Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 83 Samfunnssikkerhet Boks 6.3 Kommunenes beredskap mot bortfall av elektrisk kraft DSB har utredet kommunenes beredskap mot bortfall av elektrisk kraft. Utredningen viser at mange norske kommuner vil kunne få store problemer ved langvarig bortfall av elektrisk kraft i en kuldeperiode. Det fremkommer blant annet til dels store svakheter knyttet til reservestrøm for viktige samfunnsfunksjoner og tjenester som kommunene har ansvaret for å opprettholde. Særlig innen helse- og omsorgstjenestene kan dette bli kritisk. Av utredningen går det også frem at mange kommuner i mangel av reservestrøm vil få utfordringer med trykk og rensing av vann ved bortfall av strøm. Videre vil mange kommuner få problemer med å opprettholde nødvendig kommunikasjon dersom ekomtjenester faller bort som følge av strømbrudd. grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Se for øvrig omtale i kapittel 4. 6.5 Særskilte beredskapsordninger 6.5.1 Kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære trusler Det er regjeringens målsetting at beredskap mot masseødeleggelsesmidler i Norge skal være en naturlig videreføring av forebygging og beredskap som er etablert sektorvis. Dette innebærer at ansvar for atom og stråling følger den etablerte atomberedskap jf. kgl.res. av 17. februar 2006 Atomberedskap – sentral og regional organisering. Beredskap mot kjemiske stridsmidler er en videreføring av beredskap mot ulykker med kjemikalier/farlig gods og beredskap mot bioterror er en videreføring av helseberedskap. Ansvar og prinsipper for håndtering følger disse linjer. Det er en tydelig sammenheng mellom gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og utarbeidelse av beredskapsplaner og kommunenes sårbarhet for bortfall av elektrisk kraft. I kommuner der bortfall av elektrisk kraft er inkludert i ROS-analyser har man bedre oversikt over de utfordringer som kan oppstå, flere forebyggende tiltak er iverksatt, og beredskapsplanverket er i større grad tilpasset og egnet som hjelpemiddel for kommunens kriseledelse enn i kommuner som ikke har prioritert dette arbeidet. Videre er det en betydelig andel kommuner som ikke har en beredskapsplan der bortfall av elektrisk kraft er dekket, og mange har ikke planlagt for mer enn ett døgns strømbrudd. DSB vil følge opp funnene i utredningen i det videre arbeidet. Det er nedsatt en faggruppe med representanter fra de aktuelle etater som har i oppdrag å utveksle informasjon, samt å sammenholde beredskapsarbeid og planverk. Faggruppen er en tverrfaglig aren4a for behandling av saker og problemstillinger som omfatter beredskap mot masseødeleggelsesmidler. Faggruppen utfordrer ikke sektoransvar, men tjener som en viktig og felles arena for utveksling av informasjon mellom ulike etater. Førstelinjes beredskap og akutt håndtering av hendelser der det antas at masseødeleggelsesmidler er brukt, skal håndteres av nødetatene. Etater med et nasjonalt sektoransvar vil kun i begrenset grad etablere feltkapasiteter for akutt håndtering, og har sin fremste oppgave med rådgivning, rapportering og ressursallokering. Nødetatenes ansvar for ledelse og innsats på et skadested vil også være styrende for håndtering av et skadested hvor masseødeleggelsesmidler er brukt eller mistenkt brukt. Roller og ansvar for et skadested ligger fast. Justis- og beredskapsdepartementet vil ta initiativ til at DSB utreder muligheten for en nasjonal beredskapskapasitet basert på stående brann- og redningsberedskapsstyrker for innsats ved terrorhendelser som involverer CBRN. 6.5.2 Atomberedskap Atomhendelser er uønskede hendelser som kan få store konsekvenser på tvers av fag- og ansvarsom-
84 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet råder og kan innebære behov for et faglig krevende oppfølgingsarbeid, et stort og umiddelbart informasjonsbehov og store utfordringer knyttet til samordning av råd, beslutninger og informasjon. Håndtering av atomhendelser krever fagkompetanse fra en lang rekke fagmiljøer og sektorer. Atomberedskapen i Norge er administrativt underlagt Helse- og omsorgsdepartementet og er forankret i kgl.res. av 17. februar 2006 Atomberedskap – sentral og regional organisering og lov av 12. mai 2000 nr. 36 om strålevern og bruk av stråling (strålevernloven). Atomberedskapsorganisasjonen er opprettet for å stille ekspertise til rådighet for å håndtere atomhendelser, og for å sørge for hurtig iverksettelse av tiltak for å beskytte liv, helse, miljø og andre viktige samfunnsinteresser. Atomhendelser