DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft
DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft
DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
66<br />
REGNSKAP KONSERN<br />
resultatregnskap<br />
balanse<br />
kontantstrØmoppstilling<br />
egenkapital<br />
NOTER<br />
revisors beretning<br />
STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007<br />
02<br />
SKJØNNSMESSIGE<br />
VURDERINGER,<br />
ESTIMATER OG<br />
FORUTSETNINGER<br />
SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER<br />
Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har<br />
selskapets ledelse utøvd skjønn på de følgende områder der<br />
dette har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp som har blitt<br />
innregnet ikonsernets resultat og balanse:<br />
IKKE-FINANSIELLE <strong>ENERGI</strong>KONTRAKTER<br />
IAS 39 foreskriver a tikke-finansielle energikontrakter som faller<br />
innenfor begrepet ”netto finansielt oppgjør” skal behandles<br />
som om disse kontraktene var finansielle instrumenter. Dette<br />
vil typisk gjelde kontrakter om fysisk kjøp og salg av strøm og<br />
gass. Det er ikke klare grenser for når slike kontrakter skal<br />
anses for åvære gjort opp netto finansielt. Ledelsen har,<br />
basert påkriteriene iIAS 39, etter beste skjønn vurdert hvilke<br />
kontrakter som vil falle inn under definisjonen av finansielt<br />
instrument og hvilke kontrakter som faller utenfor, primært<br />
som følge av ”eget bruk”-unntaket. Kontrakter som defineres<br />
som finansielle instrumenter etter IAS 39 regnskapsføres til<br />
virkelig verdi ibalansen og med verdiendringer over resultatet,<br />
mens de som faller utenfor definisjonen regnskapsføres hovedsakelig<br />
ved levering.<br />
KONSESJONSKRAFTKONTRAKTER<br />
Regnskapsmessig behandling av konsesjonskraftkontrakter<br />
er uavklart, og det eksisterer ulike løsninger blant regnskapsprodusenter<br />
og revisorer. Inntil en løsning foreligger har<br />
<strong>Statkraft</strong> valgt åvidereføre sin behandling av slike kontrakter,<br />
det vil si regnskapsføring ved levering. Etavalternativene er<br />
åregnskapsføre konsesjonskraftkontrakter med finansielt<br />
oppgjør etter IAS 39. Dette vil innebære at disse kontraktene<br />
føres ibalansen til virkelig verdi og at endringer ivirkelig verdi<br />
føres over resultatet. Ved utgangen av 2007 utgjorde konsesjonskraftkontrakter<br />
med finansielt oppgjør et årlig volum på i<br />
størrelsesorden 500 GWh og gjennomsnittsprisen var 8,7 øre<br />
per kWh. Avtale om finansielt oppgjør gjelder for en begrenset<br />
periode, men iberegningen av virkelig verdi legges den underliggende<br />
konsesjonskraftkontraktens evige horisont til grunn.<br />
Med disse forutsetningene ville estimert virkelig verdi per<br />
31. desember 2007 vært negativ med omlag 4300 millioner<br />
kroner og endring ivirkelig verdi i2007 ville vært omlag -200<br />
millioner kroner.<br />
ESTIMATER OG FORUTSETNINGER<br />
De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og<br />
andre viktige kilder til usikkerhet iestimater på balansedagen,<br />
og som kan ha betydelig risiko for vesentlige endringer iregnskapsførte<br />
beløp ifremtidige regnskapsperioder er diskutert<br />
nedenfor.<br />
VIRKELIG VERDIAVFINANSIELLE INSTRUMENTER<br />
Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på<br />
forutsetninger som ikke erfullt u tobserverbare imarkedet. Dette<br />
gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter.<br />
Ledelsen har islike tilfeller basert sine vurderinger på den<br />
informasjon som er tilgjengelig imarkedet kombinert med bruk<br />
av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av<br />
slike kontrakter er beskrevet inote 31.<br />
VARIGEDRIFTSMIDLER<br />
Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og dette<br />
danner grunnlaget for årlige avskrivninger iresultatregnskapet.<br />
Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk<br />
og skjønnsmessige vurderinger og justeres dersom det oppstår<br />
endringer islike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved<br />
fastsettelse av avskrivningene, der vurdering av restverdi også<br />
er gjenstand for estimater.<br />
