Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 87 Samfunnssikkerhet teren i det aktuelle politidistrikt som er ansvarlig for å fatte endelig beslutning om hvilke tiltak som skal iverksettes. 7.1.3 Politidistriktene Ved politireformen ble antallet politidistrikter redusert fra 54 til 27 med virkning fra 1. januar 2002. Ett av målene med reformen var å få mer robuste politidistrikter. Videre ble det som en del av reformen etablert operasjonssentraler i alle politidistriktene. Dette innebærer at alle distriktene har en døgnoperativ enhet som mottar henvendelser fra publikum og styrer den operative tjenesten i politidistriktet. Operasjonssentralen tar imot alle meldinger om ulykker, nødssituasjoner, og når det ellers er behov for øyeblikkelig hjelp. Generelt er politiet vant til å håndtere et bredt spekter av ulike gjøremål, og har således et godt grunnlag for å bistå publikum direkte eller gjennom henvisning til rette myndighet. Operasjonssentralene vurderes å være av avgjørende betydning for å forebygge og håndtere ulike hendelser i politidistriktene. Politiinnsatsen i distriktet ivaretas på tre nivåer; ved politimesteren, ved operasjonslederen i politidistriktets operasjonssentral eller stabssjefen, og gjennom innsatslederen. Politiets døgnkontinuerlige tjenesteform er basis i politiets beredskap ved ordinære og ekstraordinære situasjoner. Den generelle politiberedskapen ivaretas således gjennom innsatspersonellets alminnelige vakt- og patruljetjeneste i politidistriktene. Ved omfattende eller langvarige hendelser som utfordrer politidistriktets egne ressurser kan politimesteren be om bistand i form av ressurser fra andre politidistrikt. Også utrykningspolitiets (UP) mannskap og patruljer kan være en viktig ressurs, som kan gjøres tilgjengelig for å styrke politidistriktet. Med innsatspersonell i politiet menes tjenestepersoner som regelmessig utfører ordenstjeneste og tjenestepersoner i livvakttjeneste. Dette gjelder også tjenestepersoner som normalt gjør annen tjeneste, men som regelmessig gjør ordenstjeneste i for eksempel helger eller ferieperioder. Innsatspersonellets hverdag er preget av store variasjoner og raske endringer i arbeidsoppgavene. De må kunne omstille seg fra trivielle hverdagsoppgaver til krevende og akutte oppdrag, noen ganger på meget kort tid med liten tid til planlegging. Den operative tjenesten stiller særlige krav til breddekompetanse og personlige egenskaper, med hovedvekt på kunnskaper om, og evne til, forebygging, dialog og konflikthåndtering. Innsatspersonell skal også ha kompetanse og trening i krisehåndtering, skarpe aksjoner mv. Politiets innsatspersonell er delt inn i kategorier etter kompetanse og den årlige treningen de skal gjennomføre i henhold til fagplaner fra Politihøgskolen. I innsatspersonell kategori 1 inngår tjenestepersoner i Beredskapstroppen. I kategori 2 inngår tjenestepersoner som har livvakttjeneste som hovedoppgave. I kategori 3 inngår tjenestepersoner i politidistriktenes utrykningsenheter (UEH), mens i kategori 4 inngår alle andre tjenestepersoner som skal gjennomføre årlig utdanning og godkjenningsprøve for tjenestevåpen. Personell i kategori 1 – 4 utgjør samlet om lag 5000 tjenestepersoner. Det nevnes særskilt at alle politidistrikter har minimum ett utrykningslag som består av innsatspersonell som er tilført tilleggskompetanse for å kunne håndtere blant annet skarpe oppdrag med bruk av våpen. Dette personellet gjennomfører årlig 103 timers opplæring med etterfølgende godkjenningsprosedyre. 7.2 Planverk Politiets beredskapssystem (PBS) er fundamentet for en enhetlig og effektiv håndtering fra politiets side av så vel ordinære som ekstraordinære hendelser. Systemet, som ble revidert 1. juli 2011, skal blant annet bidra til en koordinert planlegging og innsats. PBS er et tredelt beredskapsplanverk bestående av retningslinjer for politiets beredskap (PBS 1), PODs styringsdokumenter (PBS II) og politidistriktenes planverk (PBS III). PBS er utformet i tråd med overordnede styringsdokumenter og lovverk. Politidistriktenes planverk tar utgangspunkt i føringene i PBS I og II og skal tilpasses lokale forhold. I politidistriktenes planverk, er det blant annet utarbeidet planer for sikring av en rekke ulike objekter som bygninger og annen samfunnskritisk infrastruktur. Det er utviklet et elektronisk oppslagsverk, PBS WEB, hvor PBS I, II og III er publisert. I PBS WEB er det mulighet for søk og oppslag, noe som gir mulighet for kompetansedeling og samarbeid innen plan- og beredskapsarbeidet på tvers av politidistriktene. 7.3 Nærmere om ulike beredskapsområder 7.3.1 Terrorberedskap og objektsikkerhet Terrorisme er en alvorlig form for kriminalitet som politiet har til oppgave å forebygge, bekjempe