omfatter ulykker og hendelser som følge av tilsiktede handlinger i fredstid og ved sikkerhetspolitiske kriser/krig. Mandatet omfatter også hendelser som ikke har direkte konsekvenser på norsk territorium, men berører nordmenn eller norske interesser. Statens strålevern ivaretar strålevernfaglig håndtering, og ivaretar sekretariat for Kriseutvalget for atomberedskap. Kriseutvalget for atomberedskap har deltakere fra Helsedirektoratet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Forsvarsstaben, Politidirektoratet og Mattilsynet og har flere faglige rådgivere. Kriseutvalget for atomberedskap som ivaretar tverrsektoriell koordinering for å sikre en best mulig utnyttelse av samfunnets beredskapsressurser i forebygging, beredskapsplanlegging og håndtering av hendelser innenfor området. Ved en atomhendelse eller når det ikke kan utelukkes at en atomhendelse har funnet sted, og det er fare for at Norge eller norske interesser kan bli berørt, skal Kriseutvalget for atomberedskap sørge for koordinert innsats og informasjon. Kriseutvalget kan i den tidlige fasen av en atomhendelse benytte sine fullmakter så lenge de finner det nødvendig for å beskytte liv, helse, miljø eller andre viktige samfunnsinteresser. Kriseutvalget har videre oppgaver i det løpende beredskapsarbeidet og skal fungere som rådgiver for myndighetene i sen fase av en atomhendelse. Statens strålevern driver et landsdekkende automatisk måle- og varslingsnettverk som kontinuerlig overvåker strålenivået i lufta og på bakken. I tillegg har Strålevernet fem luftfilterstasjoner rundt om i landet for å overvåke luftmassene over Norge. Norge har også tilgang på data fra ca. 4 000 målestasjoner i Europa, inkludert Russland. Sivilforsvaret er også en viktig del av landets atomberedskap. Gjennom sin radiacmåletjeneste bidrar Sivilforsvaret til at den nasjonale atomberedskapsorganisasjonen sikres riktige måle- og prøveresultater. 6.5.3 Akutt forurensning Ansvar for beredskap mot akutt forurensning omfatter en rekke aktører. Oppstår de akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, har den ansvarlige plikt til å iverksette tiltak for å avverge eller begrense skader eller ulemper. Virksomheter som kan medføre akutt forurensing har plikt til å ha nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen. Når ulykken er ute, har forurenser plikt til å varsle brannvesenet og politiet. Forurensing fra skip skal varsles til Hovedredningssentralen (HRS) eller nærmeste kystradio. HRS og Oljedirektoratet skal varsles ved akutt forurensing eller fare for forurensing fra virksomhet på kontinentalsokkelen. Kommunene har plikt til å sørge for at det er nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensing som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av den private beredskap. Den akutte forurensningsberedskapen er for kommunenes del organisert i 33 interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA). Den statlige beredskapen er rettet inn mot fare for, eller bekjempelse av, større tilfeller av akutt forurensning som ikke er dekket av privat eller kommunal beredskap. I hovedsak dreier dette seg om innsats mot oljeutslipp fra skip og skipsvrak, eller ukjente kilder. Dersom verken ansvarlig forurenser eller kommunen (IUA) er i stand til å håndtere forurensningssituasjonen, kan staten ved Kystverket overta aksjonsansvaret. For å kunne utføre denne oppgaven har Kystverket etablert depoter med materiell med innsatspersonell flere steder langs kysten. I en aksjon mot akutt forurensing, kan Kystverket gjøre bruk av privat eiendom mot vederlag. For å redusere farene for akutt forurensing fra skip, er det etablert påbudte seilingsleder for skip langs kysten og en slepebåtberedskap for tilfeller av det er fare for akutt forurensing fra skip. Kystverket også kan iverksette tiltak overfor skip som utgjør en fare for akutt forurensning, herunder nødslep, nødlossing, strandsetting av havarist. I slike situasjoner bistår Sjøfartsdirektoratets maritime beredskapspersonell Kystverket med råd og veiledning. Kystverket har også et nært samar-
Page 1 and 2:
Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5:
1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7:
Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9:
2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11:
2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13:
2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35: 2011-2012 Meld. St. 29 33 Samfunnss
Page 102 and 103: 2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?