DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

More documents

Recommendations

Info

30 LEDELSENS GJENNOMGANG STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 MARKED OG RAMMEBETINGELSER konsernstrategi forretningsområde produksjon og marked forretningsområde ny energi forretningsområde regionale selskaper konsernets styringssystem risikostyring og internkontroll Økonomi og finans bærekraftig verdiskaping Marked og rammebetingelser Utviklingen ideeuropeiskeenergimarkedene pregesavenstadig merambisiøs europeiskklima-ogenergipolitikk. dettesammenfallermed rekordhøyeolje, gass- og kullpriser.Utviklingen franasjonale til større regionalekraft-oggassmarkederfortsetter og bidrarogsåtil øktkonsolidering blantenergiselskapene. EU har gjennom de siste årene utviklet en helhetlig energi og klimapolitikk som må anses åvære førende også for den globale utviklingen. De sentrale elementene er: π Videreutvikling av det indre energimarkedet π Det europeiske kvotehandelssystemet π Støttesystemer for fornybar energi π En politikk for økt energieffektivisering π Utviklingen av en politikk for fangst og lagring av CO 2 Et sentralt spørsmål er også byrdefordeling mellom de enkelte europeiske landene når det gjelder forpliktende mål om fornybar energi og reduksjon iutslipp av klimagasser. Det sterkeste symbolet på EUs ambisjoner er målet om ”202020 i2020”. Dette omfatter et vedtak om ensidig åredusere klimagassutslipp med minst 20 %innen 2020 iforhold til 1990. Videre er det satt mål om åoppnå 20 %fornybar energi som andel av samlet energiforbruk i2020. Det siste av de tre målene er åredusere energiforbruket med 20 %i2020, sammenlignet med antatt forbruk uten effektiviseringstiltak. reduksjon iklimagassutslipp sammenlignet med 1990 innebærer. Iperioden 2005–2007 omfattet kvotemarkedet cirka halvparten av de samlede klimautslippene, og utslipp fra kraftsektoren utgjorde cirka 60 %avdette. Den andre perioden idet europeiske kvotemarkedet (2008–2012) faller sammen med Kyotoavtalen. Denne perioden innebærer strengere krav til reduksjoner,ogredusert tildeling av vederlagsfrie kvoter for kraftnæringen. Vedtaket om åredusere klimautslipp med 20 %bygger på EUlandenes Kyotoforpliktelse om en reduksjon på cirka 8%innen 2012. Kombinasjonen av det ambisiøse og bindende målet for 2020 og sterke politiske føringer iEUomåfortsette med kvotehandel som virkemiddel iklimapolitikken, gjør at det må anses som sikkert atdet europeiske kvotemarkedet vil fortsette frem mot 2020. Dette gir forutsigbarhet for nye investeringer ikraftsektoren, selv om det fremdeles er usikkerhet omkring det detaljerte innholdet iden tredje fasen ikvotemarkedet (2013–2020). Det er foreslått at vederlagsfrie kvoter ikraftsektoren skal forsvinne. Hensikten med etableringen av kvotemarkedet er ågidemarginale utslippene av CO 2 en markedspris, med direkte påvirkning på de 20 %reduksjon iklimagassutslipp CO 2 PRISER NORD POOL 2007 EURO/TONN 30 innen 2020 20 20 %bedre energieffektivitet 20 %fornybar energi 10 En ambisiøs klimapolitikk Det europeiske kvotemarkedet for utslippsretter av CO 2 er det viktigste virkemidlet for åoppnå det ambisiøse målet som 20 % 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt EUA 07 EUA 08 CER 08 Nov Des
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 LEDELSENS GJENNOMGANG MARKED OG RAMMEBETINGELSER konsernstrategi forretningsområde produksjon og marked forretningsområde ny energi forretningsområde regionale selskaper konsernets styringssystem risikostyring og internkontroll Økonomi og finans bærekraftig verdiskaping 31 europeiske kraftprisene. Utviklingen gjennom 2007 viser også en sterk kobling mellom prisforventningene på kraft og CO 2 fremover. Den totale omsetningen iEUs kvotemarked regnet ivolum økte med rundt 75 %fra 2006 til 2007. Andelen omsatt over børs var rundt 30 %, der den dominerende handelsplassen iEuropa er ECX iAmsterdam. Grunnet overskudd av tilgjengelige kvoter var CO 2 prisene som det fremgår av figuren svært lave i2007, med en markant prisøkning som følge av ny periode og strengere regler fra 2008. Isolert sett vil dette resultere ihøyere kraftpriser fra 2008. fra 2020 til 2030. Iperioden frem til da er det antatt at det må etableres ulike støttesystemer for åsikre utvikling og etablering av slike anlegg. INorge har spørsmålet om fangst og lagring av CO 2 iførste rekke vært knyttet til gasskraftverk. Kraftig vekstifornybarenergi EUs mål om at fornybar energi skal utgjøre 20 %avsamlet energibruk i2020 vil innebære kraftig vekst iårene fremover,med flere hundre milliarder euro inye investeringer. Andelen fornybar energi innen kraftsektoren, varme og kuldemarkedet samt transportsektoren var i2005 cirka 8%. CO 2 PRISER