01.08.2014 Views

DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

DU KAN KOMME LANGT MED REN ENERGI - Statkraft

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

66<br />

REGNSKAP KONSERN<br />

resultatregnskap<br />

balanse<br />

kontantstrØmoppstilling<br />

egenkapital<br />

NOTER<br />

revisors beretning<br />

STATKRAFT ÅRSRAPPORT 2007<br />

02<br />

SKJØNNSMESSIGE<br />

VURDERINGER,<br />

ESTIMATER OG<br />

FORUTSETNINGER<br />

SKJØNNSMESSIGE VURDERINGER<br />

Ved anvendelse av konsernets regnskapsprinsipper har<br />

selskapets ledelse utøvd skjønn på de følgende områder der<br />

dette har hatt vesentlig betydning for hvilke beløp som har blitt<br />

innregnet ikonsernets resultat og balanse:<br />

IKKE-FINANSIELLE <strong>ENERGI</strong>KONTRAKTER<br />

IAS 39 foreskriver a tikke-finansielle energikontrakter som faller<br />

innenfor begrepet ”netto finansielt oppgjør” skal behandles<br />

som om disse kontraktene var finansielle instrumenter. Dette<br />

vil typisk gjelde kontrakter om fysisk kjøp og salg av strøm og<br />

gass. Det er ikke klare grenser for når slike kontrakter skal<br />

anses for åvære gjort opp netto finansielt. Ledelsen har,<br />

basert påkriteriene iIAS 39, etter beste skjønn vurdert hvilke<br />

kontrakter som vil falle inn under definisjonen av finansielt<br />

instrument og hvilke kontrakter som faller utenfor, primært<br />

som følge av ”eget bruk”-unntaket. Kontrakter som defineres<br />

som finansielle instrumenter etter IAS 39 regnskapsføres til<br />

virkelig verdi ibalansen og med verdiendringer over resultatet,<br />

mens de som faller utenfor definisjonen regnskapsføres hovedsakelig<br />

ved levering.<br />

KONSESJONSKRAFTKONTRAKTER<br />

Regnskapsmessig behandling av konsesjonskraftkontrakter<br />

er uavklart, og det eksisterer ulike løsninger blant regnskapsprodusenter<br />

og revisorer. Inntil en løsning foreligger har<br />

<strong>Statkraft</strong> valgt åvidereføre sin behandling av slike kontrakter,<br />

det vil si regnskapsføring ved levering. Etavalternativene er<br />

åregnskapsføre konsesjonskraftkontrakter med finansielt<br />

oppgjør etter IAS 39. Dette vil innebære at disse kontraktene<br />

føres ibalansen til virkelig verdi og at endringer ivirkelig verdi<br />

føres over resultatet. Ved utgangen av 2007 utgjorde konsesjonskraftkontrakter<br />

