DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

More documents

Recommendations

Info

32 LEDELSENS GJENNOMGANG STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 MARKED OG RAMMEBETINGELSER konsernstrategi forretningsområde produksjon og marked forretningsområde ny energi forretningsområde regionale selskaper konsernets styringssystem risikostyring og internkontroll Økonomi og finans bærekraftig verdiskaping rundt en rekke forhold knyttet til utvikling av ny fornybar energi idette omfanget, herunder videre teknologiutvikling,konsesjonsprosesser, nettilknytning, konkurranse med andre kraftinvesteringer, kostnadsutvikling blant leverandører med mer. PRODUKSJON AV FORNYBAR ENERGI IEUROPA TWh EdF STATKRAFT ENEL VATTENFALL VERBUND IBERDROLA/SPW E.ON FORTUM ENDESA EnBW NORSK HYDRO 2006 2005 0 10 20 30 40 50 Utviklingen i2007 viser høy vekst ivindkraft, med rundt 8000 MW ny vindkraft installert iEuropa. Dette gjør vindkraft til teknologien med størst vekst etter gasskraft. Dersom EU skal nå sine mål, kan dette innebære utbygging av mer enn 100 000 MW vind frem til 2020. De store energiselskapene posisjonerer seg nå for å håndtere denne veksten. Også utviklingen av havbasert vindkraft domineres av de store energiselskapene, blant annet på grunn av prosjektenes størrelse og omfang samt de teknologiske utfordringene. En rekke avdestørre energiselskapene har også offentliggjort omfattende investeringsplaner innen fornybar energi. Et indreeuropeiskenergimarked Utviklingen mot et liberalisert og ytterligere integrert europeisk kraftmarked fortsetter. Status per oktober 2006 var at 10 av 27 EUland regnes åhafullt liberaliserte kraftmarkeder,mens det i mange av de andre landene kun var åpne grossistmarkeder. På nasjonalt nivå kan det imidlertid synes som om konsolideringen blant aktørene går relativt sakte. Tyskland og Danmark skiller seg særlig ut når det gjelder antall produksjonsselskaper,med svært mange mindre selskaper. Iforhold til markedets størrelse ligger også antallet norske produksjonsselskaper høyt sammenlignet med andre europeiske land. TREDJE PAKKE EUkommisjonen offentliggjorde iseptember 2007 en rekke forslag for åforbedre det indre energimarkedet. Dette omtales gjerne som den tredje liberaliseringspakken for energi, fordi den bygger på de to tidligere lovgivningsrundene for et indre energimarked iEuropa, fra henholdsvis 1996 og 2003. De viktigste tiltakene som ble foreslått høsten 2007 var: π Et klarere skille mellom sentralnett og kraftprodusentene π Bedre koordinering mellom ulike lands systemoperatører π Bedre forutsetninger for investeringer iinfrastruktur,særlig mellom land π Økt innsyn idata for produksjon og utnyttelse av infrastruktur Dette er alle tiltak som vil bidra til et mer velfungerende indre energimarked, selv om styrken ideulike tiltakene ennå ikke er avklart. Det er knyttet spesiell interesse til spørsmålet om det bør etableres et eiermessig skille mellom rollene som sentralnettoperatør og kraftprodusent. Det er også tatt en rekke initiativ for åetablere regionale kraftmarkeder,pålik linje med det nordiske markedet. Dette arbeidet har blant annet resultert ietfelles grossistmarked for kraft som omfatter Frankrike, Belgia, Luxemburg og Nederland. Det forventes at Tyskland også vil bli en del av dette markedet iløpet av 2008. Arbeidet med åetablere et felles indre energimarked mellom EU og landene på Balkan (Albania, Kroatia, BosniaHerzegovina, Serbia, Montenegro, Makedonia og Kosovo) fortsetter. DE STØRSTE EUROPEISKE KRAFTPRODUSENTENE TWh 2006 UTVIKLING AV EUROPEISKE KRAFTPRISER 2007 EURO/MWh SSE (47) EDISON (52) EnBW (52) FORTUM (54) CEZ (69) ENDESA (124) IBERDROLA/SPW (125) STATKRAFT (46) EdF (617) 70 50 30 ENEL (131) ELECTRABEL (136) VATTENFALL (152) E.ON (196) RWE (190) 10 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug NEDERLAND FORWARD 2008 TYSKLAND FORWARD 2008 NORD POOL FORWARD 2008 Sep Okt Nov Des Årstall: 2007
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 LEDELSENS GJENNOMGANG MARKED OG RAMMEBETINGELSER konsernstrategi forretningsområde produksjon og marked forretningsområde ny energi forretningsområde regionale selskaper konsernets styringssystem risikostyring og internkontroll Økonomi og finans bærekraftig verdiskaping 33 GASSMARKEDET Det kontinentale europeiske gassmarkedet er preget av store aktører med langsiktige gasskontrakter til sine kunder. EUhar gjennom flere år hatt som mål ååpne gassmarkedet, men sterke motkrefter har vanskeliggjort markedsadgang for nye aktører. Utviklingen har imidlertid det siste året vært positiv,særlig iTyskland. Det er åpnet to nye omsetningssteder,ogsystemene for handel er forenklet både gjennom færre markedsområder og gjennom et enklere opplegg for transport. Også blant transmisjonsselskapene har det vært aktivitet med sikte på åetablere større enheter som vil gi enklere markedsadgang og økt aktivitet mellom