Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 61 Samfunnssikkerhet Tabell 5.1 Planen for gjennomføring av landsdekkende utbygging er ambisiøs, men realistisk innenfor de forutsetninger og rammer som ligger til grunn. Utbyggingen er planlagt gjennomført som vist i tabellen. Fase Område 0 Østfold, Akershus, Oslo og Søndre Buskerud politidistrikt Ferdig utbygget 1 Hedmark, Vestoppland, Gudbrandsdalen Ultimo 2013 2 Øvre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder Medio 2014 3 Rogaland, Haugaland, Hordaland, Sogn og Fjordane Primo 2015 4 Sunnmøre, Nordmøre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Medio 2015 5 Helgeland, Salten, Midtre Hålogaland, Troms, Vest-Finnmark, Øst- Finnmark Ultimo 2015 Kilde: DNK Brukergrupper I St.prp. nr. 30 (2006 – 2007) fremgår det at potensielle brukergrupper utover nødetatene vil få anledning til å ta Nødnett i bruk på permanent basis etter beslutning om videreføring i resten av landet. Flere brukere tilknyttet et felles robust kommunikasjonsnett vil gi nye muligheter for informasjonsdeling og økt samhandling på tvers av geografiske og organisatoriske grenser. Videre vil mange brukere i Nødnett bidra til økt samfunnsnytte og medføre at driftskostnadene kan fordeles på flere, noe som på sikt vil kunne gi lavere driftskostnader for den enkelte brukeren. DNK er i dialog med en rekke aktuelle brukere, blant annet Forsvaret, Tollvesenet, aktører innen el-forsyning og industrivern. Forsvaret har startet en prosess for å anskaffe Nødnettmateriell, med vekt på gjensidig støtte og samarbeid mellom Forsvaret og det sivile samfunnet om både forebygging, beredskapsplanlegging og operative forhold i tråd med totalforsvarskonseptet. De frivillige redningsorganisasjonene spiller en vesentlig rolle i redningstjenesten og vil derfor være mulige brukere på et senere tidspunkt. For kommunene vil Nødnett gi muligheter for å styrke kommunenes kriseberedskap og ledelse, både teknisk og organisatorisk. Det vil etableres beslutningskriterier for valg av hvilke nye brukergrupper som bør prioriteres. Justis- og beredskapsdepartementet vil komme tilbake til dette på egnet måte. Fremdriftsplan og bytte av leverandør Stortinget vedtok 18. desember 2006 igangsettelse av første utbyggingstrinn av nytt digitalt nødnett jf. Innst. S. nr. 104 (2006 – 2007) og St.prp. nr. 30 (2006 – 2007). Trinn 1 omfattet det sentrale Østlandsområdet. Det ble samtidig besluttet at trinn 1 skulle evalueres før landsdekkende utbygging ble igangsatt. Kontrakten som ble inngått i 2006 gir leverandøren totalansvaret for planlegging og leveranser. Leverandøren var om lag tre år forsinket med leveransen av første utbyggingsområde. Regjeringen fremmet forslag om landsdekkende utbygging av Nødnett i Prop. 100 S (2010 – 2011). Stortinget vedtok 9. juni 2011, jf. Innst. 371 S (2010–2011), at utbygging i resten av landet kunne starte. I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling er ferdigstillelse av utbyggingen planlagt innen utgangen av 2015. Nokia Siemens Networks Norge AS (NSN) var frem til januar 2012 hovedleverandør for Nødnettkontrakten. 11. januar 2012 ble det inngått en avtale mellom NSN og Motorola Solutions Inc. (MSI) om overføring av Nødnettkontrakten fra NSN til MSI. Statens rettigheter etter de allerede inngåtte kontrakter opprettholdes etter overføringen. 5.2 Ett felles nødnummer og felles nødsentraler Det skal være enkelt for befolkningen å melde om og å få bistand i nødsituasjoner. Nødmeldetjenesten skal derfor ha kapasitet til å betjene et stort antall samtidige anrop, og ved behov iverksette riktig og samordnet innsats fra nødetatenes side. Før regjeringen eventuelt treffer beslutning om etablering av ett felles nødnummer og felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste i hele landet, vil det prøves ut en eller flere modeller i et pilotprosjekt. Regjeringen har besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt i Drammen, der forholdene ligger godt til rette for å gjennomføre et slikt prosjekt. Som det eneste stedet i landet er nødsentralene for både brannvesen, politi og helsetjeneste allerede samlokalisert.
