Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 49 Samfunnssikkerhet bedre i stand til å håndtere IKT-hendelser. Koordineringsgruppen har hatt et betydelig operativt samarbeid etter opprettelsen. For nærmere omtale, se kapittel 9. Koordineringsutvalget for forebyggende informasjonssikkerhet (KIS) er et tverrsektorielt koordineringsorgan for regelverksforvaltere og tilsynsmyndigheter med ansvar innen informasjonssikkerhet. KIS ble etablert i 2004 og ledes av Fornyings- og administrasjonsdepartementet, med nestlederverv i Justis- og beredskapsdepartementet og sekretariat i NSM. For nærmere omtale, se kapittel 9. Samvirkeområder er et viktig tiltak for å kunne ha god og målrettet oppmerksomhet mot tverrsektorielle utfordringer som krever ekstraordinær myndighetsinnsats både på det forebyggende og det beredskapsmessige området. Samvirkeområdene er fora for informasjonsutveksling og samhandling mellom etater med tilgrensende ansvarsområder. I tråd med St.meld. nr. 22 (2007 – 2008) etablerte DSB på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet samvirkeområdet Farlige stoffer i 2008 og samvirkeområdet Natur i 2011. 4.3.3 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps koordineringsansvar Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) understøtter Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle, og er på vegne av departementet fag- og tilsynsorgan på det sivile samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, jf. kgl.res. 24. juni 2005 om DSBs generelle koordineringsansvar og ansvaret for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomhet med potensial for store ulykker. Direktoratets koordinering skal legge grunnlaget for et godt og helhetlig forebyggende arbeid og gode beredskapsforberedelser innenfor offentlig forvaltning og samfunnskritisk virksomhet. Koordineringsrollen ivaretas gjennom dialog og avklaringer med berørte parter, hvor det tas utgangspunkt i det ansvar øvrige departementer og sektorer har. Ved å skaffe seg et oversiktsbilde over det sivile samfunns forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid på tvers av sektorer, vil direktoratet være premissleverandør for Justis- og beredskapsdepartementets samordningsrolle. Direktoratet skal på vegne av Justis- og beredskapsdepartementet ha oversikt over sårbarhetsog beredskapsutviklingen i samfunnet og ta initiativ for å forebygge hendelser med sikte på å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og store materielle verdier. Denne oversikten som skal gjelde både system- og beredskapsnivå, er blant annet basert på tilsyn med departementene, fylkesmenn og virksomheter og gjennomføring av evalueringer, utredninger og øvelser. DSB skal ha et sektorovergripende perspektiv med vekt på store ulykker og ekstraordinære situasjoner, og ta opp eventuell ugunstig utvikling innenfor samfunnsviktige sektorer til diskusjon og avklaring overfor den myndighet som har ansvaret. DSB skal videre ta initiativ og bidra til en økt koordinering av utrednings- og forskningsarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. Det legges også opp til at det fremtidige arbeidet med klimatilpasning sees i sammenheng med DSB sine oppgaver med forebygging, blant annet knyttet til naturhendelser. Styrkingen av Justis- og beredskapsdepartementet som beredskapsdepartement medfører også behov for en tydeliggjøring av DSBs ansvar. Gjennom etablering og oppdatering av DSBs nasjonale risikobilde er det utviklet en mer systematisk og overordnet oversikt over uønskede hendelser av stort omfang og som gjerne rammer flere sektorer. I kgl.res. 24. juni 2005 gis direktoratet ansvar for å holde oversikt over utviklingen av sårbarhets- og beredskapssituasjonen i landet. DSB skal i henhold til instruksen også bistå Justis- og beredskapsdepartementet og øvrige departementer ved koordinering av håndtering av større kriser og katastrofer i fredstid på sivil side, herunder også ved sikkerhetspolitiske kriser og i krig. DSB skal sammenstille og analysere informasjon fra fylkesmennene, involverte etater og internasjonale nettverk. Ansvaret for håndteringsinnsatsen ligger fortsatt til den enkelte etat, og den primære rapporteringslinjen går fortsatt til ansvarlig departement og derfra videre til lederdepartementet. DSB har i tillegg et særskilt ansvar for å tilrettelegge for at det er beredskap med helikopter som kan bistå de kommunale og interkommunale brann- og redningsvesnene til slokking av skogbranner. DSB administrerer også ordningen med særskilt innsats fra landbaserte brannstyrker fra syv brann- og redningsvesen langs norskekysten ved ulykker på skip innenfor eller utenfor den norske territorialgrensen, den såkalte RITS-ordningen. Begge disse ordningene er nasjonale beredskapskapasiteter. For nærmere omtale, se kapittel 6. Kgl.res. 24. juni 2005 gir også DSB ansvar for koordinering av tilsyn med aktiviteter, objekter og virksomheter med potensial for store ulykker. Koordineringsansvaret gjelder på tvers av alle
50 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet Vulkanen Eyjafjallajökull på Island hadde utbrudd 14. april 2010. Askeskyen fra vulkanutbruddet rammet europeisk luftfart og grep direkte inn i hverdagen til mange mennesker. Norsk, nordeuropeisk og transatlantisk luftrom ble stengt i nærmere en uke som følge av utbruddet. Konsekvensene var store for europeisk luftfart med til sammen 110 000 kansellerte flyavganger i Europa. Vulkanutbruddet fikk også samfunnssikkerhetsmessige konsekvenser i Norge ved at redningsberedskapen, luftambulansetjenesten og skogbrannberedskapen ble berørt av konsekvensene av restriksjonene i lufttrafikken. Store vulkanutbrudd er til dels uforutsette og sjeldne hendelser i våre nærområder. Justis- og beredskapsdepartementet ga derfor DSB i oppdrag å utarbeide en naturvitenskapelig ana- Figur 4.2 Askesky Kilde: Erlend Haarberg/NTB Scanpix Boks 4.4 Askesky lyse innenfor temaet Norge og vulkaner. Hensikten med rapporten er å gi aktører som jobber med samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål mer kunnskap om vulkaner, aske og askenedfall. Analysen skal også kunne brukes som et bakteppe for departementenes sektorvise risiko- og sårbarhetsanalyser knyttet til fremtidige konsekvenser av en askesky. Erfaringene med hendelsen viste at det var utfordringer knyttet til en koordinert og brukerorientert informasjon til befolkningen om konsekvensene og varigheten av askeskyen. Justis- og beredskapsdepartementet ga derfor DSB i oppdrag å etablere en kriseportal som skal bidra til at befolkningen får et mest mulig samlet bilde av en krisesituasjon. Kriseinfo.no ble lansert i 2012.
Page 1 and 2: Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5: 1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 100 and 101:
2011-2012 Meld. St. 29 99 Samfunnss
Page 102 and 103:
2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?