markeder. Potensialet for økt bruk av gass iEuropa er hovedsakelig knyttet til vekst igasskraft. Kraftsektoren står foran store investeringer iårene som kommer etter hvert som gamle kraftverk fases ut. De siste års høye gasspriser som følge av oljeindekserte kontrakter har likevel lagt en demper på investeringsviljen inye gasskraftverk. Det er antatt at en overgang til gasspriser som istørre grad reflekterer tilbud og etterspørsel av gass, vil gjøre det mer attraktivt å investere igasskraft. Olje og kull har idag stor betydning for prisnivå og konkurranse mellom ulike teknologier idet europeiske kraftmarkedet. MODERATFORBRUKSVEKST Forbruket av elektrisk kraft har flatet ut iNorge. Kraftforbruket til alminnelig forsyning har siden 2000 vært relativt uforandret. I2007 var totalt forbruk iNorge 126 TWh. Kraftforbruket iEUhar økt med iunderkant av 1%per år isamme periode. Det er hovedsakelig kraft til alminnelig forbruk som har vokst, ikke kraft til industrien, selv om det er store variasjoner mellom enkeltland. I2006 var totalt kraftforbruk iEU27 rundt 2800 TWh. PRODUKSJON AV KRAFT,EU-27 2006 ANNET (4 %) VANNKRAFT (10 %) GASSKRAFT (20 %) Kilde: CERA VINDKRAFT (2 %) KULLKRAFT (34 %) KJERNEKRAFT (30 %) INDUSTRIENS ELEKTRISITETSFORBRUK INORGE TWh 52 48 44 40 90 92 94 96 98 Markedsplassene for kraft fortsetter åvokse. Spotomsetningen på Nord Pool var på 291 TWh i2007, som utgjør omtrent 75 % av det nordiske forbruket. Finansielt ble det omsatt 1060 TWh, som er en økning på mer enn 35 %sammenlignet med 2006. Oppgjørs og avregningstjenester knyttet til bilaterale kontrakter utgjorde itillegg 1309 TWh i2007. Spotomsetningen på den tyske kraftbørsen (EEX) økte med nær 40 %i2007, og var på 129 TWh. Den finansielle handelen vokste moderat, fra 1044 TWh til 1150 TWh. Det var også positiv utvikling ilikviditeten på den nederlandske (APX) og den østerrikske kraftbørsen (EXAA). NORSK HJEMFALL EFTAdomstolen avga en dom ijuni 2007 som fastslo at den norske modellen for hjemfall ikke eritråd med EØSregelverket. Regjeringen vedtok iaugust 2007 en provisorisk anordning,som medfører at mulighetene for privat eierskap til vannkraft innsnevres ytterligere, blant annet ved at det ikke lenger vil være adgang til ågivannkraftkonsesjoner til private eiere. Det vil heller ikke være adgang til åforlenge eksisterende private konsesjoner gjennom foregrepet hjemfall med tilbakesalg eller utleie til opprinnelig konsesjonær. Adgangen til åginye konsesjoner til private opphører, og det vil heller ikke være mulig åreetablere privat eiendomsrett til vannfall som har hjemfalt til det offentlige. Når konsederte kraftverk selges, vil dette gjelde for resterende konsesjonstid før hjemfall uavhengig av om kjøper er en offentlig eller privat aktør. Den provisoriske anordningen er av begrenset varighet og det antas at regjeringen vil fremlegge en sak om dette til Stortinget våren 2008. 00 02 04 06 For store deler av europeisk industri utgjør energikostnader en vesentlig del av de totale kostnadene. Prisnivået for kraft idet europeiske markedet har økt, blant annet som følge av etableringen av et europeisk kvotemarked for utslippsretter av CO 2 .Dette har ført til økt oppmerksomhet rundt europeisk industris globale konkurranseevne. Samtidig opplever mange næringer rekordhøye priser isine produktmarkeder. Industriens elektrisitetsforbruk i Norge har økt gjennom de 15 siste årene, og var i2006 cirka 49 TWh, som er 3TWh lavere enn i2005.
Page 1 and 2: 2006 ÅRSRAPPORT BÆREKRAFT- 2007
Page 3 and 4: Finansielle nøkkeltall justert **
Page 5 and 6: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 ÅRET SO
Page 7 and 8: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STATKRAF
Page 9 and 10: ∏ 120 π STATKRAFT ÅRSRAPPORT 20
Page 11 and 12: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STATKRAF
Page 13 and 14: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 KONSERNS
Page 15 and 16: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 SALTKRAF
Page 17 and 18: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 FJERNVAR
Page 19 and 20: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 VINDKRAF
Page 21 and 22: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 GASSKRAF
Page 23 and 24: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 VANNKRAF
Page 25 and 26: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 STYRETS
Page 35: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 LEDELSEN
Page 39 and 40: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 LEDELSEN
Page 61 and 62: STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 REGNSKAP
Page 87 and 88:
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 REGNSKAP
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007 BÆREKRA
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125:
statkraFt årsrapport 2007 selskaps
show all

DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?