Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

More documents

Recommendations

Info

2011–2012 Meld. St. 29 31 Samfunnssikkerhet og Politireserven med formål å vurdere om dagens organisering, samordning og anvendelse av de statlige forsterkningsressursene er hensiktsmessig og effektiv for å ivareta de samfunnssikkerhetsmessige behov i fredstid. Det vises for øvrig til omtalen under kapittel 8 Sivilt- militært samarbeid og til omtale av siviltmilitært samarbeid i Prop. 73 S (2011 – 2012) Et Forsvar for vår tid. 3.3.13 Omsorg og oppfølging av evakuerte, ofre og pårørende Oppfølging av evakuerte og pårørende er ett av forbedringsområdene som påpekes i politiets evalueringsrapport, jf. punkt 3.2.1. I ekstraordinære krisesituasjoner må de evakuerte og pårørende bli godt ivaretatt. For å sikre en god håndtering må en rekke forhold være ivaretatt både i forkant, under og etter en hendelse. I tillegg til politiet har også en rekke andre aktører viktige oppgaver i denne sammenheng, blant annet kommuner og helsevesenet. Samordning av oppgavene vil være avgjørende for en god håndtering. I politiet må det foreligge planverk for håndtering av evakuerte og pårørende, og stabsøvelser, herunder med samvirkeaktørene, må være gjennomført. I tillegg må det i politidistriktene være utpekt kontakter for pårørende. Videre må det være tilstrekkelig telefonkapasitet, og en god organisering av evakuerte- og pårørendesenter. Effektiv registrering av døde, savnede og skadde, samt god veiledning og informasjon fra politiet på åstedene, er viktig. Evalueringsutvalget viser blant annet til manglende planverk i enkelte politidistrikter, at distriktene i større grad må benytte det nasjonale pårørendenummeret, samt at koordineringen mellom politidistriktene knyttet til informasjonsutveksling ved bruk av pårørendenummeret må forbedres. Videre må det foreligge rutiner som sikrer at kompetansen i bruk av pårørendetelefonen vedlikeholdes, og at telefonoperatørene har kompetanse på stress- og sorgreaksjoner. Det er påpekt at politidistriktene ikke har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse på registrering av evakuerte og pårørende. Det er viktig med synlighet, i form av uniformering eller bruk av vester, for lett å kunne identifisere ledelse og andre funksjoner ved evakuerte- og pårørendesenteret. På denne bakgrunn vil Justis- og beredskapsdepartementet, i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet, POD og DSB, vurdere tiltak knyttet til de ovennevnte forbedringspunkter, samt øvrige relaterte forhold knyttet til disse. Sentralt vil blant annet være oppdatering og utbedring av planverk, og at identifiserte forbedringspunkter søkes innarbeidet som momenter i forbindelse med øvelser. Psykososial oppfølging Mennesker som rammes av kriser eller katastrofer vil ofte få endret sitt liv dramatisk. Nære familiemedlemmer eller venner kan ha omkommet. Personer som overlever kriser eller katastrofer kan sitte igjen med ekstreme inntrykk som må bearbeides. Samtidig vil personer ha ulike reaksjoner, både i den akutte fasen og på lang sikt. Det må derfor tas høyde for at pårørende og berørte kan ha behov for ulik hjelp og bistand. Det er viktig at samfunnet har et apparat til å kunne yte differensiert bistand, både i den akutte situasjonen men også over tid. Det vises til Den særskilte komités vedtak IV: «Stortinget ber regjeringen iverksette eventuelle nødvendige tiltak for å forbedre informasjonen til pårørende i en krisesituasjon». Det vises videre til Den særskilte komités vedtak V: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå erfaringene fra ordningen med fast kontakt for ofre og pårørende i forbindelse med en krise og vurdere om den skal utvides til å bli en generell ordning for kommunene». Regjeringen vil iverksette nødvendige tiltak for å forbedre informasjon til pårørende i en krisesituasjon, samt vurdere om ordningen med fast kontakt med ofre og pårørende i forbindelse med en krise bør utvides til å bli en generell ordning for kommunene slik Stortinget har anmodet om. Stortinget vil bli orientert på egnet måte. I samråd med de politiske partiene på Stortinget besluttet regjeringen å arrangere en nasjonal minneseremoni søndag 21. august 2011. Kulturdepartementet hadde hovedansvaret for denne seremonien. I tillegg er det gjennomført flere arrangementer på Utøya for både etterlatte, overlevende og pårørende. Arrangementene knyttet til Utøya ble planlagt og gjennomført under ledelse av DSB. Arrangementene for de etterlatte og pårørende ble gjennomført i godt samarbeid mellom aktører på tvers av sektorer og mellom det offentlige, frivillige og næringslivet. Ca. 500 personer deltok direkte i planleggingen og gjennomføringen. Foruten DSB og politiet, var ansatte fra helsesektoren, Sivilforsvaret, Røde Kors, Norsk Folkehjelp, Forsvaret, Redningsselskapet og Arbeiderpartiet involvert i dette arbeidet. Et stort antall personer fra lokale myndigheter, lokalt næringsliv og privatpersoner deltok også. Det ble senere
