Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

More documents

Recommendations

Info

FAktuelle forbundssaker Beregning av ferielønn Ja, da er det juni og ferielønn igjen og for å foregripe eventuelle spørsmål i forbindelse med dette har forbundet tatt kontakt med lønningskontorene i NSB, CargoNet og Flytoget. Det blir der opplyst at beregning av ferielønnen (juni lønn) er foretatt på samme måte som for i fjor altså på følgende måte: Feriepengegrunnlaget er opptjent lønn for 2005. Feriepenger for 2006 utgjør 12% av denne summen og ferielønnen blir beregnet for alle 5 ferieuker (25 feriedager) i juni måned. Det utbetales ordinær månedslønn (grunnlønn) under ferieavviklingen uavhengig av når en avvikler denne. Beregningen av juni lønn blir derfor slik for ansatte i 100 % stilling: Feriepenger utgjør 12 % av opptjent lønn i år 2005 + ordinær månedslønn – lønn for 25 feriedager = utbetalt ferielønn i juni. For arbeidstakere over 60 år benyttes samme beregningsmodellen men for disse utgjør feriepengene 14,3 % av feriegrunnlaget og antall feriedager som blir trukket er 30. Grunnlønnen utbetales uten forskuddsskatt mens opptjente tillegg blir beskattet på vanlig måte. Beregning av pensjon Fra tid til annen dukker det opp spørsmål om hvordan pensjonen for de som går av med vanlig alderspensjon blir beregnet. Dette er selvfølgelig forståelig siden en forholdsmessig stor del av en lokomotivførers lønn består av faste og variable tillegg. Pensjonsfastsettingen blir foretatt av Statens Pensjonskasse på bakgrunn av de opplysninger (data) som blir innrapportert fra arbeidsgiver. Dette blir gjort på følgende måte: Etter at vedkommende lokomotivfører har søkt om å gå av med alderspensjon får SPK oversendt vedkommendes pensjonsgrunnlag som består av grunnlønn og faste tilegg på dette tidspunkt, samt variable tillegg utbetalt året før (begrenset oppad til kr. 56.800,-). Ut i fra disse opplysningene foretar SPK beregning av pensjonens størrelse. I etterkant (ca. 2 mnd. etter faktisk pensjoneringsdato) vil arbeidsgiver foreta en ny innrapportering til SPK som inneholder faktisk grunnlønn og faste tillegg samt variable tillegg for inneværende år på sluttidspunktet. SPK foretar så en beregning på dette nye grunnlaget i forhold til første beregning tillagt G-regulering og vil dersom det er vesentlig særlig avvik i positiv betydning etterregulere pensjonen. Når det gjelder beregning i forhold til AFP svarer SPK slik: I saker som går på uttak av særalderspensjon via 85 års regelen (fra 62 år) anbefaler vi som regel at de søker både alderspensjon og AFP. Grunnen til dette er at man KAN komme bedre ut ytelsesmessig fra AFP ordningen. Hvordan dette kan skje: Alderspensjon fra 62 år utbetales kun via SPK ordningen og beregnes som pensjonsgrunnlag (sluttlønn + tillegg i 100 % stilling) * snitt deltidsprosent * tjenestetid/30. AFP fra 62 beregnes som den alderspensjon man ville fått fra folketrygden dersom man står til 67 år + AFP tillegg 20 400 kroner. Personer med mindre enn f. eks 25 års medlemskap får avkortet sin Alderspensjon, noe som kan resultere i at AFP gir en høyere ytelse. I tillegg kan det være opptjent inntekt i folketrygden som ikke er pensjonsgivende i SPK, som kan gi en bedre beregning i AFP enn i alderspensjonen.. Dette er med andre ord basert på den enkeltes opptjening i yrkeslivet og i SPK medlemskapet. Det skal også samtidig sies at reglene for inntekt ved siden av pensjonen er svært forskjellig i hhv alder og AFP. AFP er begrenset opp til 15 000 kroner, mens man kan ha inntekt ved siden av ved alderspensjon uten begrensning dersom dette stammer fra privat sektor eller pensjonistavlønning ved arbeid i staten. Differansepensjon Forbundet er blitt gjort klar over at det eksisterer en ordning i SPK som er knyttet opp til uførepensjonen og som i hovedsak er ment å dekke nedgang i lønn mellom opprinnelig og evtuell ny stilling for en som på grunn av sykdom må settes til arbeide som ikke innehar sikkerhetstjeneste. Dette spørsmålet er tatt opp med SPK og vi har fått bekreftet følgende: «Det stemmer at det finnes en ordning i SPK som dekker nedgang i lønn ved sykdom/skade. Denne uførhetskompensasjonsordningen tilsier at man står i samme stillingsprosent før og etter sykdommen/skaden, men enten reduserer arbeidsinntekten eller går over til lavere lønnet stilling. Det må på lik linje med vanlige uførepensjoner, søkes via egenerklæring og legeerklæring, samt at arbeidsgiver må sende inn et pensjonsmeldingsskjema til SPK. Arbeidsinntekten i forhold til ordningen over gjelder den inntekt som er pensjonsgivende i SPK, det vil si hovedlønn + faste/variable pensjonsgivende inntekt knyttet til stillingen Hvis søknaden innvilges beregnes en uføregrad basert på pensjonsgrunnlag før og etter