88 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet og etterforske. I praksis vil mange av de tiltak politiet iverksetter, være hjemlet direkte i politiloven, som en del av politiets generelle fullmakter. Aktuelle tiltak vil også kunne iverksettes med utgangspunkt i en trusselvurdering fra PST. Politiets oppgaver ved terrortrusler eller -handlinger vil i utgangspunktet være å iverksette forebyggende tiltak, blant annet å gi informasjon til objekteiere, befolkningen og media, sperre av og beskytte trusselutsatte områder og objekter, evakuere utsatte områder og objekter, forsterke grensekontrollen, iverksette tiltak for å normalisere situasjonen og iverksette etterforsking. Den samlede terrorberedskapen er et samspill mellom alle enheter i politiet, øvrige nødetater, Forsvaret, andre beredskapsorganisasjoner, samt eiere av kritisk infrastruktur og andre trusselutsatte objekter. PST utgir vurderinger knyttet til terrortrusselen til bruk for offentlige myndigheter. Etter gjeldende ordning fastsetter Justis- og beredskapsdepartementet det nasjonale trusselnivået relatert til terror etter tilrådning fra PST. Bruk at trusselnivåer for å angi sannsynlighet for angrep mot Norge har vært sentralt i norsk beredskapstenking. Justis- og beredskapsdepartementet har til vurdering om det er hensiktsmessig å opprettholde denne ordningen eller om ordningen bør erstattes med trusselvurderinger som mer presist angir utsatt sektor med angivelse av faktisk trussel. Dette vil kunne klargjøre trusselen og hvem som er trussel utsatt, samtidig som dette gir PST og det øvrige politi foranledning til å følge opp med angivelse av mulige konsekvenser og råd til de trusselutsatte om tiltak. I henhold til sikkerhetsloven § 17b plikter objekteier å beskytte skjermingsverdig objekt med sikkerhetstiltak. Den enkelte objekteier har med andre ord hovedansvaret for egne forebyggende sikkerhetstiltak. Objekteier plikter også å legge til rette for at sikringsstyrker kan forberede, øve og gjennomføre tiltak på og ved objektet for å beskytte dette. Denne plikten fremgår av § 3-5 i forskrift om objektsikkerhet. I henhold til forskrift om objektsikkerhet, som trådte i kraft 1. januar 2011, er hvert departement pålagt å utpeke skjermingsverdige objekter innenfor sitt ansvarsområde. Objekteier plikter overfor departementet å foreslå hvilke objekter som er skjermingsverdige. Utpeking skal i henhold til forskriften være gjennomført innen utgangen av 2012. Gjennomføringen av sikkerhetstiltak skal i henhold til forskriften skje senest innen utgangen av 2013. Som et hjelpemiddel for offentlige og private virksomheter, la POD, PST og NSM høsten 2010 frem veilederen Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger. Veilederen fokuserer på sikkerhetsplanlegging mot terrorhandlinger, men rådene som gis vil også være til nytte i arbeidet med å forebygge annen kriminalitet og sikkerhetstruende virksomhet. Anbefalingene i veilederen bygger på erfaringer og praksis nasjonalt og internasjonalt. Det er lagt til grunn at politiet har et selvstendig ansvar for planlegging av aktuelle tiltak for sikring av samfunnskritisk infrastruktur og skjermingsverdige objekter. Aktuelle tiltak som politiet iverksetter kommer i tillegg til objekteiers egne tiltak. Politiet har allerede i dag forhåndplanlagt for objektsikring og utarbeidet objektplaner knyttet til en rekke skjermingsverdige og samfunnsviktige objekter som kan være utsatt for terrorhandlinger. 7.3.2 Lufthavnberedskap Lufthavnoperatører, luftfartsselskaper, fraktleverandører og postleverandører skal i samråd med stedlig politi utarbeide og vedlikeholde beredskapsplaner, og gjennomføre beredskapsøvelser. Lufthavnoperatøren skal i henhold til forskrift av 1. mars 2011 nr. 214 om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. etablere et sikkerhetsutvalg ved lufthavnen. Sikkerhetsutvalget skal sørge for planlegging, samordning og evaluering av sikkerhetstiltak ved lufthavnen og delta aktivt i planlegging og gjennomføring av beredskapsøvelser. Utvalget skal bestå av stedlig politi, lufthavnoperatør og representanter for øvrige aktører på lufthavnen. Representant for politiet eller lufthavnoperatørens representant skal lede sikkerhetsutvalget. Med anslag mot flysikkerheten forstås trussel eller aksjon mot fly i luften eller på bakken eller mot anlegg knyttet til kontroll, navigasjon, kommunikasjon, industri etc. Et antatt anslag mot flysikkerheten kan blant annet ha sitt utgangspunkt i kapring eller terroranslag. Avinor har utarbeidet en prosedyre for varsling ved anslag mot flysikkerheten. Ved mistanke om anslag mot flysikkerheten skal Oslo kontrollsentral (som drives av Avinor) varsle militære og sivile myndigheter om situasjonen som grunnlag for videre håndtering. Det kan være behov for å innføre midlertidige luftromsrestriksjoner. Dette innebærer hel eller delvis stenging av et avgrenset luftrom. I forbindelse med ulykker, søk, redningsoppdrag eller skogbranner kan det være behov for å opprette et slikt restriksjonsområde umiddelbart. Politiet kan i medhold av politiloven § 7 opprette et restrik-
Page 1 and 2:
Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5:
1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7:
Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9:
2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11:
2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13:
2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39: 2011-2012 Meld. St. 29 37 Samfunnss
Page 102 and 103: 2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?