32 Meld. St. 29 2011–2012 Samfunnssikkerhet avholdt tilsvarende arrangement for dem som av ulike årsaker ikke hadde hatt anledning til å besøke Utøya. Om håndteringen i akuttfasen og tiden som fulgte Den psykososiale oppfølgingen av rammede og pårørende ble ivaretatt på en god måte, til tross for en vanskelig situasjon 22. juli og i de etterfølgende dagene. Tydelig ledelse og god innsats av innsatspersonell i de aktuelle kommunene bidro til dette. Sundvolden hotell stilte opp på en enestående måte. Gjestene ved Utvika camping, naboer, båteiere, campingplasseieren og andre frivillige gjorde en stor og uvurderlig innsats i den akutte fasen. Kommunene prioriterte i akuttfasen etablering og drift av kriseteam og telefonnummer for berørte, kontakt og oppfølging av direkte berørte personer og familier, herunder tilbud om fast kontaktperson med for berørte og gjennomføring av kollektive samlinger. Helsedirektoratet tok tidlig kontakt med landets fylkesmenn, for å forsikre seg om at det kommunale tilbudet var på plass. Direktoratet bisto hjelpeapparatet med veiledning og råd knyttet til den psykososiale oppfølgingen. Rådene besto blant annet i en sterk oppfordring til aktiv oppfølging, opprettelse av fast kontaktperson i kommunen, og lav terskel for kontakt med fastlege/annet helsepersonell. Det ble etablert et faglig ekspertutvalg med bred representasjon, blant annet fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og Senter for krisepsykologi, samt etablert et nasjonalt samordningsorgan for å koordinere helsetjenestens innsats i nær dialog med mange samfunnsaktører. Læringspunkter og videre oppfølging Selv om helsetjenesten og frivillige gjorde og gjør en solid innsats, er det likevel ingen tvil om at også helsetjenesten har behov for å lære av hendelsene 22. juli 2011. En hovedutfordring er å sikre god psykososial oppfølging av overlevende og pårørende etter større hendelser. Regjeringen vil vurdere tiltak for å bidra til at psykologisk førstehjelp og psykososial oppfølging får en tydeligere og mer fremtredende plass i beredskapsplaner og øvelser. Tiltak for å utvikle samarbeidet mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten om oppfølgingen vil vurderes, blant annet gjennom samarbeidsavtaler og gjensidig kunnskapsoverføring om langtidsoppfølging av berørte etter kriser og katastrofer. Støttegruppen for de rammede etter den 22. juli ble opprettet i Oslo den 21. august 2011. Gruppen arbeider for å fremme interessene til de rammede etter bombingen av regjeringskvartalet og skytingen på Utøya. Regjeringen har gjennom statsministeren og flere statsråder møtt Støttegruppen ved flere anledninger og er opptatt av å bistå Støttegruppen på en best mulig måte. Umiddelbart etter terrorangrepet ble Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gitt i oppdrag å formidle behovet for beredskap og bistand ut i etaten der familievernkontorene er forankret, i hele landet. Familievernkontorene er statlig og kirkelig eiet, arbeider etter Lov om Familievern, er 100 pst. statlig finansiert og tilbyr samtaleterapi, familieterapi, par-terapi og annen rådgivning, samt mekling. Kontorene har 50 års erfaring med familieproblemer, og har høyt utdannet personell kvalifisert i psykologi, psykoterapi og andre behandlingsformer. De tilbyr et gratis lavterskeltilbud og det trengs ikke henvisning fra lege. Kontorene hadde god paratberedskap for berørte i dagene rett etter katastrofen, og ble bedt om å prioritere personer og familier med post-traumatisk stress/ lidelser i tiden framover, idet slike lidelser ofte viser seg etter hvert og kan vare over tid. Voldsoffererstatningsloven ble endret etter terrorhandlingene den 22. juli 2011. Det ble foretatt en viss utvidelse av personkretsen etter voldsoffererstatningsloven § 1, slik at personer som har bistått ofre vil kunne få erstatning etter loven. Den øvre grensen ble hevet fra 40 G (grunnbeløpet i folketrygden) til 60 G, og det ble åpnet for at den øvre grensen kan fravikes i særlige tilfeller. Det ble også åpnet for at domstolene på visse vilkår kan avsi dom for selve oppreisningsbeløpet utmålt av voldsoffererstatningsmyndigheten. Endringene gjelder for alle voldsoffererstatningskrav etter straffbare handlinger begått etter 1. januar 2011. 3.4 Departementene og regjeringen Bombeangrepet var et angrep på hele den sentrale statsforvaltningen og alle dem som har sitt virke i den. Samtidig som Norge sto overfor det mest omfattende terrorangrepet i moderne historie var flere departementer selv rammet. 8 personer ble drept i angrepet på regjeringskvartalet, og i tillegg ble en rekke ansatte såret, flere av disse alvorlig. De fleste departementene kunne de første dagene etter angrepet 22. juli ikke operere fra sine ordinære lokaler, noe som utgjorde en utfordrende tilleggsdimensjon i krisehåndteringen etter angrepene på regjeringskvartalet og Utøya 22. juli.
Page 1 and 2: Meld. St. 29 (2011-2012) Melding ti
Page 4 and 5: 1 Sammendrag ......................
Page 6 and 7: Meld. St. 29 (2011 - 2012) Melding
Page 8 and 9: 2011-2012 Meld. St. 29 7 Samfunnssi
Page 10 and 11: 2011-2012 Meld. St. 29 9 Samfunnssi
Page 12 and 13: 2011-2012 Meld. St. 29 11 Samfunnss
Page 82 and 83:
2011-2012 Meld. St. 29 81 Samfunnss
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
2011-2012 Meld. St. 29 101 Samfunns
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
show all

Meld. St. 29 (2011–2012) - Finanstilsynet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?