nedgangen i lønn. I praksis betyr dette at 66 % av nedgangen dekkes inn via kompensasjonsordningen i SPK. Alle søknader går gjennom individuell saksbehandling, men sakene skulle være kurante dersom det påvises at dårlig helse er grunnlaget for nedgangen i lønn. Men, det gjøres altså vedtak for hver enkelt sak.» Uravstemning Overenskomstforhandlingene er avsluttet i samtlige NAVO selskap hvor NLF har medlemmer og resultatet er sendt ut til uravstemning. Fullstendig orientering om oppgjørene finner du på forbundets nettside (www.lokmann.no). I tillegg er det sendt ut informasjonsmateriell til uravstemningen med oppnådd resultat og forbundsstyrets anbefaling til hver enkelt. Bruk stemmeretten din. 2 LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006
VNytt fra Vernekoordinator STEIN-ERIK OLSEN BORGARTING LAGMANNSRETT HAR DØMT Lokføreren med hørselsskade – fikk rettens medhold! NSB som hadde anket yrkesskadesaken inn for lagmannsretten måtte bite i det sure eplet. I dommen blir det grundig beskrevet hvordan hans yrkeskarriere har fortonet seg, helt fra 1955 i jobb på et bilverksted og ansettelse i NSB fra 1962 som fyrbøterassistent, fyrbøter og lokfører. Dommen nevner spesielt tjenesten på damplokomotiv, Di-3, Di-2 og Skd 220, og hvilke krav, holdninger og kunnskap som var gjeldende til støy på arbeidsplassen. Et begrep som blir benyttet er «læren om yrkesrisiko» – som dreier seg om hvem som skal bære ansvaret for de risikofaktorene som gjelder i et arbeidsforhold. I dette tilfelle altså hørselsskaderisikoen. Dommen er klinkende klar på at lokføreren ikke kan bære denne risikoen sjøl, fordi det var typisk og ordinært at lokføreryrket innebar risiko for hørselsskade. Dommen påpeker det paradoksale i at det i NSB på denne tida var akseptert at støynivået lå mellom 80 – 90 db og at lokførere ikke hadde anledning til å benytte hørselsvern av sikkerhetshensyn. Altså hadde lokføreren ingen forutsetninger for å kunne ta nødvendige forholdsregler for å unngå hørselsskade. Han fikk konstatert hørselssvekkelse i løpet av 1970-årene, som gradvis forverret seg ut over 1980-årene. Å søke dispensasjon fra hørselskravene i sikkerhetstjeneste ble nødvendig i 1995, før han i 2002 ble innvilget 100% uførepensjon. Det som er spesielt interessant ved denne saken er spørsmålet om foreldelse – altså forholdet til tida som er gått fra hørselsskaden ble konstatert til den fikk betydning for ansettelsesforhold og inntekt. Og om hvorvidt hans arbeid på bilverkstedet før han begynte i NSB har vært årsak til hørselsskaden. Saken kunne vært avgjort uten å gå rettens vei. Men NSB aksepterte ikke å betale lokførerens erstatningskrav, verken i direkte forhandlinger eller i forliksforhandlinger. Dermed ble det en sak for domsstolene. Her er domsslutningene og partenes påstander i saken: Tingretten avsa dom 19. mars 2005 og kom til at kravet om mènerstatning var foreldet, men ga ellers lokføreren medhold slik: • NSB AS v/styrets leder er erstatningsansvarlig for økonomisk tap lokføreren er påført som følge av yrkesbetinget hørselsskade. • Saksomkostninger tilkjennes ikke. NSB aksepterte ikke dette og anket saken med påstand om at: • NSB AS frifinnes og tilkjennegis saksomkostninger for tingretten og lagmannsretten. Lokføreren la ned slik påstand: • Oslo tingretts dom, domslutningens pkt 1, stadfestes. • NSB AS dømmes til å betale omkostninger for tingretten og lagmannsretten. Lagmannsretten avga følgende domsslutning mai 2006: • Tingrettens dom, domslutning pkt 1, stadfestes. • NSB AS betaler innen to uker fra forkynnelsen av denne dom saksomkostninger til Lokføreren med 90.154 – kroner for tingretten og 86.990 – kroner for lagmannsretten. Vi håper dommen blir stående. Viser ellers til leserinnlegg fra konsernoverlegen lenger bak i <strong>bladet</strong>. Bilde eller tegning kommer i 2. korr. LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006 3
Page 1 and 2: Gods fra vei til jernbane Side 1 P
Page 3: ORGAN FOR NORSK LOKOMOTIVMANNSFORBU
Page 7 and 8: Stopp for etternølerne Av Øystein
Page 9 and 10: sjonale jernbanenettet, både skinn
Page 11 and 12: vis brukes som et slags pressmiddel
Page 13 and 14: Tro kan flytte fjell! I alle fall o
Page 15 and 16: Rullestol til Hokksund Ikke visste
Page 17 and 18: es: [senån]. Xenon, (gresk.: Den F
Page 19 and 20: Boye Ullmann, holdt 1. mai talen i
Page 21 and 22: Meling understreker at ingen i Mant
Page 23 and 24: Historisk lys HISTORIKER HARALD BER
Page 25 and 26: LOKOMOTIVMANDS TIDENDE NR. 5-2006 2
Page 27 and 28: ingsvedtak eller ordrer fra mine ov
Page 29 and 30: Postkort fra gamle dager Denne gang
Page 31 and 32: Hvor er dette? Forrige nr. A Ådals

Les hele bladet i pdf-format - Norsk Lokomotivmannsforbund

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?