge opp disse forholdene i dialog med POD. Den 22. juli stod politihelikopteret på bakken, og mannskapet avviklet fellesferie samtidig som det ble gjennomført vedlikehold på helikopteret. Sjefen for politihelikopteret ringte operasjonssentralen i Oslo politidistrikt litt over klokken 1800 og tilbød helikopterhjelp. Han ble da informert om at Forsvaret skulle bistå med helikopter, og at det derfor ikke var behov for politihelikopteret. Omtrent en time senere besluttet imidlertid Oslo politidistrikt å innkalle besetningen fra ferie, og å klargjøre politihelikopteret for innsats. Drøyt to timer senere var helikopteret over Oslo sentrum, og ble benyttet til ulike oppdrag i Oslo før det senere på kvelden satte kursen for Utøya hvor man bisto med klarering og finsøk over Utøya. Evalueringsutvalget vurdering er at så lenge politihelikopteret kunne gjøres operativt burde mannskapene vært tilbakekalt fra ferie på et tidligere tidspunkt. Departementet deler vurderingen på dette punktet. Departementet deler evalueringsutvalgets vurdering om at politiet var for forsiktig med å kalle ut nok ressurser i meldings- og aksjonsfasen. Dette gjelder både i forhold til samvirkeaktører og egne styrker. Det vises for øvrig til punkt 3.3.12 hvor det er gitt en nærmere omtale av arbeidet knyttet til en gjennomgang av prosedyrene for tilgang til ressurser fra Forsvaret og til omtalen av helikopterstøtte under punkt 3.3.5. Samvirke POD sendte en liaison til Oslo politidistrikt. Evalueringsutvalget konstaterer at denne liaisonfunksjonen fungerte godt, noe som var avgjørende for rask etablering av samarbeid med samvirkeaktørene. Direktoratet sendte ingen liaison til Nordre Buskerud politidistrikt. Evalueringsutvalget mener at dette burde vært gjort. Departementet er enig i denne vurderingen. Forsvarets liaison i POD har tilgang til gradert militært nettverk. Dette medførte i følge evalueringsutvalget at staben i POD tidlig fikk en effektiv kommunikasjon med Forsvaret. Sentrale samvirkeaktører som blant annet Forsvaret og Oslo brann- og redningsetat har gitt gode tilbakemeldinger om samarbeidet med politiet 22. juli og i de påfølgende dager. I Oslo opplevde de tre nødetatene, helse, politi og brann, at trippelvarslingen mellom etatene fungerte. I Nordre Buskerud varslet AMK-sentralen politiet. Politiet forsøkte deretter å komme i kontakt med brannetaten, men lyktes ikke før det hadde gått noe tid. Det ble altså ikke foretatt en trippelvarsling i Nordre Buskerud. Også liaisonordningene på ulike nivåer fungerte gjennomgående godt. Flere av samvirkeaktørene tilbød sine ressurser, og møtte raskt i innsatsområdene. Flere av sam-
28 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet virkeaktørene, spesielt de frivillige organisasjonene, har imidlertid etterlyst tidligere varsling. Avgjørelser knyttet til vitneobservasjoner Av evalueringsutvalgets rapport fremgår det at operasjonssentralen i Oslo politidistrikt fikk tidlig tips fra to vitner om en mulig gjerningsperson. Det ene tipset kom fra vaktsentralen i regjeringskvartalet, mens det andre kom fra et vitne som ringte inn. Operatørene på operasjonssentralen var opptatt i telefoner, og det var derfor sentralbordet som noterte opplysningene. Informasjonen fra vitnet ble levert til operasjonssentralen, men ikke loggført i første omgang. Etter ca. 20 minutter ble vitnet ringt opp igjen av operasjonssentralen og meldingen loggført. Det gikk deretter 10 minutter før Kripos fikk beskjed om å sende ut riksalarm om vitneobservasjonen. Litt etter klokken 1600, 40 minutter etter eksplosjonen, mottok innsatslederen i regjeringskvartalet opplysninger om en mulig fluktbil. Det ble ikke iverksatt omprioritering av mannskapene i innsatsområdet for å søke etter kjøretøyet. Evalueringsutvalget anfører i denne forbindelse at avgjørelser knyttet til vitneobservasjonene sett i ettertid kunne vært gjort annerledes. Utvalget vurderer at det tok lang tid