Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 13 Samfunnssikkerhet I justisministerens redegjørelse 10. november 2011 ble det pekt på syv hovedområder som bør være gjenstand for politisk debatt i tiden fremover; forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme, lovmessige rammebetingelser, responstid, kommunikasjon, objektsikring, siviltmilitært samarbeid, samt oppfølging av omkomne, skadde og pårørende. I forbindelse med behandlingen av innstillingen fra Den særskilte komité, Innst. 207 S (2011 – 2012), fattet Stortinget 8. mars 2012 14 vedtak, se boks 3.1. I punkt 3.2 redegjøres det for de ulike evalueringsrapportenes hovedfunn og læringspunkter. På bakgrunn av læringspunkter, de syv hovedområdene i justisministerens redegjørelse 10. november 2011 og de 14 vedtakene fra Den særskilte komité, redegjøres det nærmere i punkt 3.3 for enkeltelementer fra etatene i rapporter og for status når det gjelder regjeringens oppfølging. I punkt 3.4 redegjøres det nærmere for evalueringer som er gjennomført i departementsfellesskapet og for status når det gjelder regjeringens oppfølging av disse. Det understrekes at en i lys av det videre arbeidet med gjennomgang og behandling av forbedringspunkter foreslått i evalueringsrapportene og ikke minst i lys av anbefalinger fra 22. juli-kommisjonen, fortløpende vil vurdere behovet for ytterligere tiltak. 3.2 Evalueringsrapporter og læringspunkter Hovedformålet med alle evalueringene har vært å trekke lærdom til bruk i fremtidige krisesituasjoner. Nedenfor gis en kort beskrivelse for utvalgte områder i evalueringene. 3.2.1 22. juli 2011 – evaluering av politiets innsats POD ga 18. august 2011 et utvalg i oppgave å evaluere politiets håndtering av terrorhandlingene i Oslo og på Utøya 22. juli. 2011. Utvalget la frem sin rapport til politidirektøren den 15. mars 2012. Rapporten har som formål å belyse nasjonale læringspunkter for politiet, og målsettingen er å forbedre politiets muligheter til å håndtere fremtidige hendelser og kriser. I evalueringsrapporten pekes det på forbedringspunkter, samt områder som fungerte godt og som kan videreføres. Det er listet opp en rekke forbedringspunkter innenfor områdene – Varsling og alarmmelding – Situasjonsrapportering – Organisering, planverk, ledelse og samordning – Evakuerte og pårørende – Informasjon- og mediehåndtering – Helse, miljø og sikkerhet Sentrale punkter i evalueringen er nærmere omtalt under punkt 3.3.3 Varsling og alarmmelding, punkt 3.3.9 Situasjonsrapportering, punkt 3.3.10 Organisering, ledelse og samordning, punkt 3.3.13. Omsorg og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende. Omtalen av erfaringene fra hendelsene 22. juli 2011 må ses på bakgrunn av at Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med en ny melding til Stortinget som skal se på politiets oppgaver og organisering, samt videreutvikling av politi- og lensmannsetaten (resultatreformen). Det tas sikte på fremme meldingen for Stortinget innen utgangen av 2012. 3.2.2 Politiets sikkerhetstjenestes evalueringsrapport I lys av hendelsene 22. juli besluttet sjef for PST høsten 2011 å opprette to interne prosjektgrupper. Den ene gruppen fikk i oppdrag å evaluere hva PST hadde gjort i forkant av terrorangrepene, mens den andre gruppen ble gitt i oppdrag å evaluere hvordan tjenesten håndterte hendelsene 22. juli og i de påfølgende dagene. Prosjektgruppenes arbeid ble fremlagt i en samlet evalueringsrapport 16. mars 2012, og det ble identifisert flere forbedringspunkter. I evalueringsrapporten pekes det blant annet på svakheter i tjenestens krisehåndtering, dens organisering og oppgaveløsning, samt saksbehandlingsrutiner og informasjonshåndtering. Når det gjelder iverksatte tiltak vises det til omtale under punkt 3.3.1 Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme 3.2.3 Helseinnsatsen etter terrorhendelsene 22. juli 2011 – «Læring for bedre beredskap» Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport om helsetjenestens innsats i forbindelse med 22. juli 2011 «Læring for bedre beredskap». Rapporten belyser varsling, behandling i den akuttmedisinske kjeden og sykehusbehandling, samt oppfølgingen av overlevende og etterlatte i akuttfasen og i tiden etter – både somatisk og psykososialt. Hovedbildet er at helsetjenesten gjorde en god innsats. Det gikk kort tid fra bomben eksploderte i
14 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet Figur 3.1 Høyblokka Kilde: Paal Audestad / NTB Scanpix regjeringskvartalet til ambulansepersonell fra Oslo Universitetssykehus (OUS) var på plass i regjeringskvartalet. Hardt skadde pasienter ble fortløpende sendt til akuttmottaket på OUS. Helsepersonell rekvirerte en rutebuss, som ble fylt opp med personer med lettere skader. Disse ble sendt til Oslo legevakt, som også mottok selvevakuerte skadde. Både OUS og legevakten opplevde at kapasiteten var tilstrekkelig til å møte pasienttilstrømninger fra regjeringskvartalet og senere fra Utøya. Fordi politiet fryktet at det kunne være flere gjerningsmenn på Utøya kom ikke helsepersonell til Utøya før det var gått noe under en time etter at gjerningspersonen var pågrepet, og etter at politiet hadde vurdert situasjonen som tilstrekkelig trygg. I forbindelse med skytingen på Utøya gjennomførte anestesileger, allmennleger og ambulansepersonell primær triagering på samleplassen ved Utvika kai og Elstangen. De mest alvorlig skadde pasientene ble sendt til OUS med helikopter og vanlige ambulanser, og noen pasienter til Ringerike sykehus, Bærum sykehus og Drammen sykehus. På Sundvolden hotell ble det etablert fremskutt legevakt. Av 31 dels meget hardt skadde pasienter som ankom OUS etter de to hendelsene, overlevde 30 pasienter. Den psykososiale oppfølgingen av rammede og pårørende ble ivaretatt på en god måte, til tross for en vanskelig situasjon den 22. juli og i de påfølgende dagene. Selv om helsetjenesten og frivillige gjorde en solid innsats, har også helsetjenesten behov for å lære av hendelsene 22. juli. Helsedirektoratet foreslår i sin rapport en rekke tiltak. Helse- og omsorgsdepartementet vurderer nå oppfølging av forslagene. Forslagene omfatter tiltak vedrørende: – psykososial oppfølging av overlevende og pårørende – kommunikasjon og kommunikasjonssystemer – behov for nasjonale standarder og retningslinjer – samarbeid på myndighetsnivå – samarbeid mellom nødetatene – beredskapsplaner og rutiner – kompetanse og øvelser Det vises til omtale under punkt 3.3.13. Omsorg og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende.
Page 1 and 2: Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5: 1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 64 and 65:
2011-2012 Meld. St. 29 63 Samfunnss
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?