OG TYSKE KRAFTPRISER 2008 EURO/TONN 30 20 EURO/MWh 65 55 EUROPA 2007 STØTTESYSTEMER BASERT PÅ INNMATINGSTARIFFER STØTTESYSTEMER BASERT PÅ GRØNNE SERTIFIKATER ANDRE STØTTESYSTEMER 10 45 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 35 EUA 08 TYSK KRAFT ÅRSKONTRAKT 2008 Kvotetildelingen for perioden 2008–2012 antas åutgjøre igjennomsnitt 85–90 %avutslippene i2005. Kvoter til auksjon vil utgjøre 3–4 %avtotal kvotemengde, mens kvotereserven til nye bedrifter og virksomheter vil utgjøre rundt 6%.Vedtak om en strammere klimapolitikk etter 2012 er også av betydning for markedet nå, da det forventes at kvoter kan overføres fra fase to til en ny fase tre fra 2013. Det norske kvotehandelssystemet er tilknyttet det europeiske systemet og følger derfor ihovedsak EUs direktiver og retningslinjer. Etableringen av det europeiske kvotemarkedet har vært den viktigste økonomiske drivkraften for åfåigang FNgodkjente klimareduserende prosjekter globalt. Gjennom åskape etterspørsel etter kvoter fra den grønne utviklingsmekanismen blir tiltak som utvikling av bærekraftig vannkraft iIndia og prosjekter for energieffektivisering iKina gjennomført. Samtidig fører tilgang på betydelige volumer av kreditter fra land utenfor EU dempende på kvoteprisen iEuropa. Det foreligger idag en del begrensninger på bruk av slike kreditter (CER), som gjør at disse prises lavere enn de europeiske kvotene (EUA). For kvotehandel etter 2012 foreslår EU en rekke ytterligere begrensninger knyttet til bruk av importerte kvoter,ipåvente av resultatene fra de internasjonale klimaforhandlingene. Fangst og lagring av CO 2 forventes åkunne utgjøre et betydelig potensial for åredusere klimautslipp fra kraftsektoren, primært innen kullkraft. Dette er bakgrunnen for et omfattende arbeid for å klargjøre de teknologiske, kommersielle og juridiske forutsetningene for storskalautvikling og bruk av fangst og lagring av CO 2 iden europeiske kraftforsyningen. For atdenne teknologien skal kommersialiseres, må ekstrakostnadene for fangst og lagring oppveies av kvotekostnaden for CO 2 .Anslagene for når dette kan skje varierer Det finnes idag nesten 30 ulike støttesystemer for fornybar energi iEuropa. Storbritannia, Sverige, Belgia, Italia, Polen og Romania har systemer basert pågrønne sertifikater,mens de fleste andre land har en variant av innmatingstariffer. Tyskland og Spania har svært ambisiøse mål for ny fornybar energi og har gjennom høye støttesatser oppnådd betydelig vekst. Til sammen har de to landene idag cirka 70 %avall installert kapasitet av vindkraft iEuropa (EPIA, 2006). Tyskland har mer enn 90 %avall installert solkraft iEuropa (EWEA, 2006). IEUs første fornybarhetsdirektiv ble det etablert eget mål om at 21 %avkraftforbruket skulle komme fra fornybar energi i2010. Det ligger nå an til en andel på 19 %fornybar energi i2010. For ånåmålet i2020 kan produksjonen av fornybar elektrisitet måtte fordobles. Dette kan utløse behov for støttebeløp på 200–300 milliarder kroner per år. Det antas at vindkraft kan stå for så mye som halvparten av veksten, fordelt noenlunde likt mellom havbasert oglandbasert vindkraft. Bioenergi (masse, gass, drivstoff), vannkraft og havenergi er de tre andre sentrale teknologiområdene for vekst. Samtidig er usikkerheten betydelig
Page 1 and 2: 2006 ÅRSRAPPORT BÆREKRAFT- 2007
Page 3 and 4: Finansielle nøkkeltall justert **
Page 5 and 6: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 ÅRET SO
Page 7 and 8: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STATKRAF
Page 9 and 10: ∏ 120 π STATKRAFT ÅRSRAPPORT 20
Page 11 and 12: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STATKRAF
Page 13 and 14: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 KONSERNS
Page 15 and 16: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 SALTKRAF
Page 17 and 18: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 FJERNVAR
Page 19 and 20: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 VINDKRAF
Page 21 and 22: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 GASSKRAF
Page 23 and 24: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 VANNKRAF
Page 25 and 26: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STYRETS
Page 33: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STYRETS
Page 37 and 38: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 LEDELSEN
Page 61 and 62: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 REGNSKAP
Page 85 and 86:
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 REGNSKAP
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 BÆREKRA
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125:
statkraFt årsrapport 2007 selskaps
show all

DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?