før de viktige vitneopplysningene knyttet til mulig fluktbil ble fanget opp og videreformidlet til innsatsstyrke og nabodistrikter. Utvalget viser samtidig til at informasjonstilfanget var enormt, og at kapasiteten ved operasjonssentralen var sprengt i aksjonsfasen. Departementet deler evalueringsutvalgets vurderinger på dette punktet. For øvrig ønsker departementet å avvente den regjeringsoppnevnte kommisjonens vurderinger og konklusjoner knyttet til disse forholdene. Det vises for øvrig også til omtale av riksalarm i dette kapittelet. Innsatsen på Utøya Evalueringsutvalget vurderer at innsatsen knyttet til skytingen på Utøya stort sett fulgte beredskapsprinsippene i Politiets beredskapssystem, PBS. Aksjonslederen planla for en øyeblikkelig aksjon med mannskapene fra Nordre Buskerud politidistrikt. Da han fikk kjennskap til at beredskapstroppen var på vei, ble planen raskt endret til å ta med seg mannskaper fra beredskapstroppen i stedet for egne styrker. Evalueringsutvalgets vurdering er at politibåten var det eneste sikre transportmiddelet inntil man fikk tak i to ekstra båter i området Utøya kai, landsiden. Havariet av politibåten forsinket aksjonen mot Utøya. Evalueringsutvalget vurderer at valget av sted for utsetting av båt var riktig, og at innsatsstyrken gjorde alt de kunne for å komme seg raskest mulig ut til Utøya for å nøytralisere trusselen. Kapasiteten på operasjonssentralen gjorde det vanskelig å lede og koordinere arbeidet som ble utført av innsatsstyrken. Departementet har merket seg evalueringsutvalgets vurderinger. Departementet ønsker å avvente den regjeringsoppnevnte kommisjonens vurderinger og konklusjoner knyttet til disse forholdene. Det vises for øvrig også til punkt 3.3.6 om skyting pågår. Evalueringsutvalget anbefaler at man utreder anskaffelse av et nytt kommando- og kontrollsystem for politiet som bør inneholde funksjoner for planlegging, koordinering og styring av ressurser og operasjoner. Departementet har merket seg utvalgets anbefaling, og vil vurdere dette nærmere i dialog med POD. Justis- og beredskapsdepartementets etatsstyring av politiet innenfor området sikkerhet og beredskap Justis- og beredskapsdepartementet skal utøve en tydelig og effektiv etatsstyring av politiet innenfor området sikkerhet og beredskap. Nedenfor gis det en kort presentasjon av dagens etatsstyring, og en redegjørelse for hvilke fremtidige tiltak som vil bli iverksatt for ytterligere å styrke etatsstyringen fra departementets side. Justis- og beredskapsministeren er konstitusjonelt ansvarlig for politiets virksomhet, med unntak av straffeprosessuell etterforsking. Politiet omfatter i denne sammenheng også POD, PST og politiets særorganer. PST er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, hvilket sikrer en tett og god dialog mellom departementet og tjenesten. Justis- og beredskapsdepartementet har det overordnede ansvar for og ledelse av politiet. Departementet og POD utgjør den sentrale politiledelsen. Både PST og det øvrige politiet er sentrale aktører i arbeidet med å skape trygghet. Dette arbeidet må utføres effektivt og med høy kvalitet, og regjeringen er særskilt opptatt av å ha en sikkerhetstjeneste og et politi som jobber målrettet med å forebygge og avverge blant annet terror og annen alvorlig kriminalitet på norsk jord. Det er Justis- og beredskapsdepartementets ansvar å sørge for at politiet er godt rustet til å ivareta sine oppgaver. Dette innebærer å forsikre seg om at politiet kan møte kriminalitetsutfordringer med både effektive metoder og et kompetent personell. Dette forutsetter imidlertid også at politiet informerer regjeringen om behovene. Sentralt i denne sammenhengen er derfor den løpende dia-
Page 1 and 2: Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5: 1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 78 and 79:
2011-2012 Meld. St. 29 77 Samfunnss
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?