Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 33 Samfunnssikkerhet To departementer hadde en spesielt sentral rolle etter angrepene 22. juli. Justis- og beredskapsdepartementet er lederdepartement ved et terroranslag i Norge, og hadde derfor en sentral rolle når det gjaldt håndteringen av den første akutte fasen etter angrepene. Justis- og beredskapsdepartementets utførelse av rollen som lederdepartement er nærmere omtalt under punkt 3.4.4 om sentral krisehåndtering den 22. juli og påfølgende dager. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har ansvar for bygningsmassen, fellestjenester og infrastruktur i regjeringskvartalet, og hadde derfor etter ødeleggelsene i regjeringskvartalet en betydelig oppgave når det gjaldt å anslå skadeomfang, behov for strakstiltak og behov for erstatningslokaler for departementene. Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet har videre ansvaret for det forebyggende objektsikkerhetsarbeidet knyttet til felles bygningsmasse, fellesområder og utendørsområder i regjeringskvartalet og i departementsbygninger utenfor kvartalet med unntak av Forsvarsdepartementet og Statsministerens kontors midlertidige lokaler i Forsvarets ledelsesbygg. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets arbeid er nærmere omtalt under punkt 3.4.1. 3.4.1 Departementene Departementenes internevalueringer Departementene og Statsministerens kontor har gjennomført eller er i gang med å gjennomføre evalueringer av den interne håndteringen av krisen. Evalueringene er basert på innspill fra medarbeiderne. De psykososiale konsekvensene har vært store for mange tilsatte, og tiltak rettet mot psykosial oppfølging er prioritert. Det redegjøres nærmere for oppfølgingen av de ansatte nedenfor. Behovet for å gjennomgå departementenes interne krisehåndteringsplaner er et felles læringspunkt fra departmentsevalueringene. Det er særlig viktig at planene er kjent og øvd på av de departementsansatte som utgjør kriseledelsen og krisestaben. Erfaringene fra terroranslaget viser også viktigheten av systematisk og generisk kontinuitetsplanlegging, slik at departementene er i stand til å ivareta sine viktigste funksjoner når egne lokaler og infrastruktur rammes av uønskede hendelser. Regjeringen vil følge opp departementenes evalueringer av den interne håndteringen. Regjeringen er særlig opptatt av at departementene har godt fungerende krise- og beredskapsplaner, som det øves på å bruke. Justis- og beredskapsdepartementets vil derfor følge opp dette arbeidet i sin samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i departementene, herunder i tilsynet med departementenes beredskapsarbeid. Det har tatt tid å bringe driften tilbake til situasjonen før 22. juli. De praktiske utfordringene har vært store ikke minst for de departementene som måtte reetablere drift i andre lokaler. Gjennom harde prioriteringer av oppgaver og stor arbeidsinnsats blant de ansatte, har departementene kunnet ivareta viktige oppgaver og funksjoner. Oppfølgingen av ansatte i regjeringskvartalet I timene rett etter angrepet den 22. juli prioriterte de departementene som måtte evakuere ansatte, raskt å få oversikt over hvem som var tilstede i lokalene. Varsling av alle ansatte ble også prioritert. En erfaring fra evalueringene er behovet for umiddelbar tilgang til oversikter over ansatte når krisen rammer. I tillegg til behovet for raskt å skaffe oversikt, må listene over ansatte og pårørende være oppdaterte og med kontaktinformasjon som mobilnummer. Oversiktene fantes, men det var noe usikkerhet om de var oppdaterte. Å fremskaffe oversikter ble en ekstra utfordring fordi IKT-systemene ikke var tilgjengelige i fasen rett etter angrepet. Det er behov for lagring av og tilgang til kontaktinformasjon som er uavhengig av tilgang til lokaler og materiell. Etter akuttfasen, i månedene etter bombeanslaget, har departementene prioritert den psykososiale oppfølgingen. Det ble gjennomført en minnemarkering for ansatte ved regjeringskvartalet 8. august 2011, og det ble også gjennomført en samling for de etterlatte og berørte i regjeringskvartalet lørdag 20. august 2011. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet hadde ansvaret for disse samlingene. Fornyings,- administrasjons- og kirkedepartementet har lagt et særlig fokus på oppfølgingen av medarbeiderne i departementene. Bedriftshelsetjenesten (BHT) har hatt en bred og systematisk oppfølging av alle ansatte som var til stede da bomben eksploderte. I august 2011 ble det sendt et registreringsskjema til alle som var i bygningene den 22. juli. Denne kartleggingen har dannet grunnlag for senere individuell oppfølging. I januar 2012 ble alle i denne målgruppa kontaktet av BHT for å registrere mulige senskader og for å sikre at nødvendige oppfølgingstiltak ble igangsatt ved behov. I regi av BHT er det gitt tilbud til alle ledere med personalansvar i forbindelse med oppfølgin-
