Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 55 Samfunnssikkerhet DSBs nasjonale risikobilde. Direktoratet vil videreutvikle risikobildet slik at det blir enklere for sektormyndigheter, kommuner og andre å hente ut relevant informasjon om mulige effekter på deres ansvarsområde av de risikoforholdene som omtales. 4.6 Kommunalt nivå Kommunene utgjør en av bærebjelkene i norsk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Enhver uønsket hendelse stiller berørte lokalsamfunn overfor utfordringer, og en rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. 4.6.1 Kommunal beredskapsplikt Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal Figur 4.3 Flom Kilde: Ole M. Nybakken/NTB Scanpix beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Formålet med en generell beredskapsplikt er at kommunen skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Kravet til en generell beredskapsplikt erstatter ikke, men kompletterer beredskapsplikter som følger av annet sektorregelverket, som for eksempel innenfor brannområdet-, akutt forurensning- og helsemessig og sosial beredskap. Den kommunale beredskapsplikten pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Det er også foreslått å pålegge det folkevalgte organet i Longyearbyen, Longyearbyen lokalstyre, en tilsvarende beredskapsplikt som kommunene er pålagt. En forskrift om dette med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven har vært på høring, og vil ferdigstilles av DSB. Formål og innretning på forskriften er likt det som gjelder for kommunene. I mars 2012 ble det fastsatt en veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt. Veilederen skal være et hjelpemiddel for kommunene i gjennomføringen av krav satt i forskriften. I veilederen finnes det nettlenker til utfyllende informasjon,
56 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet publikasjoner og eksempler på hvordan noen av forskriftens krav kan etterkommes i praksis. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er således ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. Både risiko som skyldes naturforhold og menneskelig aktivitet skal analyseres. Også fremtidige endringer grunnet for eksempel klima, utbyggingsprosjekter eller arealbruksendringer skal inkluderes i analysen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal se hele lokalsamfunnet under ett og omfatter dermed også eksisterende infrastrukturer, regulerte og utbygde områder. I ROS-analysen skal totaliteten i den kommunale virksomheten komme til uttrykk, slik at bildet blir helhetlig og avdekker blant annet gjensidig avhengigheter mellom ulike sektorer. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Dersom det i den helhetlige ROS-analysen avdekkes behov for forebyggende eller andre oppfølgende tiltak for å redusere sårbarheten og bedre samfunnssikkerheten i kommunene som geografisk område, skal kommunene bruke hjemler i sektorlovgivningen for å regulere dette. Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. Som et ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krisehåndtering av en hendelse. Det er viktig at kommunene har en oversikt over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Kommunene bør trekke brann- og redningsvesenene tettere inn i det samlede risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og redningsvesenets kompetanse på planlegging, øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante ansvarlige private, fylkeskommunale og statlige aktører er viktig og det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet. DSB utarbeider annen hvert år en kommuneundersøkelse til alle landets kommuner. Kommuneundersøkelsen utgjør et viktig grunnlag for å prioritere og tilpasse fremtidig bistand til kommunene. Kommuneundersøkelsen for 2012 viser at åtte av ti kommuner svarer at de har gjennomført en helhetlig ROS-analyse, noe som er en økning fra resultatene i 2010. Et klart flertall av kommunene har imidlertid gjennomført ROS-analysen i 2008 eller tidligere, det vil si at analysene er eldre enn fire år. Lovkravet er at kommunene som et minimum skal oppdatere ROS-analysen minst en gang i valgperioden og hyppigere når det skjer endringer av betydning i risiko- og sårbarhetsbildet. Kommuneundersøkelsen for 2012 viser videre at om lag to av tre kommuner oppgir å ha utarbeidet en overordnet beredskapsplan med utgangspunkt i den helhetlige ROS-analysen, mens en av tolv kommuner oppgir at de ikke har en overordnet beredskapsplan. Dette innebærer at de fleste kommuner som har en overordnet beredskapsplan har basert denne på en foreldet ROS-analyse. Det kan ikke i undersøkelsen spores noen tydelig forskjell mellom små og store kommuner når det gjelder å oppfylle kravene til ROS-analyse og beredskapsplan. Det er viktig å tydeliggjøre kommunenes ansvar for å ivareta innbyggernes sikkerhet, samtidig som kommunene selv må ta ansvar for å vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Erfaring fra tilsyn og hendelser tilsier at det er nødvendig å heve kompetansen i kommunene. Justis- og beredskapsdepartementet har gitt DSB i oppdrag: – å legge til rette for opplæring og økt veiledning til kommunene gjennom fylkesmennene – utarbeide en veileder/prosedyre som skal ligge til grunn for fylkesmennenes tilsyn – utarbeide en veileder i kommunal helhetlig ROS-analyse i samarbeid med Fylkesmann-
Page 1 and 2:
Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5:
1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 102 and 103: 2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105: 2011-2012 Meld. St. 29 103 Samfunns
Page 106 and 107:
2011-2012 Meld. St. 29 105 Samfunns
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?