NEDSKRIVNINGER<br />
Det er betydelige investeringer ivarige driftsmidler,immaterielle<br />
eiendeler,tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet.<br />
Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger<br />
indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være<br />
endringer imarkedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser<br />
eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp<br />
må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer<br />
der prisbaner og produksjonsvolum er de viktigste<br />
faktorene.<br />
UTSATT SKATTEFORDEL<br />
Det er balanseført utsatte skattefordeler knyttet til negativ<br />
grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført<br />
der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til<br />
anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når<br />
negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er avhengig<br />
av forutsetninger om fremtidige inntekter, ogisærdeleshet<br />
avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen<br />
har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige<br />
kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer<br />
fremtidig grunnrenteinntekt.<br />
PENSJONER<br />
Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og<br />
estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 12 for<br />
en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til<br />
grunn. Inoten er det også vist hvor sensitive beregningene er<br />
iforhold til de viktigste forutsetningene.<br />
UTVIKLINGSKOSTNADER<br />
Når utviklingskostnader balanseføres er det fordi det er sannsynlighetsovervekt<br />
for at det medfører fremtidige økonomiske<br />
fordeler. Fastsettelsen av slike sannsynligheter innebærer bruk<br />
av estimater for fremtidige kontantstrømmer fra prosjekter og<br />
er isin natur beheftet med usikkerhet. Iberegningene legges<br />
til grunn tidligere resultater og erfaringer, egne og tredjeparts<br />
analyser samt øvrige metoder som anses hensiktsmessige.<br />
03<br />
VIKTIGE<br />
HENDELSER<br />
2007<br />
NYE GASSKRAFTVERK<br />
Tregasskraftverk som har vært under bygging siden 2005<br />
ble ferdigstilt ifjerde kvartal. Knapsack iTyskland er heleid av<br />
<strong>Statkraft</strong> og har en kapasitet på 800 MW. Herdecke iTyskland<br />
og Kårstø iNorge er eid 50 %av<strong>Statkraft</strong> og har en totalkapasitet<br />
på ca 400 MW hver. Den samlede utbyggingskostnaden<br />
for <strong>Statkraft</strong>s andeler er 5200 millioner kroner.<br />
BYTTEAVAKTIVA<br />
<strong>Statkraft</strong> AS og E.ON AG inngikk ioktober en intensjonsavtale<br />
om ålaE.ON AG overta <strong>Statkraft</strong>s eierandel iE.ON Sverige AB<br />
(44,6 %) ibytte mot aktiva innen fleksibel kraftproduksjon i<br />
Sverige, Tyskland og Storbritannia samt aksjer iE.ON AG. Den<br />
samlede verdien av byttehandelen er 4400 millioner euro. En<br />
endelig avtale ventes åbli undertegnet iløpet av første halvår<br />
og transaksjonen ventes gjennomført iandre eller tredje<br />
kvartal 2008.<br />
AVTALEROMKRAFTLEVERANSEOGSAMARBEID OM UTBYGGING<br />
AV FORNYBAR <strong>ENERGI</strong><br />
<strong>Statkraft</strong> og det svenske selskapet SCA inngikk iseptember en<br />
rekke avtaler om kraftleveranser og samarbeid om utbygging av<br />
vind- og vannkraft på SCAs eiendommer iSverige. <strong>Statkraft</strong> vil<br />
årlig levere 500 GWh kraft til SCAs svenske virksomhet innen<br />
skogindustri. Leveransene starter i2009 og avtalens varighet<br />
er ti år. Videre har SCA og <strong>Statkraft</strong> etablert etfelles selskap<br />
for utbygging av syv vindparker iVästernorrland og Jämtland i<br />
Sverige. Om anleggene blir bygget vil de årlig kunne produsere<br />
omlag 2,8 TWh og investeringskostnaden vil være cirka<br />
14 000 millioner kroner. Samarbeidet omfatter også utredning<br />
av forutsetningene for mulige vannkraftprosjekter med et<br />
potensial på 630 GWh.<br />
SMÅSKALA VANNKRAFT<br />
Pålsbu vannkraftverk, med en forventet årsproduksjon på<br />
22 GWh, ble åpnet ioktober. <strong>Statkraft</strong> har videre mottatt konsesjon<br />
på Kjensvatn vannkraftverk (75 GWh per år) iNordland.