Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 15 Samfunnssikkerhet 3.2.4 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap I etterkant av hendelsene 22. juli 2011 har Direktoratet for samfunnsikkerhet og beredskap (DSB) gjennomført tre evalueringer av hvordan situasjonen ble håndtert. Dette omfatter evaluering av direktoratets egen håndtering, evaluering av de berørte sivilforsvarsdistriktene samt de berørte brann- og redningsvesen. DSB etablerte krise- og rådgivningsstab om ettermiddagen den 22. juli 2011. Evalueringen synliggjør et behov for en gjennomgang av direktoratets kriseplanverk. Det er videre behov for en gjennomgang av oppbyggingen og distribusjon av DSBs situasjonsrapporter. DSB bør etter egen vurdering også arbeide videre med å få en helhetlig tilnærming til sin innsats for å understøtte de operativt og strategisk ansvarlige myndigheter ved store hendelser. Man bør også se på rutiner som kan sikre bedre koordinering internt i direktoratet. Brann- og redningsvesen Totalt 11 brannvesen med om lag 270 mannskaper var i innsats i forbindelse med angrepene på regjeringskvartalet og på Utøya. I tillegg var 110sentralene i Oslo og Vest Viken involvert. Ifølge evalueringen er den viktigste lærdommen i forhold til nødmeldetjenesten viktigheten av at avtaler og rutiner, som sikrer effektiv styring av lokale, regionale og nasjonale ressurser ved krevende og omfattende hendelser er på plass. Videre må det være tydelige avtaler mellom brann- og redningsvesenet og 110-sentralen om hva som er riktig prosedyre i situasjoner hvor «skyting pågår». DSB mener at brann- og redningsvesenets innsats som helhet ble gjennomført på en god måte, og at den var betydningsfull for den totale håndteringen av hendelsene. Det er pekt på følgende behov for gjennomgang: – retningslinjene for innsatspersonellets egensikkerhet – oppgavefordelingen lokalt, regionalt og nasjonalt for å sikre en struktur som bidrar til effektiv håndtering av store hendelser. Sivilforsvaret Syv sivilforsvarsdistrikter og Sivilforsvarets Sentrallager deltok i arbeidet med hendelsene 22. juli 2011. Arbeidet besto i å yte bistand til brann- og redningsetaten og politiet. I Oslo besto også arbeidet i reparasjon og klargjøring av Hovedbrannstasjonen, rydding, logistikk, veiledning til publikum, vakt og bistand til politiet, oppsetting telt, lys og annet utstyr og tilsyn med utstyret. Samarbeidet med brannetaten og politiet fungerte godt. De hadde tilstrekkelig med personell til å utføre oppgavene. Når det gjaldt hendelsene på og ved Utøya, besto arbeidet i hovedsak i forsterkning til politiet i form av å ta hånd om og registrere overlevende, omkomne og pårørende, vakthold og sikring av evakueringsmottaket på Sundvollen hotell, trafikkdirigering, vakt og sikring på Utøya under besøk av pårørende, etablere telt på Utøya og håndtere eiendeler for tilbakelevering til pårørende. En av erfaringene fra Sivilforsvaret er at nødetatene på et tidlig stadium bør anmode om bistand selv om det på anmodningstidspunktet er uklart hva det vil være behov for av bistand. Det vises til omtale under punkt 3.3.8 Utfordringer knyttet til kommunikasjon 3.2.5 Hovedredningssentralen Hovedredningssentralen (HRS) skriver i sin internevaluering at til tross for at hendelsene 22. juli var terrorhandlinger med politiet i sentrum av håndteringen, inneholdt de også klare elementer av redningstjeneste. Redningstjenesten var således avhengige av at politiet skapte arbeidsrom for redningsaksjonen. HRS handlet i henhold til eksisterende planverk, og iverksatte en rekke andre tiltak utover dette. Selv om det var utenfor planverket ble et redningshelikopter som sto på beredskap på Ørland avgitt til transport av bombeeksperter fra Ørland til Oslo. Kapasiteten på ambulansehelikopter ble styrket etter anmodning fra AMK Oslo. Det fremgår av internevalueringen at politiet i Oslo anmodet, om kvelden den 22. juli, HRS om å få en Sea King-helikopter på beredskap for hurtigtransport av Beredskapstroppen, uten noen konkretisering av oppdrag eller lokasjon for innsettelse. I mangel på andre tilgjengelige redningshelikoptre, ville beredskapsmaskinen måtte blitt brukt. I følge ledelsen ved 330 skvadron, ville det ta ca. 24 timer før man kunne ha en Sea King klar til dette formålet. Dette på grunn av at helikopteret måtte omkonfigureres og settes opp med mannskap som var kvalifisert for anti-terror oppdrag. Det ble jobbet med dette utover natten, men av hensyn til redningsberedskapen og tiden helikoptret måtte tas ut av beredskap for omkonfigurering, ble denne anmodningen avslått av Justisog beredskapsdepartementet. HRS peker på at
