Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
116 <strong>Meld</strong>. <strong>St</strong>. <strong>29</strong> <strong>2011–2012</strong><br />
Samfunnssikkerhet<br />
INSARAG har utviklet internasjonale retningslinjer<br />
for innsatspersonell for effektiv opptreden i<br />
katastrofeområder, da spesielt ved søk og redningsoperasjoner.<br />
10.6.4 Nasjonale innsatsressurser for<br />
internasjonal katastrofebistand<br />
DSB har utviklet konsepter for internasjonal operativ<br />
virksomhet. Mange av DSB sine konsepter<br />
er nært knyttet til Sivilforsvaret og samarbeidet i<br />
International Humanitarian Partnership, som er<br />
en uformell sammenslutning av statlige beredskapsorganisasjoner<br />
i Nord- Europa. Det meste av<br />
ressursene tilknyttet konseptene er finansiert av<br />
Utenriksdepartementet, og er et ikke-konkurrerende<br />
supplement til norske frivillige organisasjoners<br />
arbeid.<br />
DSB gir støtte til FNs internasjonale krisevurderingsteam<br />
(UNDAC) både i form av regulært<br />
personell til teamene og i form av IKT-ekspertise<br />
som støtter teamene i deres feltarbeid. DSB forvalter<br />
også et logistisk støttekonsept (Norwegian<br />
Support Team – NST) som på kort tid kan reise til<br />
et katastrofeområde og etablere støtte til internasjonalt<br />
hjelpearbeid i form av forpleining, forlegning,<br />
transport, samband og kontor- og helsetjenester.<br />
Hensikten er å sette andre hjelpearbeidere<br />
best mulig i stand til å konsentrere seg om sin<br />
direkte hjelp til katastroferammede. <strong>St</strong>øtten er<br />
med på å danne erfaringsgrunnlag for nye operative<br />
nasjonale konsepter innen feltet nasjonale<br />
støtteressurser ved store katastrofer. Disse erfaringene<br />
blir på en systematisk måte benyttet i den<br />
løpende utviklingen av Sivilforsvaret. Felles<br />
anskaffelser og opplæring kan gi mer effektiv<br />
katastrofebistand både ute og hjemme.<br />
10.7 Internasjonalt<br />
helseberedskapssamarbeid<br />
Norge deltar i Verdens helseorganisasjon (WHO)<br />
og Det internasjonale atomenergibyråets globale<br />
samarbeid om overvåking, analyse, varsling og<br />
reaksjonsformer ved utbrudd av smittsomme sykdommer<br />
og strålingsrelaterte hendelser. WHOs<br />
internasjonale helsereglement (IHR 2005) gir retningslinjer<br />
for varsling og tiltak ved alvorlige hendelser<br />
av betydning for internasjonal folkehelse,<br />
som pandemier og kjemikaliehendelser. Norge<br />
har gjennomført deler av reglementet i norsk rett<br />
og arbeider med resterende implementering. Ny<br />
folkehelselov gir hjemmelsgrunnlag for implementering<br />
av de resterende delene av reglementet.<br />
Nasjonalt folkehelseinstitutt er nasjonalt IHRkontaktpunkt<br />
i Norge. Norges deltakelse i WHO/<br />
Unece-protokollen om vann og helse kan videre<br />
bidra til bedre beredskap på drikkevannsområdet,<br />
gjennom fastsettelse av nasjonale mål.<br />
Norge samarbeider også med EU og NATO på<br />
helse- og mattrygghetsområdet, blant annet i EUs<br />
Health Security Committee, EUs senter for forebygging<br />
og kontroll av sykdommer (ECDC) og<br />
EUs myndighet for næringsmiddeltrygghet<br />
(Efsa). Nordisk helseberedskapsavtale omfatter<br />
gjensidig informasjonsutveksling og assistanse<br />
ved kriser og katastrofer.