34 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet gen av medarbeidere. Dette er siden også fulgt opp som et tilbud til alle medarbeiderne i departementene. BHT har i disse oppleggene benyttet seg av ressurspersoner med erfaring fra krisepsykiatri. Helsedirektoratet har gitt Norsk Kompetansesenter mot Vold og Traumatisk Stress i oppdrag å innhente informasjon om virkningene av den 22. juli, både i forhold til den enkeltes helse og fungering, og i forhold til innvirkningen angrepet har hatt på arbeidsmiljøene. Det legges det opp til en systematisk tilbakemelding til ansatte når resultatene foreligger. Tilbakemeldingene på den psykososiale oppfølgingen er god. Det er likevel noen departementer som har et høyere sykefravær enn før terrorangrepene, og mange enkeltpersoner trenger tilrettelegging i lang tid framover. Innrettingen på oppfølgingstiltakene vil variere og være individuelle. Departementene legger vekt på å kople læringspunktene i evalueringsrapportene til det løpende arbeidet med HMS og arbeidsmiljø. På den måten sikrer man at oppfølgingen blir integrert i departementenes personalarbeid fremover. Særlig om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Den 22. juli 2011 umiddelbart etter terroranslaget, etablerte Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet kriseledelse og nødvendig kontakt med Departementenes servicesenter (DSS) og Statsbygg for å skaffe tilveide best mulig oversikt over skadeomfang, behov for strakstiltak og behov for erstatningslokaler. Et viktig moment var å vurdere om kritisk infrastruktur fortsatt var funksjonell og tilrettelegge for at departementenes sikkerhetsledere kunne gjennomføre nødvendig verdisikring. Verdisikring ble påbegynt dagen etter bomben. Samtidig ble det inngått avtale mellom Statsbygg og Forsvarsbygg om registrering og dokumentasjon av skadeomfanget etter eksplosjonen. Oslo politidistrikt avsperret hele regjeringskvartalet, men ga tilgang til bygningene etter hvert som deres arbeid på åstedet ble avsluttet. Kontorene i Akersgata 59 (R5) kunne tas i bruk 26. juli 2011 og innflytting ble gjennomført gradvis. Statsbygg fikk ansvar for å skaffe erstatningslokaler for departementene som ikke kunne flytte tilbake til tidligere kontorer. Under ledelse fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, ble det etablert rådgivningsgruppe for sikkerhet som fikk ansvar for å utarbeide sikkerhetsvurderinger med anbefalte sikringstiltak for de aktu- elle erstatningslokalene. Prosjektering og implementering av tiltak er et samarbeid mellom det enkelte departement, Statsbygg, DSS og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Politidirektoratet (POD) har på oppdrag fra Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse i desember 2011, knyttet til bruk av uteområder og tilstøtende gater og veier i det gjenværende regjeringskvartalet og området rundt Utenriksdepartementet. Rapporten anbefalte justeringer av den etablerte sperreplanen, samt regulering av trafikken i Kronprinsens gate. 3.4.2 Sentral krisehåndtering den 22. juli og påfølgende dager Ekstraordinære hendelser og kriser krever innsats på ulike nivåer. Regjeringen med departementene utgjør det øverste strategiske nivået for krisehåndtering i Norge. I kjølvannet av flodbølgekatastrofen i 2004 ble det tatt viktige grep for å styrke det sentrale krisehåndteringsapparatet. Tydeliggjøring av lederdepartementets viktige rolle, etablering av Regjeringens kriseråd som administrativt koordineringsorgan på departementsnivå og etablering av Krisestøtteenheten (KSE) sto sentralt i så henseende. Dette apparatet ble satt på prøve i de krevende minuttene, timene og dagene etter terroranslaget den 22. juli 2011. Systematisk erfaringslæring er en nøkkelfaktor for styrket krisehåndteringsevne. Som det er redegjort ovenfor har departementene gjennomført eller er ferd med å gjennomføre interne evalueringer. Likeledes har Regjeringens kriseråd og KSE sammenfattet sine erfaringer. Terroranslaget den 22. juli er den mest omfattende krisesituasjon i norsk moderne historie, og regjeringen vektlegger at erfaringene må sees i lys av dette. Krevende beslutninger og veivalg må vurderes i lys av den foreliggende situasjonen og rammebetingelsene. Det må samtidig ikke være til hinder for å erkjenne forbedrings- og læringspunkter. I lys av de erfaringer som er gjort på sentralt nivå, er det identifisert en rekke forbedringspunkter som nå følges opp, slik at sentralapparatet skal stå enda bedre rustet til å møte fremtidige hendelser og kriser. Blant annet på bakgrunn av hendelsene den 22. juli 2011, men også i lys av andre erfaringer fra hendelser og øvelser de siste årene, har regjeringen sett behov for å forsterke, tydeliggjøre og videreutvikle den sentrale organiseringen av krisehåndteringsapparatet. Dette er mer utfyllende omtalt i kapittel 6.
Page 1 and 2: Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5: 1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 84 and 85:
2011-2012 Meld. St. 29 83 Samfunnss
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?