med finansielt oppgjør et årlig volum på i<br />

størrelsesorden 500 GWh og gjennomsnittsprisen var 8,7 øre<br />

per kWh. Avtale om finansielt oppgjør gjelder for en begrenset<br />

periode, men iberegningen av virkelig verdi legges den underliggende<br />

konsesjonskraftkontraktens evige horisont til grunn.<br />

Med disse forutsetningene ville estimert virkelig verdi per<br />

31. desember 2007 vært negativ med omlag 4300 millioner<br />

kroner og endring ivirkelig verdi i2007 ville vært omlag -200<br />

millioner kroner.<br />

ESTIMATER OG FORUTSETNINGER<br />

De viktigste antagelser vedrørende fremtidige hendelser og<br />

andre viktige kilder til usikkerhet iestimater på balansedagen,<br />

og som kan ha betydelig risiko for vesentlige endringer iregnskapsførte<br />

beløp ifremtidige regnskapsperioder er diskutert<br />

nedenfor.<br />

VIRKELIG VERDIAVFINANSIELLE INSTRUMENTER<br />

Virkelig verdi av energikontrakter er til dels beregnet basert på<br />

forutsetninger som ikke erfullt u tobserverbare imarkedet. Dette<br />

gjelder særlig ved verdsettelse av langsiktige kraftkontrakter.<br />

Ledelsen har islike tilfeller basert sine vurderinger på den<br />

informasjon som er tilgjengelig imarkedet kombinert med bruk<br />

av beste skjønn. Nærmere forutsetninger ved verdsettelse av<br />

slike kontrakter er beskrevet inote 31.<br />

VARIGEDRIFTSMIDLER<br />

Varige driftsmidler avskrives over forventet brukstid, og dette<br />

danner grunnlaget for årlige avskrivninger iresultatregnskapet.<br />

Forventet levetid estimeres på bakgrunn av erfaring, historikk<br />

og skjønnsmessige vurderinger og justeres dersom det oppstår<br />

endringer islike estimater. Det tas hensyn til restverdi ved<br />

fastsettelse av avskrivningene, der vurdering av restverdi også<br />

er gjenstand for estimater.<br />

NEDSKRIVNINGER<br />

Det er betydelige investeringer ivarige driftsmidler,immaterielle<br />

eiendeler,tilknyttede selskaper og felles kontrollert virksomhet.<br />

Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger<br />

indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være<br />

endringer imarkedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser<br />

eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinnbart beløp<br />

må det gjøres en rekke estimater vedrørende fremtidige kontantstrømmer<br />

der prisbaner og produksjonsvolum er de viktigste<br />

faktorene.<br />

UTSATT SKATTEFORDEL<br />

Det er balanseført utsatte skattefordeler knyttet til negativ<br />

grunnrenteinntekt til fremføring. Utsatt skattefordel er balanseført<br />

der det forventes at negativ grunnrenteinntekt kommer til<br />

anvendelse innenfor en tidshorisont på ti år. Tidspunkt for når<br />

negativ grunnrenteinntekt kan komme til fremføring er avhengig<br />

av forutsetninger om fremtidige inntekter, ogisærdeleshet<br />

avhengig av forventninger til fremtidige kraftpriser. Ledelsen<br />

har anvendt sitt beste skjønn ved vurderinger knyttet til fremtidige<br />

kraftpriser og øvrige forutsetninger som bestemmer<br />

fremtidig grunnrenteinntekt.<br />

PENSJONER<br />

Beregning av pensjonsforpliktelse innebærer bruk av skjønn og<br />

estimater på en rekke parametre. Det henvises til note 12 for<br />

en nærmere beskrivelse av hvilke forutsetninger som er lagt til<br />

grunn. Inoten er det også vist hvor sensitive beregningene er<br />

iforhold til de viktigste forutsetningene.<br />

UTVIKLINGSKOSTNADER<br />

Når utviklingskostnader balanseføres er det fordi det er sannsynlighetsovervekt<br />

for at det medfører fremtidige økonomiske<br />

fordeler. Fastsettelsen av slike sannsynligheter innebærer bruk<br />

av estimater for fremtidige kontantstrømmer fra prosjekter og<br />

er isin natur beheftet med usikkerhet. Iberegningene legges<br />

til grunn tidligere resultater og erfaringer, egne og tredjeparts<br />

analyser samt øvrige metoder som anses hensiktsmessige.<br />

03<br />

VIKTIGE<br />

HENDELSER<br />

2007<br />

NYE GASSKRAFTVERK<br />

Tregasskraftverk som har vært under bygging siden 2005<br />

ble ferdigstilt ifjerde kvartal. Knapsack iTyskland er heleid av<br />

<strong>Statkraft</strong> og har en kapasitet på 800 MW. Herdecke iTyskland<br />

og Kårstø iNorge er eid 50 %av<strong>Statkraft</strong> og har en totalkapasitet<br />

på ca 400 MW hver. Den samlede utbyggingskostnaden<br />

for <strong>Statkraft</strong>s andeler er 5200 millioner kroner.<br />

BYTTEAVAKTIVA<br />

<strong>Statkraft</strong> AS og E.ON AG inngikk ioktober en intensjonsavtale<br />

om ålaE.ON AG overta <strong>Statkraft</strong>s eierandel iE.ON Sverige AB<br />

(44,6 %) ibytte mot aktiva innen fleksibel kraftproduksjon i<br />

Sverige, Tyskland og Storbritannia samt aksjer iE.ON AG. Den<br />

samlede verdien av byttehandelen er 4400 millioner euro. En<br />

endelig avtale ventes åbli undertegnet iløpet av første halvår<br />

og transaksjonen ventes gjennomført iandre eller tredje<br />

kvartal 2008.<br />

AVTALEROMKRAFTLEVERANSEOGSAMARBEID OM UTBYGGING<br />

AV FORNYBAR <strong>ENERGI</strong><br />

<strong>Statkraft</strong> og det svenske selskapet SCA inngikk iseptember en<br />

rekke avtaler om kraftleveranser og samarbeid om utbygging av<br />

vind- og vannkraft på SCAs eiendommer iSverige. <strong>Statkraft</strong> vil<br />

årlig levere 500 GWh kraft til SCAs svenske virksomhet innen<br />

skogindustri. Leveransene starter i2009 og avtalens varighet<br />

er ti år. Videre har SCA og <strong>Statkraft</strong> etablert etfelles selskap<br />

for utbygging av syv vindparker iVästernorrland og Jämtland i<br />

Sverige. Om anleggene blir bygget vil de årlig kunne produsere<br />

omlag 2,8 TWh og investeringskostnaden vil være cirka<br />

14 000 millioner kroner. Samarbeidet omfatter også utredning<br />

av forutsetningene for mulige vannkraftprosjekter med et<br />

potensial på 630 GWh.<br />

SMÅSKALA VANNKRAFT<br />

Pålsbu vannkraftverk, med en forventet årsproduksjon på<br />

22 GWh, ble åpnet ioktober. <strong>Statkraft</strong> har videre mottatt konsesjon<br />

på Kjensvatn vannkraftverk (75 GWh per år) iNordland.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!