62 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet Pilotprosjektet vil gi verdifull erfaring om hvordan en ordning med ett felles nødnummer vil virke og hvordan akutt innsats kan iverksettes fra en felles sentral. Målet er at koordineringen mellom nødetatene skal bli best mulig ved at alle meldinger om behov for hjelp i nødsituasjoner mottas ved en felles sentral. Prosjektet vil vektlegge faglig kompetanse og personvern, og vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan dette kan ivaretas ved en eventuell nasjonal gjennomføring av ett felles nødnummer og felles nødsentraler. Et felles nødnummer vil være 112, slik det er i Europa forøvrig. De nåværende nødnumrene, 110 til brannvesenet og 113 til helsetjenesten vil fortsatt kunne benyttes, og man vil automatisk nå samme nødsentral. Hendelsene 22. juli 2011 og orkanen Dagmar i romjulen 2011 understreket behovet for økt kapasitet til å motta mange samtidige nødanrop, at innsatsetatene får den samme informasjonen til samme tid og at innsatsen koordineres fra ett sted. Felles nødsentraler for brann, helse og politi vil ha langt større kapasitet enn dagens etatsvise sentraler både til å besvare nødanrop fra befolkningen og til å iverksette koordinert innsats når det er behov for bistand fra mer enn en nødetat. Regjeringen vil fremme egen sak om felles nødnummer og felles nødsentraler for Stortinget når evalueringen etter pilotprosjektet foreligger. 5.3 Gradert informasjon Under kriser og i beredskapsplanlegging vil det være behov for å dele gradert informasjon med hverandre. På bakgrunn av erfaringer fra øvelser og hendelser som har pekt på utfordringer knyttet til mangelen på felles systemer for gradert kommunikasjon, har regjeringen bestemt at det skal innføres et nytt system for høygradert datakommunikasjon mellom departementene og sentrale beredskapsaktører i sektor. Innføring av systemet innebærer at sivile aktører vil kunne motta og formidle viktig, sensitiv og gradert informasjon som ivaretar leveransegaranti, sporbarhet og reell prioritering av informasjonstrafikk. En arbeidsgruppe ledet av Justis- og beredskapsdepartementet skal vurdere hvilke aktører i sivil sektor som har behov for høygradert datakommunikasjon. Utskifting av gammel infrastruktur vil snarest bli erstattes med nytt system hos eksisterende brukere, og dagens løsning holdes i drift frem til dette er gjennomført. I tillegg foreslår regjeringen å bevilge 6 mill. kroner til å reetablere et lavere gradert system for alle departementene, jf. Revidert nasjonal- budsjett 2012. Løsningen er en minimumsløsning som skal tilfredsstille dagens krav fra NSM frem til ny IKT-løsning er implementert. Departementene har lenge vært koblet sammen i et kablet gradert telefonsystem som muliggjør tale på lavgradet nivå. Det har også blant nøkkelpersonell i departementene lenge eksistert en løsning for høygradert mobiltale. Det er imidlertid et udekket behov for mobil lavgradert tale. Markedet for mobile krypterte løsninger er umodent, og det finnes få anvendbare løsninger. Regjeringen har gjennomført, og fortsetter å gjennomføre, tester av ulike løsninger med mål om å få til en snarlig løsning. Statsministerens kontor, Forsvarsdepartementet og Utenriksdepartementet har lenge hatt løsninger for behandling av lavgradert informasjon opp til Sikkerhetslovens BEGRENSET. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet har som følge av rapporter fra Riksrevisjonen og NSM utredet brukerbehovet og løsningskonsept for en ny IKT-løsning for Statsministerens kontor og departementene. Basert på utredningens konklusjoner vurderes en felles løsning med separate tillitsnivåer for behandling av informasjon av ulike sensitivitetsgrader opp til Sikkerhetslovens BEGRENSET. Løsningen utredes i mer detalj i disse dager når det gjelder teknisk implementering av konseptet og kostnader. Regjeringen har ikke tatt endelig beslutning i saken. 5.4 Prioritet i mobilnettet Mange samfunnsfunksjoner er i dag avhengige av mobilnettet. Dette gjelder også de som har funksjoner som er av kritisk karakter for samfunnet. I en krisesituasjon vil trafikken øke og kapasiteten i nettene bli redusert eller brukt opp. Ved knapphet på kapasitet i nettene i en krise- eller beredskapssituasjon, er det viktig med ordninger som klart prioriterer abonnenter som innehar svært viktige funksjoner sett fra samfunnets side. Regjeringen har foreslått å bevilge 30 mill. kroner til å innføre en prioritetsordning i mobilnettet i Norge, jf. Prop. 111 (2011 – 2012) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2012. På oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet har DSB utarbeidet en behovsanalyse for ordningen. 5.5 Varsling av sivilbefolkningen Varsling av sivilbefolkningen har tradisjonelt hatt til hensikt å gi varsel om luftangrep og varsel om
Page 1 and 2:
Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5:
1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7:
Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9:
2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11:
2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 102 and 103: 2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 112 and 113:
2011-2012 Meld. St. 29 111 Samfunns
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?