16 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet dette viser utfordringen omkring avgivelse av redningshelikoptre til andre oppdrag og den potensielle degraderingen av redningsberedskapen som følger av nødvendig omkonfigurering for andre typer oppdrag enn redningstjeneste. Behovet for forflytning av redningshelikoptre ble løpende vurdert, videre behovet for bistand fra sivile helikopteroperatører og fra nabolandene. Før HRS hadde muligheter til å sette inn redningsressurser på Utøya var man avhengig av at politiet meldte område som klarert. For å kunne være best mulig forberedt ble redningsressurser plassert i sikkert område rundt Utøya. HRS iverksatte i samarbeid med Avinor etablering av luftrestriksjonsstøtte over Utøya, og bisto Lokal redningssentral i Buskerud (LRS Buskerud) med varsling av øvrige redningsressurser. HRS påpeker videre at man hadde store utfordringer med å komme gjennom på telefon til Nordre Buskerud LRS fordi det ikke var etablert noen prioritert linje. Bombe- og terrortrussel er ikke omtalt i mønsterplan for LRS. HRS mener dette bør vurderes innarbeidet fordi de i mange tilfelle vil inneholde sterke elementer av redningstjeneste, dog i et trusselperspektiv som setter politiet i sentrum av håndteringen. Kollektiv redningsledelse ble ikke innkalt ved HRS eller Nordre Buskerud LRS. HRS opplevde situasjonen som så ekstraordinær at det er vanskelig å rette konkret kritikk mot dette. Sett i ettertid kunne HRS vært en pådriver for at dette ble gjort. HRS peker videre på at for å sikre bedre kommunikasjonslinjer bør HRS ha prioriterte linjer til alle LRS. Etablering av back up løsning med mobil for å sende SMS bør i tillegg vurderes. HRS skriver videre at HRS så tidlig som mulig må informeres om situasjoner og trusler som kan utvikle seg til masseredning. HRS mener at det bør vurderes om man bør få tilgang til gradert samband til aktuelle aktører. Planverk for å drive redningstjeneste i et område hvor det eksisterer en ytre trussel bør utarbeides av LRSene. Dette planverket bør belyse spørsmål knyttet til klarering av et område og eventuelt sikring av enkelte soner, selv om situasjonen totalt sett ikke er avklart, slik at man hurtigst mulig kan iverksette nødvendige tiltak for å redde menneskeliv. Justis- og beredskapsdepartementet tar med seg evalueringen i det videre arbeidet med oppfølgingen etter 22. juli 2011. Det vises forøvrig til omtalen av redningstjenesten under kapittel 6. 3.2.6 Nasjonal sikkerhetsmyndighet Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har gjennomført en egenevaluering av akuttfasen 22. juli 2011. NSM etablerte et kriseteam i NSMs lokaler på Kolsås den 22. juli, og etablerte tidlig kontakt med berørte parter for å tilby støtte innen direktoratets kompetanseområder. Som følge av angrepet mot regjeringskvartalet økte risikoen for kompromittering av skjermingsverdig informasjon og utstyr. Videre måtte departementene reetablere seg i midlertidige lokaler, noe som medførte behov for rask etablering av midlertidige sikkerhetstiltak. NSMs rolle og mål i denne situasjonen var å tilby, og å gi sikkerhetsrådgivning til relevante berørte parter i forhold til sikkerhetslovens krav til informasjons- og objektsikkerhet, og annen generell rådgivning innenfor disse områdene. NSMs bistand skulle bidra til at skjermingsverdig informasjon og utstyr ble sikret på en tilfredsstillende måte. NSMs støtte ble gitt både i form av skriftlige råd og deltakelse i relevante rådgivningsgrupper, samt gjennom teknisk og operativ støtte til berørte parter. NSM har gitt uttrykk for en manglende forståelse for NSMs rolle som bidragsyter og rådgiver i situasjonsbildet, ved at NSM selv måtte etablere seg på feltet. NSM mener at dette kan indikere at nasjonale prosedyrer for dette ikke var klare. Det vises til omtale under punkt 3.3.11. Sikring og beskyttelse av utsatte objekter etter hendelsene 22. juli. 3.2.7 Direktoratet for nødkommunikasjon Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) har utgitt en egen evalueringsrapport om bruk av Nødnett den 22. juli. Rapporten viser trafikkstatistikk fra bruk av nettet og anbefaler forbedringstiltak blant annet om utfordringer i grenseområder mellom nytt og gammelt samband. Ingen deler av Nødnett ble direkte rammet av terroraksjonen, og nettet fungerte som normalt under hele innsatsperioden. I Oslo sentrum var nesten 1 000 Nødnett-radioer i bruk og ved Sollihøgda ble det registrert i underkant av 300 radioer. Samtaletrafikken ble mer enn tredoblet umiddelbart etter eksplosjonen i regjeringskvartalet og holdt seg høy ut dagen. Hendelsene 22. juli gir en god indikasjon på at det er tilstrekkelig kapasitet i nettet til å håndtere også en ekstraordinær situasjon, selv om belastningen på enkelte basestasjoner i perioder var nær kapasitetsgrensen. Det ble ikke meldt om vesentlige feilsitua-
Page 1 and 2: Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5: 1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 66 and 67:
2011-2012 Meld. St. 29 65 Samfunnss
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?